LandSpaces Zhuque-3 Y-2 gjennomførte den viktigste delen av oppdraget 19. august 2026: Etter at rakettens andre trinn hadde sendt Honghu-03-satellitten mot planlagt bane, vendte det 66,1 meter høye første trinnet tilbake til et landingsområde i Minqin fylke i Gansu-provinsen. Der landet det vertikalt på utfellbare landingsbein.
1
7
10
Dermed gjennomførte Kina sin første vellykkede, kontrollerte landing på land av et første trinn i orbital klasse ved hjelp av landingsbein.
19
21 Det er en viktig presisering. Den tidligere milepælen med Long March-10B benyttet en fangstplattform til havs og et nett – ikke en konvensjonell landing på bein.
Det finnes samtidig en vesentlig forbehold. Ifølge én rapport antente resterende drivstoff etter landingen, slik at området rundt landingsutstyret ble skadet og raketttrinnet kollapset.
4 Y-2 demonstrerte derfor at raketten kunne returnere kontrollert og treffe bakken, men beviste ikke i seg selv at trinnet var klart for umiddelbar gjenbruk.
Hvorfor landingen er viktig
Et gjenbrukbart raketttrinn må gjøre langt mer enn å overleve oppstigningen. Etter separasjonen må det orientere seg, håndtere tilbakeferden gjennom atmosfæren, styre mot et landingsområde, starte motorene på nytt for å bremse, felle ut landingsutstyret og sette seg ned med tilstrekkelig presisjon og strukturell sikkerhetsmargin.
Zhuque-3 Y-2 gjennomførte hele denne sekvensen som del av en orbital oppskyting – ikke som et kort «hopp» eller en test der raketten hentes med fallskjerm. Designet kombinerer flytende oksygen og metan som drivstoff, en konstruksjon i rustfritt stål, autonom styring og vertikale landingsbein.
5
7
23
Flygingen validerer dermed den grunnleggende arkitekturen i praksis. Den sier derimot foreløpig lite om økonomien i gjenbruk. LandSpace må nå vise at trinnet kan inspiseres, eventuelt repareres, flys på nytt og håndteres med en kommersielt interessant frekvens.
Fra Y-1-fiasko til Y-2-landing
Zhuque-3s første flyging i desember 2025 sendte det andre trinnet vellykket i bane. Første trinn mislyktes imidlertid under den siste delen av returen, etter en unormal forbrenningshendelse da motorene skulle tennes for landingen.
31
32
35
Y-2 var derfor ikke bare en ny demonstrasjon av den samme raketten. Oppdraget skulle løse akkurat den delen som tidligere hadde sviktet: den siste nedbremsingen og landingen. Omtaler av endringene beskriver blant annet færre motorer i landingsmanøveren, en funksjon som beregner forventet nedslagspunkt i det autonome sikkerhetssystemet, justerte prosedyrer for returen og forbedringer for å tåle oppvarmingen og belastningene under tilbakeferden.
33
34
43
Den vellykkede landingen viser at endringene ga et langt bedre resultat under forholdene i en orbital flyging. Én vellykket flyging er likevel ikke nok til å fastslå hvilken enkeltendring som var avgjørende, eller hvor pålitelig systemet vil være over flere oppdrag.
Satellittleveranse og landing på samme oppdrag
En annen grunn til at Y-2 er viktig, er kombinasjonen av mål. Zhuque-3 Y-2 plasserte Honghu-03-internettsatellitten i planlagt bane samtidig som første trinn forsøkte å lande.
7
10
Det er mer kommersielt relevant enn å hente tilbake en rakett på et oppdrag uten nyttelast. For selskaper som bygger satellittkonstellasjoner, avhenger verdien av gjenbruk av om en leverandør kan sende satellitter i bane, beholde nok ytelse til å returnere første trinn og gjenta prosessen ofte. Y-2 demonstrerte denne kombinerte oppdragsprofilen, men ikke en tjeneste med høy kapasitet eller hyppige oppskytinger.
Forskjellen fra Long March-10B
Kina hadde allerede 10. juli 2026 gjennomført en retur av et første trinn i orbital klasse. Da vendte Long March-10B tilbake til en plattform til havs og ble fanget av et nett.
