Det svake tallet knuste forventningene om renteøkninger i USA og gjenopplivet spekulasjoner om at sentralbanken (Fed) vil kutte renten. Gullfutures oversteg 4 400 dollar per unse, og handelsvolumet økte med 2,5 milliarder dollar på én dag – den sterkeste økten for gullfutures på fire måneder . I tillegg ble tidligere måneders tall revidert ned med ytterligere 103 000 jobber, noe som forsterket fortellingen om en raskt avkjølende økonomi .
Investorene strømmer tilbake til gull-ETF-er (børshandlede fond) i et bemerkelsesverdig tempo. SPDR Gold Trust (GLD) steg 7,7 prosent på én uke etter julijobbrapporten, drevet av makroøkonomisk usikkerhet og det plutselige skiftet i renteforventningene .
Dette er en del av en mye større trend. I hele 2025 vokste de globale gull-ETF-beholdningene med 801 tonn – det nest sterkeste året noensinne – mens kjøp av barrer og mynter nådde et 12-årshøydepunkt . Totale innganger i gull-ETF-er i 2025 var 57,1 milliarder dollar, med iShares Gold Trust (IAU) som trakk inn 8,6 milliarder og SPDR Gold MiniShares (GLDM) hele 6,2 milliarder .
Analytikere i State Street Global Advisors påpeker at denne gjeninnsamlingen i ETF-er nå er en sentral strukturell støtte for prisene, sammen med etterspørselen fra sentralbanker . Etter nesten fire år med netto utstrømminger etter resesjonen i 2020, har omslaget i investoretterspørselen i 2025 fundamentalt endret balansen mellom tilbud og etterspørsel.
Sentralbankene gir en kraftfull og urokkelig bunn for gullprisene. I 2025 kjøpte verdens sentralbanker anslagsvis 863 tonn gull, og UBS spår at kjøpene vil akselerere til 950 tonn i 2026 .
To kjøpere skiller seg ut:
Polen: Narodowy Bank Polski (Polens nasjonalbank) var den største kjøperen for andre år på rad, og la til 102 tonn i 2025 – noe som bringer de totale gullreservene til 550 tonn . Polens kjøp akselererte betydelig i første kvartal 2025 i en periode med økt global usikkerhet .
Kina: Folkets Bank of China fortsatte sin flerårige kjøpskampanje, og la til netto 27 tonn i 2025, med økte kjøp tidlig i 2025 drevet av tollrisiko, geopolitiske spenninger og ny inflasjonsbekymring .
Motivasjonen er tydelig: Sentralbanker i fremvoksende økonomier diversifiserer seg bort fra dollar-denominerte reserver . Kinesiske statlige fond har flyttet seg ut av amerikansk private equity, og europeiske investorer har kjøpt fysiske barrer – alt som en stille omallokering som signaliserer en dyp systemisk bekymring .
Utover de umiddelbare utløserne er det flere langsiktige krefter som støtter oppgangen:
Alle disse faktorene har skapt en selvoppfyllende syklus: høyere priser tiltrekker seg flere ETF-innganger, som igjen støtter høyere priser, som igjen oppmuntrer til mer sentralbankkjøp.
UBS har vært blant de mest bullish storbankene på gjennom denne syklusen, men målene har endret seg etter hvert som forholdene utviklet seg:
Januar 2026 (mest bullish): UBS hevet prismålet til 6 200 dollar per unse for mars, juni og september 2026, med en forventet korreksjon til 5 900 dollar ved årsslutt etter det amerikanske midtveisvalget . Banken kalte gull en attraktiv langsiktig sikring og siterte sterkere etterspørsel enn forventet fra investorer og sentralbanker.
Mai 2026 (nedgradering): UBS kuttet prognosen for årsslutt 2026 til 5 500 dollar per unse og det kortsiktige målet til 5 200 dollar, med henvisning til vedvarende motvind fra høye statsrenter, sterk amerikansk dollar og stigende oljepriser . Banken understreket imidlertid at dette var en «omstilling, ikke et regimeskifte» og at det strukturelle oksemarkedet ikke var over .
Nåværende situasjon (august 2026): Spotgull har trukket seg tilbake fra toppene over 5 300 dollar i første kvartal, men ligger fortsatt godt over 4 300 dollar. Nedgraderingen i mai reflekterte dollar- og rentepress, men sjokket fra julijobbtallene har gjenopplivet fortellingen om lettelser, noe som potensielt gir gull en ny oppoverbøyning. UBS forventer fortsatt to rentekutt i USA i 2026 som en støttende faktor .
Bankens fulde spennvidde strekker seg fra et oppside-scenario på 7 200 dollar per unse ved økte geopolitiske spenninger, til et nedside-scenario på 4 600 dollar hvis Fed beveger seg mer aggressivt på rentene .
Gulloppgangen har flere ben. På kort sikt er den viktigste variabelen utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet. Hvis det svake jobbtallet i juli viser seg å være starten på en bredere svekkelse, vil forventningene om rentekutt øke, og gullet kan potensielt presses mot intervallet 4 500–4 800 dollar som UBS beskriver som sonen der «fundamentale forhold igjen gjør seg gjeldende» .
Sentralbankkjøpene viser ingen tegn til å avta. Med Kina og Polen i førersetet, og andre fremvoksende økonomier ventet å følge etter, bør det strukturelle etterspørselsgulvet forbli intakt i overskuelig fremtid.
Gull ble i 2025 det best presterende store aktivumet med en oppgang på 64 prosent . Spørsmålet for 2026 er om neste etappe av oppgangen vil drives av en svekkelse av den amerikanske økonomien, fortsatt sentralbankakkumulering, eller en gjenopptagelse av ETF-inngangsbølgen som drev 2025. Svaret, så langt, ser ut til å være alle tre.