Rekordvarme hav i 2026 viser hvordan klimaendringer og El Niño virker sammen

Temperaturrekordene fra havet i 2026 peker mot en sammensatt klimaepisode: Menneskeskapte klimaendringer har løftet havets langsiktige temperaturgrunnlag, mens en kraftig El Niño bidrar til å flytte noe av den lagrede varmen opp mot havoverflaten og atmosfæren. El Niño er den kortsiktige akseleratoren – klimagassoppvarmingen er det stadig varmere sporet fenomenet beveger seg på. 11721

Hva viser havrekordene fra 2026?

En daglig global middeltemperatur i havoverflaten på rundt 21,1 °C ble rapportert for havområdene utenfor polarområdene, mellom 60° sør og 60° nord. Det var rekordvarmt for den aktuelle tiden av året. Området omfatter ikke de fleste polarhavene.

Daglige rekorder og månedsrekorder kan imidlertid ikke sammenlignes direkte. De offisielle månedstallene gir et tydeligere bilde:

• Juni 2026: 20,92 ± 0,10 °C – den varmeste juni-måneden som er registrert, og varmere enn den tidligere junirekorden fra 2024. 3
• Juli 2026: 21,00 ± 0,11 °C – den varmeste juli-måneden som er registrert, foran juli 2023, som hadde 20,92 ± 0,06 °C. 5
• En annen rapport basert på data fra Copernicus oppga julimiddelet til 20,96 °C, mot 20,89 °C i juli 2023. Den lille forskjellen skyldes valg av datasett og målemetode – ikke en annen hovedkonklusjon: Juli var usedvanlig varm og satte månedsrekord. 26

Forskjellen er viktig. En enkelt daglig toppverdi kan være slående, men et månedsmiddel viser at varmen holdt seg over et langt bredere tidsrom.

Klimaendringer løfter grunnlinjen – El Niño flytter varmen

El Niño er et naturlig tilbakevendende klimamønster som innebærer uvanlig varmt overflatevann i det tropiske Stillehavet. Fenomenet påvirker også luftsirkulasjonen og kan endre nedbørs- og temperaturmønstre langt utenfor Stillehavet.

Menneskeskapte klimaendringer virker på en annen måte. Klimagassene har skapt en vedvarende ubalanse i jordas energiregnskap, og havet har tatt opp mer enn 90 prosent av den ekstra varmen som blir holdt tilbake av oppvarmingen. 1 Dermed er havets bakgrunnstemperatur blitt høyere over hele kloden – ikke bare i områdene som vanligvis forbindes med El Niño.

Når El Niño utvikler seg på denne varmere grunnlinjen, legges den varme overflateanomalien oppå et hav som allerede inneholder rekordmye energi. Det bidrar til å forklare hvorfor temperaturrekordene i 2026 ikke bare gjelder en avgrenset del av det tropiske Stillehavet. Varmere hav øker også fordampingen og mengden fuktighet i atmosfæren. Det kan gi større risiko for varmestress, kraftig nedbør og andre ekstremhendelser. 117

Hvorfor omtales El Niño som historisk kraftig?

Påstanden om at årets El Niño kan bli «den sterkeste på 150 år», er en prognose – ikke en ferdig observasjon. Varslerne venter at havoverflatetemperaturen i det tropiske Stillehavet kan stige mer enn 3 °C over normalen senere i 2026. Det er langt over den typiske økningen på rundt 1–2 °C under en El Niño, og enkelte prognoser går utenfor det som er observert i moderne måleserier. 323335

Det britiske meteorologiske instituttet Met Office har beskrevet utviklingen som sannsynligvis den sterkeste i nyere tid, og trolig den kraftigste siden 1800-tallet. NOAA-prognoser som er gjengitt i mediene, har samtidig anslått rundt fire av fem sjanser for en «svært kraftig» El Niño mot slutten av 2026. 183233

Prognoser kan endre seg etter hvert som forholdene i Stillehavet utvikler seg. Derfor bør «historisk» foreløpig forstås som en vurdering av den forventede styrken. Først når El Niño har nådd toppen, kan den sammenlignes med tidligere hendelser på en konsistent måte.