17
18
24
De to milepælene bygger på ulike systemer:
| Oppdrag |
Hva raketten måtte gjøre |
Hva landingssystemet bidro med |
| Long March-10B |
Styre mot et bestemt område til havs og gå kontrollert ned. |
En sjøplattform og et nett fanget trinnet. Plattformen var dermed en aktiv del av den siste delen av returen. 18 27 |
| Zhuque-3 Y-2 |
Gjennomføre motorisert nedbremsing, posisjonskontroll, utfelling av landingsbein og stabil landing på bakken. |
Minqin-anlegget leverte landingsplassen, mens rakettens egne bein sto for selve nedslaget. 3 10 21 |
Long March-10B var dermed Kinas første rapporterte kontrollerte retur av et raketttrinn i orbital klasse totalt sett. Zhuque-3 Y-2 var den første vellykkede kontrollerte returen til land ved hjelp av utfellbare landingsbein.
18
19
21
Forskjellen er ikke bare et spørsmål om ordbruk. Nettfangst og landing på bein stiller ulike krav til raketten, infrastrukturen og de siste sekundene av flygingen.
Hva betyr dette for LandSpaces børsplaner?
LandSpace har arbeidet med en notering på Shanghais STAR Market, teknologibørsen for vekstselskaper, og planlagt å hente inn 7,5 milliarder yuan – rundt én milliard amerikanske dollar – ifølge omtalen av børsplanene.
14
15
16
Y-2 styrker industrifortellingen bak kapitalinnhentingen. Før flygingen var gjenbrukbar orbital oppskyting først og fremst et utviklingsløfte for LandSpace. Etter Y-2 hadde selskapet demonstrert både satellittleveranse til bane og kontrollert landing på land i samme oppdrag. Det kan gjøre det lettere å argumentere for investeringer i produksjon, oppskytingsanlegg, returoperasjoner og fremtidige kontrakter for satellittkonstellasjoner.
Det er likevel ikke det samme som lønnsomhet. Investorer må fortsatt se:
- En vellykket ny flyging med et gjenvunnet raketttrinn.
- Hvor omfattende inspeksjon og reparasjon som kreves etter landingen.
- Stabilitet og pålitelighet over et større antall oppdrag.
- Tilstrekkelig produksjonskapasitet og tilgjengelige oppskytingsanlegg.
- En pris og kostnad per levert kilogram som kan konkurrere med engangsraketter.
Den rapporterte skaden etter landingen gjør neste steg særlig viktig: LandSpace må vise at et trinn ikke bare kan nå landingsplassen, men også klargjøres for en ny flyging til en akseptabel kostnad.
4
Kina går inn i en vanskeligere fase
Milepælene i juli og august viser at Kinas gjenbrukbare oppskytingsprogrammer beveger seg fra landingsforsøk til konkurranse mellom ulike returløsninger. Long March-10B demonstrerte fangst med nett til havs, mens LandSpace demonstrerte landing på bein på land.
17
18
21
Det bredere feltet omfatter blant annet Long March-12A, Galactic Energys ZQ-1, iSpaces Hyperbola-3 og CAS Spaces Lijian-2. Det tilgjengelige materialet gir imidlertid ikke nok oppdatert, oppdragsspesifikk dokumentasjon til å rangere disse programmene mot Zhuque-3 Y-2 eller hevde at noen av dem har matchet kombinasjonen av satellittleveranse til bane og vellykket landing på land med landingsbein.
22
LandSpaces tidligere Zhuque-2 gir også viktig bakgrunn. I 2023 ble Zhuque-2 den første metandrevne raketten som nådde bane.
16 Zhuque-3 viderefører denne fremdriftsteknologien i en større rakett utviklet for å hente tilbake første trinn.
Konkurransen måles nå på en annen måte. Spørsmålet er ikke lenger bare om et selskap kan hente tilbake et raketttrinn én gang. Det avgjørende blir om leverandørene kan:
- fly det samme trinnet flere ganger;
- redusere tiden for inspeksjon og klargjøring;
- opprettholde høy årlig oppskytingsfrekvens;
- produsere nok raketter og landingsutstyr; og
- gjøre gjenbruk til en stabilt lavere kostnad per kilogram.
Zhuque-3 Y-2 er derfor både en stor teknologisk milepæl og et viktig signal til investorer. Den tydeligste konklusjonen har samtidig en klar begrensning: LandSpace har demonstrert at en orbital rakett kan returnere kontrollert og lande på land, men den kommersielle gjenbruksmodellen må fortsatt bevises gjennom nye flyginger, kortere klargjøringstid og reell kostnadsdokumentasjon.