Europa frykter varig KI-avhengighet uten kraftig utbygging av regnekraft

Europas Transformative AI Strategy beskriver KI-gapet som et spørsmål om strategisk avhengighet, ikke bare mangel på oppstartsbedrifter eller venturekapital. Forfatterne advarer om at Europa, uten rask handling, kan ende som en permanent regelmottaker: avhengig av et lite antall utenlandske myndigheter og selskaper for modeller, regnekapasitet og leverandørkjeder som får betydning for økonomi, sikkerhet og samfunnsliv. 36

Hvorfor strategien varsler varig marginalisering

Europa er ifølge strategien strukturelt dårlig forberedt på mer kapable KI-systemer. Kontinentet har om lag 5 prosent av verdens KI-regnekapasitet, mens europeiske modellutvikleres årlige inntekter anslås til under 2 prosent av de samlede inntektene til to ledende internasjonale konkurrenter. 26

Det handler om langt mer enn programvare. Tilgang til KI avhenger også av brikker, datasentre, strømtilknytning, skyinfrastruktur, grensemodeller og institusjoners evne til å forstå og håndtere teknologi i rask endring. Strategiens poeng er at når slike avhengigheter først er bygget inn i langsiktig infrastruktur og kommersielle kontrakter, blir de langt vanskeligere å reversere. 36

Målet: 15 prosent av verdens KI-regnekraft i 2030

Strategien anbefaler at EU og medlemslandene setter som mål å ha 15 prosent av den globale KI-regnekraften på EU-territorium innen 2030. Det er om lag tre ganger Europas nåværende andel. 12

For å nå målet trengs anslagsvis 45 GW ekstra kapasitet i KI-datasentre og investeringer på omtrent 1 300 milliarder euro. Hoveddelen er tenkt mobilisert fra private investorer, ikke ved at myndighetene finansierer hele utbyggingen alene. 1

Dermed er dette også en gjennomføringsplan. Den etterlyser raskere tillatelser, tilgjengelig elektrisk kraft, ordninger som utløser kapital, og en mer forutsigbar etterspørsel etter regnekapasitet. 56

Leverandørkjeder: Europa må bruke forhandlingskortene sine

Et sentralt forslag er en allianse av medlemsstater for sikkerhet i leverandørkjedene, koordinert med EU-kommisjonen. Strategien mener europeiske land sitter på viktige flaskehalser i den globale KI-leverandørkjeden, men at de ikke har omgjort disse til varig, felles forhandlingsmakt. 18

Alliansen skal arbeide for mer stabil tilgang til brikker, modeller og regnekraft, og utvikle en eskaleringsmekanisme dersom tilgangen begrenses. I strategiens utkast til fremdrift inngår en kontaktperson og kartlegging i Kommisjonen mot slutten av 2026, etterfulgt av vurderinger av konflikter og mulige rettslige tiltak i 2027. 17

Nederlandske ASML er sentral i dette resonnementet fordi selskapets litografiteknologi er en kritisk del av den globale halvlederkjeden. Det overordnede poenget er ikke at Europa kan kontrollere hele KI-stakken alene, men at landene bør samordne de strategiske ressursene de faktisk har, i stedet for å forhandle hver for seg. 18

Over 40 anbefalinger – ikke bare flere datasentre

Pakken inneholder mer enn 40 anbefalinger. Ambisjonen er ikke bare å bygge kapasitet, men å sørge for at europeiske forskere, bedrifter og institusjoner kan bruke avansert KI på en pålitelig og ansvarlig måte. 5

Blant hovedtemaene er:

• bedre tilgang til grensemodeller og regnekraft for europeiske brukere;
• raskere mobilisering av infrastruktur, energi og kapital;
• mer KI-kompetanse og teknisk kapasitet i offentlige institusjoner;
• beredskap for KI-forsterkede kriser, blant annet cyberrisiko; og
• demokratisk ansvarlighet når KI-systemer blir kraftigere og tas i bruk bredere. 51418

Regnekraft alene gir ikke innflytelse. Regionen trenger også kompetente kjøpere, kvalifisert arbeidskraft, offentlige institusjoner som kan vurdere teknologien, og regler som kan håndheves i praksis.

Draghis alternativ: mindre avhengighet uten én europeisk mester

Mario Draghi argumenterer på sin side for at Europa ikke trenger å velge mellom produktivitetsvekst drevet av KI og teknologisk suverenitet. Hans forslag er å beholde reell kontroll over europeiske data og infrastruktur, samtidig som store selskapers samlede kjøpekraft brukes til å finansiere datasentre under europeisk kontroll. 2224

Modellen bygger på samordnet etterspørsel gjennom flerårige avtaler. Selskaper som ASML, Capgemini og Amadeus har forpliktet seg til å kjøpe Mistrals European Compute Units. Ordningen er ment å understøtte 1 GW kapasitet innen 2030. 1922

Betydningen er at forhåndsforpliktelser kan gjøre kostbar infrastruktur finansierbar før den er bygget. I stedet for å basere seg utelukkende på offentlige subsidier eller eksisterende sky-giganter, binder industrikunder seg til framtidig bruk av regnekraft. Den garanterte etterspørselen kan deretter danne grunnlag for ny kapasitet. 1930

Draghi understreker samtidig at dette ikke bør bety å erstatte utenlandsk plattformkonsentrasjon med én skjermet europeisk KI-aktør. Flere tilbydere og konkurrerende konsortier kan gi kundene større valgfrihet og bedre kontroll over hvor data og databehandling plasseres. 19

Tidsvinduet blir stadig mindre

Hastverket skyldes de lange ledetidene. Datasentre trenger finansiering, utstyr, tomter og strømtilknytning. Avtaler om leverandørkjeder og langsiktige bedriftskontrakter tar også tid å etablere. Samtidig bygger andre stormakter kapasitet og former vilkårene for tilgang, ifølge strategien. 36

Hovedbudskapet er derfor praktisk: Europas KI-fremtid avgjøres ikke bare av regulering og forskningskvalitet, men av fysiske investeringer, kommersiell etterspørsel og samordnet strategisk handling – før avhengighet blir normalen. 11718