Rekordvarme i havet, raskere havnivåstigning og mindre polar-is

Copernicus’ tiende havrapport, publisert 30. september 2026, tegner et tydelig bilde: Havet lagrer mer varme, det globale havnivået stiger raskere, og sjøvannet blir surere. Rapporten bygger på langvarige observasjoner av verdenshavene og europeiske havområder, og beskriver endringer som påvirker polarområder, marine økosystemer og kystsamfunn. 18

Dette er hovedfunnene

• Rekordvarme i havet: Det globale varmeinnholdet i havet var på sitt høyeste nivå i måleserien fra 1993 i 2025. Havet lagrer opptil 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet. 5
• Raskere havnivåstigning: Den globale middelhavnivåstigningen var i gjennomsnitt 4,2 millimeter i året i perioden 2012–2025, mot 2,6 millimeter i året i 1993–2011. 45
• Mindre arktisk havis: Utbredelsen av arktisk havis gikk tilbake med rundt 490 000 kvadratkilometer per tiår fra 1979 til 2025. Rapporten beskriver også varmere polarhav og mindre ishabitat for dyrelivet ved begge polene. 16
• Hete hav i Europa: Middelhavet og Svartehavet opplevde marine hetebølger på rekordnivå. I 2024 var temperaturen mer enn 4,6 °C over normalen i deler av Europas havområder. 12
• Surere hav: Rapporten peker på økende forsuring, i tillegg til oppvarming og havnivåstigning. 46

Havet lagrer stadig mer varme

Havets varmeinnhold måler varme både ved overflaten og lenger ned i vannmassene. I 2025 nådde det globale havet sitt høyeste varmeinnhold i måleserien, som begynner i 1993. Ifølge Copernicus absorberer havet opptil 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet. Derfor er temperaturen i havet en viktig indikator på langsiktige endringer. 5

Samtidig har den globale middelhavnivåstigningen tiltatt. Den beregnede farten økte fra 2,6 millimeter i året i perioden 1993–2011 til 4,2 millimeter i året i 2012–2025. Dette er gjennomsnitt for bestemte perioder – ikke en prognose for hvor mye havet vil stige langs en bestemt kyststrekning. 45

Endringer i polarområdene påvirker is og dyreliv

Rapporten beskriver en betydelig nedgang i arktisk havis. Utbredelsen minket med rundt 490 000 kvadratkilometer per tiår fra 1979 til 2025. En oppsummering av rapporten oppgir også at den samlede overflatetemperaturen til arktisk sjøvann og havis steg med 4,2 °C fra 1982 til 2024. 16

Havis er leveområde for dyr i polarområdene, og endringer i isen kan dermed få følger for dyrelivet både i Arktis og Antarktis. Omtalen av Copernicus-funnene beskriver tap av habitat ved begge polene, men kildematerialet gir ikke ett samlet mål på konsekvensene for ulike arter og områder. 6

Hete havbølger og forsuring legger press på økosystemene

Middelhavet og Svartehavet opplevde marine hetebølger på rekordnivå. I deler av Europas havområder lå temperaturen mer enn 4,6 °C over normalen i 2024. Tallet gjelder bestemte regionale forhold og beskriver ikke en temperaturøkning i alle europeiske farvann. 12

Rapporten trekker også fram økende forsuring. Hete havbølger og endringer i havkjemien er ulike typer belastning, og kildene som er oppsummert her tallfester ikke den samlede virkningen på livet i havet. Rapporten beskriver likevel bredere endringer i marine økosystemer i takt med oppvarming og forsuring. 46

Derfor er langvarige målinger viktige

Havrapporten kombinerer satellittobservasjoner, målinger tatt ute i havet og analyser av havdata for å følge utviklingen i verdenshavene og Europas regionale havområder. En slik sammenhengende måleserie gjør det lettere å skille langsiktige trender fra kortvarige svingninger – og gir et felles kunnskapsgrunnlag for å forstå hvor endringene skjer. 8

For kystsamfunn er det viktig å følge lokale forhold i tillegg til den globale utviklingen. En oppsummering av rapporten anslår at rundt 60 prosent av infrastrukturen langs arktiske kyster er utsatt for erosjon og stigende havnivå. Dette anslaget gjelder arktisk infrastruktur, ikke alle kystsamfunn. 1

Hovedbudskapet er at endringer i varme, havnivå, is og havkjemi kan måles – men at det trengs fortsatt overvåking for å følge med på hvor og hvordan de utvikler seg. Funnene peker på behovet for å forberede seg med utgangspunkt i lokale forhold, ikke å anta at alle regioner rammes likt. 845