Hva kan kombinasjonen bety for været?

El Niño endrer den globale luftsirkulasjonen, og virkningen varierer fra region til region. Den samme hendelsen kan øke tørkerisikoen noen steder, samtidig som den gir mer nedbør og større stormfare andre steder. Et varmere hav tilfører mer energi og fuktighet til sirkulasjonssystemet, noe som kan forsterke konsekvensene.

Risikoene som ventes eller allerede er omtalt, omfatter:

• sterkere hete og høyere luftfuktighet, inkludert varmere netter nær varme kyster;
• kraftigere regnskyll og økt fare for oversvømmelser i områder som får El Niño-relatert våtere vær;
• tørke og vannmangel i regioner som blir liggende i et tørrere værmønster;
• forhold som kan bidra til kraftigere tropiske sykloner i deler av Stillehavet; og
• midlertidige endringer i havnivået langs deler av det østlige Stillehavet, fordi varmt vann utvider seg og vind- og havstrømmer endres. 4102527

Disse mekanismene forklarer hvorfor øystater og kystsamfunn i Stillehavet følger utviklingen tett. Men de beviser ikke at en bestemt orkan, flom, tørke eller skadehendelse på steder som Hawaii, Panama, Puerto Rico eller De amerikanske jomfruøyene ble utløst av El Niño eller klimaendringer alene. For å fastslå årsakene til en konkret hendelse må forskerne analysere den opp mot naturlige variasjoner og den varmere klimagrunnlinjen.

Hvorfor kan varmerekordene fortsette inn i 2027?

Atmosfæren reagerer ikke umiddelbart på endringer i havets varmeinnhold. Den globale temperaturen kan nå toppen flere måneder etter at El Niño har styrket seg, fordi varme og fuktighet flyttes gjennom det koblede hav-atmosfæresystemet med et tidsetterslep. En kraftig El Niño kan derfor løfte den globale lufttemperaturen etter at havet allerede har satt nye rekorder. 14

Prognosene spriker i spørsmålet om 2026 vil slå 2024 som det varmeste kalenderåret. Ett anslag setter sannsynligheten til rundt 35 prosent, mens andre vurderinger peker på at året i det minste kan komme svært nær. 344146 Det langsiktige bildet er tydeligere: Met Office mener det er «svært sannsynlig» at 2027 vil slå den globale temperaturrekorden fra 2024. Også dette er en sannsynlighetsbasert prognose, ikke en sikker konklusjon. 3233

Den viktigste lærdommen er ikke at et naturlig klimamønster plutselig har erstattet klimaendringene. Det er at naturlige variasjoner midlertidig kan tilføre en kraftig varmeimpuls til en verden der grunnlinjen allerede er løftet av menneskelige utslipp. Så lenge havet fortsetter å lagre energi, vil framtidige El Niño-hendelser begynne fra et varmere utgangspunkt – selv om selve klimasyklusen fortsatt er naturlig.

Kort oppsummert

Havrekordene fra 2026 viser et samspill, ikke et valg mellom to forklaringer. Menneskeskapt oppvarming står for den langsiktige oppbyggingen av varme, mens El Niño bidrar til å frigjøre og omfordele denne varmen. Resultatet kan bli en raskere, kortsiktig økning i både havoverflatetemperaturer og global lufttemperatur.

Det er derfor en daglig middelverdi nær 21,1 °C, månedsrekorder på 20,92 °C i juni og 21,00 °C i juli, samt prognoser om en historisk kraftig El Niño er viktige langt utover selve tallene. De varsler økt risiko for sammenvevde konsekvenser – hete, nedbør, tørke og kystpåvirkning – og en betydelig mulighet for at neste store globale temperaturrekord kommer i 2027. 351732