Ukraina: Nord-Korea trapper opp den militære støtten til Russland

Skibitskyj har også sagt at rundt 25 000 nordkoreanske personer er sendt til, eller har blitt rotert gjennom, Russland siden den første utplasseringen sent i 2024. Han vurderer dessuten at Russlands president Vladimir Putin kan be Nord-Koreas leder Kim Jong-un om opptil 50 000 flere soldater under et planlagt møte i september.

En slik forespørsel må ikke forveksles med en bekreftet fremtidig utplassering. Kim Yo Jong har omtalt scenarioet om en stor ny troppeoverføring som et «grunnløst, selvkonstruert scenario».

Droneoperatørene gir en ny type bekymring

Opplysningene om flere hundre nordkoreanske droneoperatører peker mot en mer spesialisert rolle enn ren levering av soldater eller artilleriammunisjon. Ukraina mener enheten kan bruke ubemannede luftfartøy både til rekognosering og angrep, noe som i så fall vil knytte Nord-Korea tettere til den løpende målutvelgelsen i krigen.

Det finnes foreløpig ikke offentlig dokumentasjon på hvor mange droner som er levert, hvilke modeller som eventuelt brukes, eller om enheten allerede har gjennomført angrep. Påstanden gjelder først og fremst hva personellet kan gjøre når det integreres i russiske styrker.

Ballistiske missiler på vei til Russland

Ukraina har separat meldt at Nord-Korea har levert KN-23- og KN-24-ballistiske missiler til Russland. Ukrainsk etterretning sier at Russland tidligere har mottatt rundt 150 slike missiler, og at ytterligere 120 er lovet. En nordkoreansk missilenhet i det vestlige Russland kan etter planen få opptil 120 missiler og seks utskytningsramper.

Reuters har rapportert at en ny leveranse på 40 KN-23- og KN-24-missiler allerede er sendt til Russland, sammen med personell. Den endelige organiseringen av enheten og det totale antallet missiler skal fastsettes i samtaler på høyt nivå.

Opplysningene er viktige fordi de peker mot en fortsatt forsyningslinje for russiske angrep mot Ukraina. Ukrainas luftforsvar sa at KN-23-missiler ble brukt under angrepene 29.–30. juli, mens president Volodymyr Zelenskyj sa at Russland hadde brukt et nordkoreansk missil.

Et ballistisk missilangrep mot Radusjne i Dnipropetrovsk-regionen 30. juli ødela en boligbygning og drepte seks medlemmer av én familie, inkludert fire barn, ifølge Institute for the Study of Wars gjengivelse av ukrainske meldinger. Skibitskyjs mer konkrete påstand om at to missiler ble brukt i angrepet, er fortsatt en vurdering fra ukrainsk etterretning og ikke et uavhengig fastslått faktum.

Ukraina sier at nyere nordkoreanske missiler kan ha en rekkevidde på opptil 800 kilometer, men at de har vist svak treffsikkerhet. Noen skal ha falt 15–19 kilometer fra de tiltenkte målene. Kyivs vurdering er at bruk i krigen kan hjelpe Pyongyang med å forbedre missilenes presisjon og stridshoder.

Hva Nord-Korea kan få fra Russland

Det rapporterte samarbeidet går ikke bare én vei. Skibitskyj sier at Nord-Korea har bedt om Russlands luftvernsystem S-400, og at landet allerede har mottatt en Pantsir-S1-luftvernsrampe.

Dersom opplysningene stemmer, kan Pyongyang få tilgang til russisk militærteknologi og erfaring fra moderne krigføring. Moskva kan på sin side få ekstra personell, droner og ballistiske missiler.

Den tilgjengelige rapporteringen bekrefter ikke uavhengig hele omfanget eller tidspunktet for eventuelle teknologioverføringer. Også dette bør derfor omtales som etterretningsopplysninger, ikke som endelig dokumenterte fakta.

Hvorfor NATO-landene følger utviklingen

Bekymringen handler om mer enn hvor mange nordkoreanske soldater som befinner seg i Russland. Det rapporterte samarbeidet kan hjelpe Russland med å kompensere for mangel på personell og opprettholde tilgangen på missiler. Samtidig kan nordkoreanske styrker få praktisk erfaring med moderne droner, målutvelgelse og luftvern.

For NATO-land og USAs partnere i Indo-Stillehavsregionen er denne mulige gjensidige effekten særlig viktig: Nord-Korea kan få kamperfaring og russisk teknologi, mens Russland mottar utstyr og personell til krigen mot Ukraina. Omfanget er vanskelig å kontrollere offentlig, men samarbeidet knytter sikkerhetssituasjonen i Europa og på Koreahalvøya tettere sammen.

Samtidig ble USA–Sør-Korea-øvelsen forkortet

Utviklingen skjer samtidig som USA og Sør-Korea har redusert den årlige militærøvelsen Ulchi Freedom Shield. Øvelsen skulle opprinnelig vare i ti dager, men ble forkortet til fem dager etter ønske fra Washington. President Donald Trump viste til forholdet sitt til Kim Jong-un.

Kim Yo Jong sa at en kortere øvelse ikke endrer Nord-Koreas fiendtlige syn på USA. Hun sa også at hun var «fullstendig uvitende» om hvorvidt Kim Jong-un nylig hadde hatt kontakt med Trump, selv om Trump hevdet at de to hadde kommunisert.

Dette er en offentlig motstrid mellom forklaringene, men det beviser ikke at det ikke har funnet sted kontakt.

Dette vet vi – og dette er fortsatt uklart

Den tydeligste konklusjonen i det tilgjengelige materialet er at Ukraina mener Nord-Koreas rolle i Russlands krig har blitt mer spesialisert. Den rapporterte støtten omfatter nå:

• Personell til oppgaver bak fronten;
• Droneoperatører som kan bidra til overvåking og angrep;
• Ingeniører og mineryddere;
• KN-23- og KN-24-ballistiske missiler;
• En mulig nordkoreansk missilenhet i det vestlige Russland; og
• Påståtte overføringer av russisk luftvernmateriell til Pyongyang.

Samtidig er de sentrale tallene og attribusjonene omstridt. Det gjelder blant annet anslaget på 8 500 personer, totalen på rundt 25 000, en mulig forespørsel om 50 000 flere soldater, antallet leverte missiler, det nøyaktige ansvaret for angrepet 30. juli og de påståtte overføringene av russisk teknologi.

Opplysningene bør derfor presenteres som vurderinger fra ukrainsk etterretning – i enkelte tilfeller støttet av rapportering fra andre medier – og ikke som fullt ut fastslåtte fakta.