Kushners Egypt-møte med Hamas: Dette står i veien for Gaza-planen

Jared Kushner hadde søndag 16. august et sjeldent møte med Hamas’ politiske leder Khalil al-Hayya i Egypt. Samtalene var del av et amerikansk og regionalt forsøk på å få i gang igjen gjennomføringen av et fastlåst rammeverk for våpenhvile i Gaza. Hovedstriden handler om hvordan Hamas’ uttalte vilje til å gi fra seg våpnene kan omsettes til konkrete og etterprøvbare tiltak – og om Israel vil godta planens forslag om tilbaketrekning og ordningen for Gaza etter krigen.

Hvem deltok i samtalene i Egypt?

Møtet fant sted i El Alamein, en egyptisk ferieby ved Middelhavet, og inkluderte en Hamas-delegasjon ledet av al-Hayya. Egyptiske, qatarske og tyrkiske representanter skal også ha vært involvert i meklingsarbeidet.

Opplysningene om den fullstendige amerikanske og internasjonale delegasjonen varierer. Én rapport beskrev Kushner som del av en gruppe på tre utsendinger som møtte al-Hayya, mens en annen oppga at representanter for Board of Peace, Nickolay Mladenov og Tony Blair, deltok. Det finnes ingen offentlig, offisiell deltakerliste eller møtereferat. Opplysningene kommer fra tjenestepersoner og diplomater som uttalte seg anonymt.

Kushner møtte også Egypts president Abdel Fattah el-Sisi i El Alamein. Det egyptiske presidentskapet opplyste at samtalen understreket behovet for at alle parter oppfyller sine forpliktelser under våpenhvileavtalen for Gaza.

Hva krevde Kushner av Hamas?

USAs innsats dreide seg ikke bare om å få en ny politisk bekreftelse, men om nedrustning, styring og praktisk gjennomføring. Kushner presset Hamas til å:

• innføre nedrustning i Gaza gjennom «konkrete og etterprøvbare tiltak»;
• avslutte enhver framtidig rolle for Hamas i styringen av området; og
• begynne å overføre styringsansvaret til en ny administrasjon.

Det bredere, USA-støttede rammeverket på 15 punkter legger også opp til israelsk tilbaketrekning fra Gaza og gjenoppbygging under en ny, sivil palestinsk administrasjon.

Det avgjørende spørsmålet var hva «nedrustning» faktisk skulle innebære. Ifølge rapporteringen var målet å gjøre Hamas’ forpliktelser om til tiltak som kan overvåkes og kontrolleres, i stedet for å la dem bli stående som et generelt løfte.

Hvordan svarte Hamas – og hva er fortsatt uklart?

Hamas skal ha bekreftet sin tilslutning til avtalen under møtet. Tidligere rapporter har sagt at gruppen i prinsippet hadde gått med på å overlevere våpnene sine til en ny styringskomité som del av planen.

Det betyr likevel ikke at Hamas godtok alle detaljene Kushner tok opp. De tilgjengelige rapportene gir ikke et fullstendig bilde av Hamas’ vilkår, rekkefølgen for nedrustningen, den foreslåtte kontrollmekanismen eller en tidsplan. Disse punktene er fortsatt uavklarte i den offentlige dokumentasjonen.

Etter møtet ba Hamas ifølge én rapport meklere og Board of Peace om å presse Israel til å gjennomføre planen. Det illustrerer den gjensidige fastlåste situasjonen: Washington krevde målbare handlinger fra Hamas, mens Hamas krevde at Israel samtidig oppfyller sine deler av avtalen.

Hvorfor Netanyahus holdning er avgjørende

Kushner skulle etter planen reise videre til Israel for samtaler med statsminister Benjamin Netanyahu mandag 17. august. Møtet kom etter at Netanyahu offentlig avviste det nye rammeverket på 15 punkter. Planen skal ha omfattet Hamas’ nedrustning, israelsk tilbaketrekning fra Gaza og en ny sivil administrasjon i området.

Israels avvisning er den umiddelbare diplomatiske hindringen. Materialet som foreligger, spesifiserer ikke alle punktene Netanyahu motsatte seg. Det slår fast at han avviste planen, eller sentrale deler av den, særlig knyttet til den foreslåtte israelske tilbaketrekningen og vilkårene for Hamas’ nedrustning.

Rekkefølgen på Kushners møter hadde derfor en tydelig diplomatisk logikk: Først forsøke å få en konkret forpliktelse fra Hamas, deretter presse Netanyahu til å ta tilsvarende skritt. Det var fortsatt uklart om dette kunne overvinne Israels innvendinger.

Regionale land fordømmer Israels avvisning

De forente arabiske emirater og sju andre arabiske og islamske land publiserte en felles uttalelse der de fordømte Israels avvisning av de fornyede forsøkene på å gjennomføre Trumps Gaza-plan. Signatarene som er omtalt, var De forente arabiske emirater, Qatar, Jordan, Indonesia, Pakistan, Türkiye, Saudi-Arabia og Egypt.

Uttalelsen fordømte også Israels avvisning av en palestinsk stat, ifølge rapporten. Betydningen var først og fremst politisk, ikke operativ: Regionale regjeringer la offentlig ansvaret for den fastlåste fredsprosessen på Israel samtidig som Kushner forsøkte å bringe planen videre gjennom direkte samtaler og mekling.

Hva er kjent om de fortsatte angrepene i Gaza?

Det diplomatiske initiativet kom samtidig som det ble meldt om fortsatte israelske luftangrep i Gaza. CNBC rapporterte at amerikanske utsendinger møtte egyptiske, qatarske og tyrkiske meklere mens Israel fortsatte luftangrepene i området. En annen rapport beskrev våpenhvilen som svekket, men ikke fullstendig brutt, med fortsatte israelske angrep.

Den foreliggende rapporteringen fastslår ikke på en pålitelig måte hvor mange angrep det var, hvilke mål som ble rammet, hvor mange ofre det var, eller om bestemte hendelser brøt en konkret bestemmelse i våpenhvilen. Slike detaljer kan ikke utledes av de diplomatiske opplysningene alene.

Kort oppsummert

Møtet i Egypt viser at det diplomatiske arbeidet er startet opp igjen, men det ga ingen ferdig avtale. Kushner forsøkte å få Hamas til å bekrefte et rammeverk som innebærer nedrustning og overføring av styringsansvar. Samtidig står de vanskeligste spørsmålene ubesvart: Hvordan skal nedrustningen kontrolleres? Hvilke vilkår stiller Hamas? Og vil Israel trekke styrkene sine ut av Gaza?

Det neste avgjørende punktet var Kushners planlagte møte med Netanyahu. Før begge sider godtar gjensidige og etterprøvbare tiltak, vil 15-punktsplanen fortsatt være fastlåst – selv etter den nye runden med samtaler.