Kredittmarkedet frykter regningen for AI-kappløpet

Det økende lånebehovet tester samtidig hvor mye kredittmarkedet er villig til å absorbere. Rentene på nye obligasjoner stiger, og den samlede nominelle CDS-eksponeringen mot store teknologiselskaper har nådd rekordhøye 12,5 milliarder dollar – en økning på 500 prosent siden andre kvartal 2025.

En CDS, eller kredittbytteavtale, fungerer i praksis som en forsikring mot at en låntaker misligholder gjelden. Når prisen på slike avtaler stiger, betyr det vanligvis at investorer krever mer betalt for å ta kredittrisiko – eller kjøper mer beskyttelse mot den.

Oracle er markedets tydeligste stresstest

Oracle er blitt det skarpeste eksempelet på hvor galt gjeldsfinansiert AI-vekst kan se ut i kredittmarkedet. Prisen på en femårig CDS-kontrakt på Oracle steg til rekordhøye 203 basispunkter 24. juli 2026. Det tilsvarer en årlig kostnad på rundt 203 000 dollar for å beskytte 10 millioner dollar i Oracle-gjeld.

CDS-prisen er mer enn firedoblet siden midten av 2025 og har passert toppen fra finanskrisen i 2008. Samtidig har Oracles langsiktige obligasjoner falt i verdi, noe som presser selskapets lånekostnader opp.

Tallene bak uroen er betydelige:

• Oracle hadde rundt 130 milliarder dollar i samlet gjeld ved utgangen av mai 2026.
• Den frie kontantstrømmen var negativ med 23,7 milliarder dollar i regnskapsåret 2026. Investeringene økte 162 prosent fra året før til 55,7 milliarder dollar – høyere enn selskapets egen prognose på 50 milliarder.
• Den operative kontantstrømmen steg 54 prosent til 32 milliarder dollar, men ble i praksis spist opp av investeringene i AI-datasentre.
• S&P nedgraderte Oracle til BBB-, det laveste nivået innenfor kategorien «investment grade». Byrået anslo samtidig at underskuddet i fri operasjonell kontantstrøm kan øke til rundt 42 milliarder dollar i regnskapsåret 2027, mens gjeldsbelastningen beveger seg opp i området rundt fire ganger driftsresultatet.
• Oracle planlegger investeringer på rundt 90 milliarder dollar i regnskapsåret 2027 og skal hente inn 40 milliarder dollar gjennom en kombinasjon av gjeld og egenkapital, inkludert et aksjesalg knyttet til 20 milliarder dollar.
• Aksjen har falt omtrent 40 prosent på én måned og fjernet mer enn 265 milliarder dollar fra selskapets markedsverdi. Fallet bidro til Oracles verste uke siden dotcom-kollapsen i 2001.

Paradokset er at Oracles AI-inntekter faktisk vokser raskt. Problemet er finansieringen: Selskapet bruker store summer i dag, mens kontantstrømmen fra investeringene ligger flere år frem i tid. Analytikere venter at den frie kontantstrømmen vil forbli kraftig negativ minst til 2028, med mulig bedring først rundt 2030.

Billigere kinesiske modeller utfordrer hele regnestykket

Gjeldsopptaket bygger på en grunnleggende antakelse: At den enorme infrastrukturen som bygges i USA, vil kunne selges med høye nok priser til å gi god avkastning.

Denne antakelsen er under press fra kinesiske modeller som DeepSeek, Alibabas Qwen og Moonshot. På utviklerplattformer som OpenRouter sto kinesiske modeller for mellom 30 og 46 prosent av bedriftsrelatert API-trafikk i 2026, opp fra bare 4,5 prosent i første halvdel av 2025.

Kinesiske åpen kildekode-modeller er samtidig gjennomgående 60–90 prosent billigere enn sammenlignbare amerikanske alternativer. En rapport fra RAND Corporation fant at kinesiske modeller kan fungere til omtrent en sjettedel av kostnaden for amerikanske konkurrenter.

Det rammer særlig økonomien i såkalt inferens – selve kjøringen av AI-modeller når brukerne sender inn forespørsler. Dersom prisene på denne tjenesten fortsetter å falle, kan inntektene fra de enorme datasentrene bli langt lavere enn investorene har lagt til grunn.

Chris Wood, global aksjestrategisjef i Jefferies, har advart om at flere hundre milliarder dollar i amerikanske AI-investeringer kan ende i «massiv kapitalødeleggelse». Hans langsiktige hovedscenario er at billigere kinesiske åpen kildekode-modeller svekker økonomien bak den amerikanske investeringsbølgen.

The Economist, Reuters og Bloomberg har hver for seg omtalt presset fra billig kinesisk AI som en stadig viktigere bekymring for Silicon Valleys investeringsmodell. Det betyr ikke at et sammenbrudd er gitt, men det betyr at markedet i økende grad stiller spørsmål ved om etterspørselen og prisene vil bli høye nok til å forsvare trillioninvesteringene.

Apple har valgt en mindre gjeldstung vei

Apple er ikke blant selskapene som har deltatt i den samme bølgen av massive AI-obligasjoner. Det henger sammen med en annen teknisk og økonomisk strategi.

Selskapet satser i større grad på AI-funksjoner som kjører direkte på iPhone, iPad og Mac, fremfor å bygge ut hyperskala-datasentre for all beregning i skyen. En slik modell krever langt mindre kapital, kan finansieres gjennom den løpende driften og er mindre avhengig av høye priser på standardisert AI-inferens.

Apple har fortsatt risiko knyttet til gjennomføringen av strategien og hvor godt funksjonene blir mottatt. Men selskapet er ikke utsatt for den samme gjeldsfinansierte belastningen på balansen som de mest aggressive datasenterbyggerne. Det gjør Apples AI-eksponering strukturelt mindre risikabel fra et kredittperspektiv.

Hva kredittmarkedet egentlig priser inn

Den samlede utviklingen peker ikke nødvendigvis mot at hele AI-satsingen vil mislykkes. Den viser derimot at kredittmarkedet priser inn en reell mulighet for at avkastningen fra den enorme infrastrukturombyggingen blir svakere enn ventet.

Oracle er det tydeligste faresignalet fordi selskapet kombinerer høy gjeld, negativ fri kontantstrøm og planer om nye milliardinvesteringer. Samtidig gjør billigere kinesiske modeller utfordringen bredere: Dersom AI-tjenester blir en lavmarginvare før datasentrene rekker å betale seg, kan gjeldsregningen bli langt tyngre enn teknologigigantene og investorene har regnet med.