Seks G2-roboter fra AgiBot jobbet i en nærbutikk i Shanghai i 24 timer, fra 2. til 3. november 2026. Selskapet rapporterer at robotene utførte 1 730 oppgaver, og at direktesendingen fikk over 2 millioner visninger. Tallene sier noe om omfanget av prøveperioden, men ikke hvor pålitelig robotene var: Det er ikke publisert en detaljert fordeling av oppgavene eller nok data til å vurdere hvor ofte de lyktes uten hjelp.
1
13
31
Fra varepåfylling til kaffe og rengjøring
Prøven fant sted i en butikk i Xuhui-distriktet i Shanghai, og ble sendt direkte under navnet «Robots Never Clock Out». Opplegget gikk over fire skift og omfattet både travle perioder på dagtid, nattarbeid og frokostservering.
6
17
19
Robotene skulle blant annet hilse på kunder, fylle på og organisere varer, kontrollere gangene, lage kaffe og varm mat, betjene kasse eller disk og gjøre rent. Ifølge én beskrivelse jobbet to roboter sammen med varepåfylling, mens de øvrige hadde oppgaver knyttet til gangkontroll, kaffe, kasse og varm mat samt rengjøring av bord.
18
19
En direktesending gir et lengre innblikk i hvordan robotene arbeider rundt kunder og butikkutstyr enn en kort demonstrasjon gjør. Men en lang prøve i full offentlighet dokumenterer ikke i seg selv at robotene jobbet uten avbrudd eller leverte stabilt nok til å være klare for vanlig drift.
4
11
21
Hva forteller tallet 1 730?
Tallet er AgiBots oppgitte antall fullførte oppgaver. Kildene forklarer ikke nøyaktig hvordan en oppgave ble telt, eller hvor mange av oppgavene som gjaldt for eksempel varepåfylling, matservering eller rengjøring.
1
31
Det er heller ikke oppgitt en samlet suksessrate, feilrate eller hvor ofte et menneske måtte gripe inn eller overta. En tidligere omtale av rammeverket påpekte at suksessrater og feiltall ikke var offentliggjort; materialet som er tilgjengelig her, fyller ikke dette kunnskapshullet.
8
11
26
Dermed er 1 730 først og fremst et mål på aktivitet. Det sier ikke hvor ofte robotene løste oppgavene riktig, hvor mye hjelp de trengte, eller om de gjorde det bedre på noen oppgaver enn andre.
Genie Master – og hva «uten ingeniør i løkken» betyr
Prøven skal ha brukt AgiBots grunnmodell GO-3 sammen med Genie Master, et rammeverk for såkalte kroppsliggjorte agenter – KI-systemer som kobler beslutninger til handlinger i den fysiske verden. En oppsummering etter prøven sier at Genie Master koordinerte oppgaver og tilbakemeldinger mellom de seks G2-robotene.
1
Før prøven beskrev rapporter Genie Master som et system som kan gå gjennom logger fra robotenes handlinger, finne feil, justere handlinger eller strategier og ta vare på løsninger til senere oppgaver.
3
5
7 Dette beskriver hvordan systemet er ment å fungere. Den tilgjengelige omtalen gir ikke nok detaljer til å bekrefte hvilke læringsrunder som faktisk fant sted under prøven, hvordan robotenes langtidsminne fungerte, eller om de øvde i rolige perioder.
Formuleringen «uten ingeniør i løkken» handler om den beskrevne prosessen for å finne feil og justere strategier. Den er ikke dokumentasjon på at ingen mennesker overvåket robotene, hjalp dem eller tok over i løpet av hele skiftet. Det er ikke oppgitt hvor mange ganger en slik overtakelse skjedde.
5
7
11
Dette mangler fortsatt svar
Kildene gir ikke en detaljert oversikt over de 1 730 oppgavene, resultatene fra eventuell prøvetid eller kriteriene robotene ble vurdert etter. De dokumenterer heller ikke hvordan robotene håndterte bestemte forespørsler om drikke, varer som var satt i uorden eller hindringer. Eventuelle problemer med presis håndtering og hvordan robotene kom seg videre, er heller ikke beskrevet konkret.
Prøven viser at seks G2-roboter ble satt til varierte butikkoppgaver i en direktesendt døgnøvelse med GO-3 og Genie Master. De oppgitte tallene alene viser ikke hvor presist eller selvstendig robotene utførte hver enkelt oppgave.
1
4
11