Russland bygger ut et dronettverk som kan nå NATO-territorium

Minst 59 skinner er identifisert i nettverket, og rundt 20 skal være lange nok til å ta imot større Geran-modeller. Sju av de ti basene skal ifølge rapportene ha vært knyttet til nylige angrep mot Kyiv. Det tyder på at utbyggingen allerede inngår i Russlands pågående operasjoner, og ikke bare er et framtidig prosjekt.

Basen ved Tsimbulova i den russiske Oryol-regionen illustrerer utviklingen. To av skinnene der skal være rundt 85 meter lange – en tilsynelatende tilpasning for jetdrevne droner.

Flere baser gjør Ukrainas luftforsvar mer utsatt

Et større antall utskytingssteder gir Russland flere muligheter til å sette sammen angrep. Samtidig blir det vanskeligere for Ukraina å lokalisere og ramme infrastrukturen før dronene sendes ut. Basene som ligger nærmere Ukraina, kan også redusere flytiden og gjøre det mulig å sende større bølger.

Presset var synlig i nattangrepet 16.–17. august. Ukrainas luftforsvar opplyste at Russland hadde sendt ut 128 Shahed-, Gerbera- og Parodiya-droner fra retningene Kursk, Oryol, Primorsko-Akhtarsk og det okkuperte Donetsk. Ukrainske styrker sa at 106 ble skutt ned eller satt ut av spill, mens treff ble registrert på 14 steder.

At dronene ble «satt ut av spill», betyr at de enten ble skutt ned eller forstyrret av luftvern og elektronisk krigføring. Det betyr ikke nødvendigvis at alle truslene ble ødelagt før de rakk å gjøre skade. Tallene viser derfor både rekkevidden til Ukrainas forsvar og hvor vanskelig det er å stanse hvert enkelt mål i et stort, sammensatt angrep.

Dronene blir også raskere

Russland bygger ikke bare flere utskytingsplasser for de samme dronene. Rapportene peker også mot en overgang til raskere, jetdrevne Geran-4- og Geran-5-modeller, som skal være vanskeligere å avskjære. Ukrainsk etterretning, gjengitt av Institute for the Study of War, har sagt at Russland dreier produksjonen mot disse nyere variantene.

Andre rapporter omtaler en jetdrevet BM-35 med en oppgitt hastighet på over 350 kilometer i timen og en rekkevidde på mer enn 200 kilometer. Opplysningene bygger på russiske påstander og ukrainske vurderinger, og bør derfor behandles med varsomhet – ikke som uavhengig bekreftede spesifikasjoner.

Den overordnede utviklingen er likevel tydelig: Russland forsøker å øke dronenes hastighet og gjøre jobben vanskeligere for ukrainske avskjæringsfly, helikoptre, droner og bakkebasert luftvern. Når lokkedroner brukes sammen med angrepsdroner, kan de i tillegg tvinge forsvarerne til å bruke tid og ressurser på falske mål.

Hva betyr påstanden om NATO-rekkevidde?

De nye Geran-variantene skal ha en rekkevidde som teoretisk kan bringe Warszawa og andre NATO-områder innenfor rekkevidde fra enkelte av de identifiserte basene. Betydningen av undersøkelsen er derfor ikke at et angrep på Warszawa eller Baltikum er nært forestående, men at Russland bygger infrastruktur som kan gi landet flere muligheter for regionale angrep.

Det er et viktig skille. En utskytingsbase, en oppgitt maksimal rekkevidde og plasseringen av et mulig mål viser kapasitet – ikke hensikt. Men utviklingen skaper en planleggingsutfordring for NATO. Når utskytingskapasiteten spres over flere steder, blir luftvern, overvåking, tidlig varsling og deling av etterretning enda viktigere.

Litauens forsvarsminister har også advart om mulige russiske provokasjoner eller falskflaggoperasjoner med ukrainskproduserte droner mot kritisk infrastruktur i Baltikum. Advarslene bør tas alvorlig, men de er ikke bevis på at Russland forbereder et nært forestående angrep på NATO.

Den strategiske konklusjonen

Den tydeligste konklusjonen er at Russland institusjonaliserer dronekrigen. Nye baser, flere titalls utskytingsskinner, større jetdrevne konstruksjoner og fortsatt produksjon peker mot en varig modell for angrep – ikke bare sporadiske og improviserte operasjoner.

For Ukraina betyr det flere utskytingssteder å overvåke og potensielt større eller raskere angrepsbølger å stanse. For NATO betyr det en voksende konvensjonell angrepskapasitet på alliansens østflanke.

Kildematerialet gir grunn til bekymring for Russlands økte handlingsrom. Det gir derimot ikke grunnlag for den sterkere påstanden om at de nye basene beviser en nært forestående beslutning om å angripe NATO.