UNEP: Samlet innsats for klima og ren luft kan gi 15 ganger investeringen tilbake

UNEP og Climate and Clean Air Coalition (CCAC) har et enkelt hovedbudskap i vurderingen Hidden Assets: Klimakrisen og luftforurensning bør behandles som én sammenhengende politisk oppgave. Det kan gi langt større gevinster enn å håndtere problemene hver for seg.

Rapporten vurderer 25 utprøvde tiltak innen energi, industri, transport, landbruk, matlaging og oppvarming i hjemmet samt avfallshåndtering. 3

15 dollar i gevinst per investerte dollar

Ifølge vurderingen kan hver investerte amerikanske dollar i den samlede tiltakspakken gi om lag 15 dollar i økonomiske gevinster, når ikke-markedsbaserte effekter som bedre helse og livskvalitet regnes med. Den interne avkastningen anslås til rundt 60 prosent, mens de rene markedsbaserte gevinstene overstiger kostnadene innen ti år. 3

Det er et viktig forbehold bak overskriften: Tallet på 15 dollar er et mål på bred samfunnsøkonomisk verdi, ikke bare direkte kontantinntekter. Et snevrere, markedsbasert regnestykke utelater blant annet verdien av færre sykdomstilfeller og færre for tidlige dødsfall. 1213

Ved full gjennomføring anslås de årlige gevinstene å tilsvare 2,8 prosent av verdens BNP i 2035, 4,5 prosent i 2050 og 11,4 prosent i 2100. 13 UNEP oppgir samtidig at gjennomføringen av de 25 løsningene vil koste 0,7 prosent av BNP i løpet av gjennomføringsperioden. 19

Helsegevinstene veier tungt

Rapportens mest omfattende anslag gjelder helse: Innen 2050 kan samordnet innsats forebygge rundt 144 millioner for tidlige dødsfall og hundrevis av millioner tilfeller av kronisk sykdom. 3

Gevinstene kommer av mindre eksponering for forurensning fra blant annet fossil energibruk, kjøretøy, industri, oppvarming og matlaging i hjemmet, landbruk og avfall. Tiltakene som trekkes fram, inkluderer fornybar energi, energieffektivisering, elbiler, renere brensel til matlaging, strengere utslippskrav for kjøretøy og tiltak mot lekkasjer fra olje- og gassvirksomhet. 111

Kutt i CO₂ og kortlivede klimadrivere samtidig

Tiltakspakken kobler langsiktig avkarbonisering med raske utslippskutt av stoffer som både skader helsen og forsterker oppvarmingen på kort sikt. UNEP konkluderer med at samordnet innsats gir mer enn å forfølge klima- eller renluftsmål hver for seg. 3

Vurderingen anslår at koordinert gjennomføring kan bidra til å halvere CO₂-utslippene, redusere metanutslippene med rundt 60 prosent og kutte svart karbon, svoveldioksid og nitrogenoksider med om lag 70 prosent. Beregningene tilsier 0,34 °C mindre oppvarming i 2050 og 1,4 °C i 2100. Dette er modellbaserte framskrivinger, ikke garanterte resultater. 35

Den største utfordringen er gjennomføring

UNEP og CCAC beskriver de viktigste hindrene som institusjonelle heller enn tekniske eller økonomiske. 3 Blant barrierene er oppsplittet beslutningstaking, begrenset kapasitet til å håndheve regelverk og utilstrekkelig finansiering. 20

I praksis peker funnene mot flere prioriteringer:

• Samordne sektorer og etater. Klimamål, luftkvalitetskrav, energiplanlegging, transport, landbruk, helse, boligpolitikk og avfallssystemer må ha felles mål – ikke arbeide i hvert sitt politiske spor.
• Bygge kapasitet for gjennomføring. Myndighetene trenger tydelig ansvarsfordeling, pålitelige data og evne til å følge opp og justere tiltak. UNEP anslår at investeringer i slike rammebetingelser kan fremskynde full gjennomføring med opptil ti år. 3
• Styrke håndhevingen. Miljølover og -myndigheter gir ikke ønsket effekt uten faktisk gjennomføring og kontroll. UNEP har tidligere pekt på svak håndheving som en global utfordring. 32
• Skaffe egnet finansiering. Store startkostnader kan bremse tiltak selv når de langsiktige gevinstene er store. Offentlig, gunstig og privat kapital må bidra til infrastrukturen, teknologien og husholdningstilgangen som trengs for blant annet ren matlaging, utslippssvak transport og bedre avfallshåndtering.

Hovedpoenget for politikken

Tallene i rapporten er ikke automatiske gevinster. De forutsetter at alle de 25 tiltakene blir gjennomført fullt ut og i tide, at finansiering faktisk når fram til prosjektene, og at institusjonene kan samordne og håndheve politikken.

Den overordnede konklusjonen er derfor at ren luft ikke bør behandles som en bieffekt av klimapolitikken – eller klimatiltak som et tillegg til luftkvalitetspolitikken. Én integrert strategi kan gi et sterkere investeringsgrunnlag fordi den teller helse-, klima- og økonomigevinster samtidig. 320