Fem år etter maktovertakelsen: Hvorfor Taliban fortsatt ikke har Afghanistans FN-sete

Resultatet er et fryst status quo. Den mellomrangerte diplomaten Naseer Ahmad Faiq, som ble utnevnt av den tidligere republikanske regjeringen, fortsetter å inneha setet, selv om Afghanistan har mistet stemmeretten i generalforsamlingen for tredje år på rad på grunn av ubetalt kontingent og den uavklarte godkjenningssaken . Taliban krever setet som en forutsetning for å samarbeide med FNs vurderinger, men denne holdningen har ikke ført frem .

Menneskerettighetsbarrieren

Talibans innenrikspolitikk gjør anerkjennelse politisk uholdbar for ethvert FN-land. Siden de kom til makten, har de facto-myndighetene utstedt over 100 dekreter som systematisk eliminerer kvinner fra det offentlige rom . Dette inkluderer forbud mot at jenter går på videregående skole og at kvinner studerer ved universitet, strenge begrensninger på bevegelsesfrihet, og en effektiv usynliggjøring av kvinner i offentligheten.

• Halvparten av afghanske kvinner forlater hjemmet maks én eller to ganger i måneden, ifølge data fra UN Women fra august 2026 .
• En juridisk gjennomgang fra FN konkluderte med at 16 av Talibans politiske tiltak utgjør systematisk diskriminering av kvinner og jenter, i strid med Afghanistans forpliktelser under FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) .
• Human Rights Watch har beskrevet Afghanistan under Taliban som "en av verdens alvorligste menneskerettighetskriser" .

FN-eksperter har karakterisert Talibans behandling av kvinner som kjønnsapartheid . Ingen medlemsland er villig til å belønne dette regimet med et FN-sete.

Stilltiende motstand fra før-Taliban-diplomater

Diplomater utnevnt av den tidligere islamske republikken Afghanistan bemannet fortsatt Afghanistans FN-misjon i New York og de fleste ambassadene i utlandet . De bestrider aktivt Talibans krav på setet. Naseer Ahmad Faiq, som leder misjonen i New York, har argumentert for at Taliban ikke oppfyller kriteriene for FN-representasjon – det vil si å ha makt gjennom folkets vilje og å opprettholde alle borgeres rettigheter uten diskriminering .

Mange land fortsetter å samhandle med disse før-Taliban-diplomatene for konsulære tjenester, visum og diplomatisk representasjon. Per februar 2025 var 12 ambassader og to konsulater under kontroll av diplomater fra den tidligere regjeringen, ifølge Amu TV . Dette nettverket av gjenstridige diplomatiske poster isolerer Taliban ytterligere internasjonalt.

Ingen internasjonal anerkjennelse

Ingen av FNs medlemsland har formelt anerkjent Taliban som Afghanistans legitime regjering . Selv land som opprettholder en diplomatisk tilstedeværelse i Kabul – som Kina, Russland og flere regionale stater – har ikke gitt full anerkjennelse eller støttet Talibans krav på FN-setet . Russland ble i 2025 det eneste FN-landet som offisielt ga sin tilslutning til det islamske emiratets legitimitet, men dette har ikke ført til bredere støtte for en overføring av godkjenningen .

Resultatet er en fastlåst situasjon. Taliban kontrollerer territoriet, men kan ikke omsette denne kontrollen til FN-representasjon, blokkert av den diplomatiske kontinuiteten til den gamle republikkens utenriksstasjoner og den universelle fordømmelsen av deres systematiske menneskerettighetsbrudd.