Aoun ba Vatikanet om støtte mens Israel–Libanon-avtalen står fast

President Joseph Aoun brukte møtet med pave Leo XIV i Vatikanet 20. august til å be om sterkere internasjonal støtte til Libanon. Samtalene fant sted mens volden fortsatte langs landets sørlige grense, og den USA-støttede rammeavtalen med Israel fra 26. juni fortsatt var vanskelig å gjennomføre.

Vatikanet sa at det ønsket avtalen velkommen, men uttrykte samtidig «alvorlig bekymring» for problemene som forsinker iverksettelsen. Den hellige stol støttet arbeidet med å få avtalen gjennomført.

Dette ba Aoun Vatikanet om

Ifølge det libanesiske presidentembetet ba Aoun paven fortsette å støtte Libanons krav i internasjonale fora. Kravene omfattet:

• umiddelbar stans i angrep mot landsbyer, infrastruktur og sivile i Sør-Libanon;
• israelsk tilbaketrekning fra områder Israel holder i libanesisk territorium;
• gjennomføring av rammeavtalen fra 26. juni; og
• anerkjennelse av at den libanesiske staten alene skal ha myndighet over beslutninger om krig og fred.

Møtet hadde dermed et tydelig diplomatisk formål. Aoun søkte støtte til å legge press på Israel, samtidig som han forsøkte å styrke den libanesiske statens krav på kontroll over sikkerhetspolitikken.

Hva avtalen innebærer

Rammeavtalen som Libanon, Israel og USA inngikk 26. juni, er ikke en fullstendig løsning på alle uenighetene. Den beskriver i stedet en trinnvis sikkerhetsordning. Ifølge omtalen av avtalen skal Hizbollah gradvis avvæpnes, den libanesiske hæren utplasseres i sørlige områder, og israelske styrker trekkes tilbake i etapper.

Gjennomføringen skal også skje med kontroll og verifikasjon. Tidligere rapportering har omtalt innledende «pilotsoner» der den libanesiske hæren skulle overta sikkerhetsansvaret. Israelske styrker skulle deretter omdisponeres når de avtalte sikkerhetsforholdene var bekreftet.

Nettopp denne rekkefølgen er blitt et hovedstridspunkt. Hizbollah-leder Naim Qassem avviste den USA-formidlede avtalen og sa at gruppen ville fortsette den væpnede motstanden. Israel har på sin side fortsatt å holde styrker i en erklært sikkerhetssone, fremfor å fullføre en tilbaketrekning.

Vatikanets rolle: diplomatisk støtte, ikke håndheving

Etter audiensen med Leo XIV møtte Aoun kardinal Pietro Parolin, Vatikanets statssekretær. Erkebiskop Paul Richard Gallagher, som har ansvar for Den hellige stols forhold til stater og internasjonale organisasjoner, deltok også.

Vatikanet opplyste at samtalene handlet om rammeavtalen, stabilisering av Libanons sørlige grense og arbeidet for en rettferdig og varig fred.

Det ble imidlertid ikke kunngjort noen ny mekanisme for håndheving, militær innsats eller formell meklingsordning. Vatikanets budskap var diplomatisk: støtte til gjennomføring, kombinert med en offentlig advarsel om at avtalen møter alvorlige vanskeligheter.

Libanons president skal også ha overrakt paven relikvier knyttet til den saligkårede patriarken Elias Hoayek. Opplysningen er omtalt i enkelte rapporter, men fremgår ikke av Vatikanets offisielle referat. Den bør derfor behandles som en symbolsk gest som ikke er bekreftet av Den hellige stol.

Hvorfor møtet hastet

Aouns appell kom samtidig som rapporter viste en markant økning i den militære aktiviteten. UNIFIL – FNs fredsbevarende styrke i Libanon – registrerte i gjennomsnitt 137 prosjektiler per dag mellom 5. og 16. august. På én lørdag ble det registrert 208 prosjektiler, og påfølgende søndag 185.

UNIFIL rapporterte også om mer enn 1 700 krenkelser av libanesisk luftrom mellom 21. juni og 11. august. I samme periode registrerte styrken over 100 luftangrep og mer enn 1 800 prosjektiler avfyrt av det israelske militæret.

Libanons statlige medier meldte separat at israelske angrep mot Ansar og Deir al-Zahrani hadde drept minst 11 personer, blant dem tre barn og to kvinner. President Aoun sa at angrepene ga et tydelig bilde av hvor vanskelig forhandlingsprosessen og gjennomføringen av avtalen er.

Tallene beskriver bakteppet for diplomatiet, men viser ikke at Vatikanet har direkte makt til å tvinge partene til å følge avtalen. De forklarer likevel hvorfor Beirut søker bredere internasjonal støtte mens den avtalte sikkerhetsprosessen står fast.

Neste steg i Roma

Aouns besøk i Roma skulle også omfatte møter med Italias president Sergio Mattarella og statsminister Giorgia Meloni. På agendaen sto blant annet fremtiden for de internasjonale styrkene i Sør-Libanon.

Et fransk-italiensk initiativ går ut på å opprette en multinasjonal ordning som kan erstatte eller ta over etter UNIFIL når styrkens mandat nærmer seg utløpet. Samtalene kan derfor få betydning for hvordan fremtidig overvåking og verifikasjon av en Israel–Libanon-avtale skal organiseres.

Den umiddelbare utfordringen er likevel den samme: Rammeavtalen er avhengig av trinn som Israel, Libanon og Hizbollah ikke er enige om. Så lenge partene står fast på hver sin side, fortsetter volden i sør – og Vatikanets støtte forblir først og fremst diplomatisk.