Polens statsminister Donald Tusk sa at alle tegn tydet på at det var et russisk Kh-101-missil, og bekreftet at det var bevæpnet . Polsk radar fulgte objektet vestover før det forsvant fra skjermene klokken 03.46 lokal tid. Polen sendte opp et F-16-fly, men missilet ble ikke stanset før det traff bakken . Det ble ikke meldt om personskader ved nedslagsstedet.
Hendelsen ble omtalt som første gang et russisk missil traff NATO-territorium siden 2022. Da ble to mennesker drept i Przewodów av et ukrainsk luftvernmissil som hadde kommet på avveie. NATO bekreftet at et russisk missil hadde truffet et medlemslands territorium, og sa at alliansen ville «iverksette alle nødvendige tiltak» for å forsvare det . Tusk innkalte til et krisemøte og tok kontakt med ledere i EU og USA .
Flere timer etter missilnedslaget skjedde noe som umiddelbart skapte oppmerksomhet blant radioovervåkere: Den sovjettidske kortbølgestasjonen UVB-76 avbrøt sitt karakteristiske, monotone summesignal og sendte en rekke kodede talemeldinger .
Stasjonen, som ofte kalles «The Buzzer» eller «Doomsday Radio», sender på 4625 kHz og har vært aktiv siden sovjettiden . Ifølge overvåkingskanalen UVB-76 Logs begynte meldingene rundt klokken 12.20 Moskva-tid. Det ble registrert minst åtte sendinger, mens enkelte kilder meldte om minst ni separate meldinger .
Blant ordene som ble sendt, var:
Det finnes ingen offentlig bekreftet tolkning av ordene. De kan være kodeord, kallesignaler eller deler av standardiserte militære meldinger – ikke nødvendigvis setninger med en direkte språklig betydning.
Etterretningseksperter, radioovervåkere og vestlige forsvarsmiljøer mener i stor grad at UVB-76 er knyttet til russisk militær kommando- og kontrollkommunikasjon. Overvåkingsnettstedet Priyom.org beskriver stasjonen som et russisk militært samband for Vest militærdistrikt .
Den kobles ofte i offentlig omtale til «Perimeter» – systemet som i Vesten gjerne kalles «Dead Hand», og som skal kunne sikre russisk gjengjeldelse ved et atomangrep. Denne koblingen er imidlertid ikke offentlig bekreftet av russiske myndigheter.
Det ekspertene vanligvis peker på, er følgende:
At sendingene kom bare timer etter at et russisk missil hadde truffet et NATO-land, førte til spekulasjoner om en beredskapsøvelse, en statussjekk eller et bevisst signal i en periode med økt spenning mellom Russland og NATO. Tidspunktet alene beviser likevel ikke at sendingene var knyttet til hendelsen i Polen.
Missilet som traff Polen, var del av et større russisk angrep mot Ukraina natt til 30. juli. Ifølge ukrainske myndigheter ble det skutt ut mer enn 70 missiler og rundt 280 droner .
Dødstallene varierte mellom rapportene. Reuters, The New York Times og AP meldte om minst 8–10 drepte og flere titalls sårede, særlig i Dnipropetrovsk- og Lviv-regionene . Al Jazeera rapporterte senere om minst 14 drepte i Ukraina . Ukrainske myndigheter gjentok samtidig et tall på minst åtte døde, blant dem to jenter på fem og tolv år, og over 50 sårede .
Ukrainas luftforsvar opplyste også at juli ble en rekordmåned for russisk bruk av missiler mot landet .
Rundt klokken 01.18 lokal tid ble Kyiv rammet av ballistiske missiler. Det ble meldt om flere eksplosjoner i hovedstaden, og ordfører Vitalij Klitsjko ba innbyggerne søke dekning . Minst én person ble drept i Kyiv, ifølge rapportene .
Angrepene strakte seg over flere ukrainske regioner, fra områdene nær grensen til Polen i vest til regioner nær Russland i øst. Det bidro til at den russiske offensiven raskt fikk en direkte sikkerhetspolitisk betydning for NATO-landene i regionen.
Flyet befant seg i internasjonalt luftrom og kom ikke inn over polsk territorium . Polens forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz omtalte operasjonen som «enda en vellykket avskjæring» .
Missilnedslaget ved Tarnawa-Kolonia var alvorlig fordi et russisk våpen ikke bare nærmet seg, men faktisk traff territoriet til et NATO-land. Det skjedde samtidig som Ukraina ble utsatt for et massivt luftangrep og kort tid før polske kampfly igjen måtte håndtere russisk militær aktivitet nær landets grenser.
UVB-76-sendingene gjorde hendelsesforløpet mer urovekkende, men det finnes ingen offentlig dokumentasjon som viser at kodeordene var en direkte reaksjon på missilet. Det som kan slås fast, er at episoden samlet flere utviklingstrekk på én gang: russisk missilbruk i rekordomfang, sivile tap i Ukraina, et missil på avveie eller med kurs inn i Polen, skjerpet NATO-beredskap og russisk rekognosering nær alliert luftrom.