USA beskrev angrepene mot den iranske øya Qeshm 2. november som en begrenset forsvarsoperasjon. Ifølge amerikanske tjenestepersoner var målet iransk luftvern som ble brukt mot amerikanske styrker og eiendeler. USAs president Donald Trump bekreftet senere at et luftvernanlegg var truffet. Iranske medier meldte om eksplosjoner, og iranske styrker hevdet å ha skutt ned amerikanske droner. De dronepåstandene er ikke uavhengig bekreftet i rapporteringen som foreligger.
17
26
18
39
Hva ble truffet – og hvorfor kalte USA angrepet defensivt?
Amerikanske tjenestepersoner sa at operasjonen var rettet mot iranske styrker som brukte luftvernmissiler mot amerikanske mål i Hormuzstredet. CNN meldte at én tjenesteperson beskrev angrepet som et svar på iransk ild mot et amerikansk fly. Ifølge de amerikanske fremstillingene var dette en begrenset operasjon, ikke en gjenopptakelse av omfattende kamphandlinger.
17
38
I et intervju bekreftet Trump senere at USA hadde angrepet et luftvernanlegg. Han sa at amerikanske styrker hadde fulgt med på byggingen, og slo til da anlegget sto ferdig. Trump omtalte aksjonen som et «mindre angrep» og sa at «det var ikke en krig». Dette var hans beskrivelse av operasjonen, ikke en uavhengig vurdering av omfanget.
26
21
Iranske statlige medier meldte om eksplosjoner på Qeshm tidlig 3. november. Det statlige nyhetsbyrået IRNA rapporterte om fem eksplosjoner. Opplysningene dokumenterer hva iranske medier meldte, men fastslår ikke hvor store skader som oppsto eller hvem som sto bak hvert enkelt treff.
18
Påstandene om nedskutte droner er ikke bekreftet
Irans revolusjonsgarde hevdet at styrkene hadde skutt ned og tatt en MQM-170-drone nær Qeshm. Gulf News skrev at påstanden ikke kunne bekreftes uavhengig, og at USAs sentralkommando avviste den som usann.
39
- november hevdet revolusjonsgarden også å ha ødelagt en MQ-1-drone over Qeshm. Ifølge garden var dette den femtende dronen av denne typen den hadde skutt ned. Rapporten sa at det ikke forelå noen umiddelbar bekreftelse fra det amerikanske militæret. Dette er to separate iranske påstander; materialet som foreligger, fastslår ikke at USA mistet noen av dronene.
33
42
Teherans svar: selvforsvar, advarsler og dialog
Iranske ledere la ulik vekt på militær beredskap og diplomati etter angrepet. Viseminister for utenrikssaker Kazem Gharibabadi sa at Iran fortsatt hadde rett til «legitimt selvforsvar». Parlamentets president og sjefsforhandler Mohammad Bagher Ghalibaf sa at Iran var «klar til kamp, med fingeren på avtrekkeren».
19
Etter mellomvalget i USA sa Ghalibaf at amerikanerne hadde stemt «NEI TIL KRIG», og advarte Washington mot å overse budskapet. President Masoud Pezeshkian sa på sin side at en ny krig ikke ville gagne «noen», og at regjeringen forsøkte å finne en løsning gjennom dialog.
21
19
En rapport som viser til persiskspråklige medier, hevdet at Irans øverste leder Mojtaba Khamenei hadde beordret militære ledere til å svare umiddelbart på trusler, uten geografiske begrensninger. Den tilgjengelige omtalen gjengir ikke den underliggende uttalelsen, så denne konkrete attribusjonen bør behandles med forbehold.
56
Angrepet skjedde mens forhandlingene sto fast
Qeshm-angrepet inngår i en konflikt som ifølge rapporteringen startet med amerikansk-israelske angrep i februar. Forhandlingene var fortsatt fastlåst, til tross for et memorandum fra juni som skulle bidra til å avslutte krigen. Partene hadde fortsatt å utveksle angrep, men kampene hadde ikke nådd samme intensitet som i konfliktens tidlige fase.
2
3
13
Qatar fortsatte å mekle for å bygge bro mellom partene og hindre en ny opptrapping. En iransk tjenesteperson sa likevel at USA og Iran fortsatt var langt fra en avtale. En rapport omtalte også en iransk plan med to dagers frist for å åpne Hormuzstredet igjen og gjenoppta atomsamtalene. Utdraget som foreligger, beskriver ikke alle vilkårene – blant annet om planen innebar en konkret byttehandel knyttet til iranske angrep og USAs blokade.
35
9
1
Utenriksminister Marco Rubio skal ha sagt at Trump ennå ikke hadde bestemt seg for om USA skulle gjennomføre flere angrep, og at han foretrakk en diplomatisk løsning. Materialet som er gjennomgått her, dokumenterer ikke noen bestemt tidsplan for større amerikanske angrep.
49
Hva rapporteringen fastslår – og hva den ikke gjør
Oljeprisene steg i den tidlige handelen i Asia 3. november etter nyheten om angrepet. Det beskriver markedsutviklingen på det tidspunktet, ikke en vedvarende trend.
10 Iranske tjenestepersoner hevdet også at amerikanske styrker hadde angrepet to fiskebåter nær Qeshm og såret en fisker. Ifølge den tilgjengelige omtalen var påstanden ikke bekreftet fra amerikansk side.
20
Det best underbygde bildet er at USA gjennomførte et angrep som amerikanske tjenestepersoner beskrev som begrenset og defensivt, og at Iran svarte med advarsler mens meklingen fortsatte. Opplysningene om eksplosjoner stammer fra iranske medier. Påstandene om nedskutte amerikanske droner og enkelte detaljer om de diplomatiske forslagene er ikke bekreftet uavhengig i rapporteringen som foreligger.