Mindre havis gir hvalene et nytt sommerparadis på Øst-Grønland

Skipstellinger gir et tydelig bilde av forandringen. Det ble ikke registrert knølhval i området før 2006. I 2007 ble det gjort sju observasjoner, mens tallet hadde steget til over 150 i 2024.

Hvalene opptrer også i blandede grupper. Studien beskriver regelmessige ansamlinger av finnhval, knølhval og vågehval. I august 2025 ble det observert en gruppe på opptil 50 bardehvaler nær 69° nord.

Observasjonene alene beviser ikke at hver enkelt hval er nyinnvandret fra et annet område. Endringer i hvor lett hvalene oppdages, hvordan de beveger seg og hvor byttedyrene befinner seg, kan også påvirke tallene. Men kombinasjonen av historiske skipsdata, flytellinger, satellittsporing og lokal kunnskap peker på en betydelig endring i hvordan regionen brukes.

Hvor mange hvaler bruker Grønlandshavet?

Tilgjengelige rapporter beskriver tusenvis av hvaler som besøker Øst-Grønland om sommeren. Ett mye omtalt anslag er rundt 4 000 knølhvaler og 6 000 finnhvaler.

Tallet for vågehval bør imidlertid behandles med større forsiktighet. Enkelte sekundærkilder oppgir 6 000 vågehvaler, mens sammendraget av den aktuelle studien angir et lavere tall på rundt 4 500. Kildematerialet som er tilgjengelig her, avklarer ikke forskjellen. Tallet 6 000 bør derfor ikke presenteres som et ubestridt resultat fra primærstudien.

Studien anslår at hvalene samlet spiser rundt én million tonn byttedyr i løpet av omtrent fire måneder. Omfanget viser hvorfor utviklingen betyr mer enn at det blir flere hvalobservasjoner: En ny konsentrasjon av store rovdyr kan påvirke både bevegelsen og tilgjengeligheten til byttedyr i hele næringsnettet.

Gevinst for noen hvaler – risiko for andre arter

For knølhval og finnhval kan det nye beiteområdet være en viktig fordel. Begge artene ble hardt rammet av den kommersielle hvalfangsten, og større tilgang på produktive sommerområder kan støtte bestander som fortsatt henter seg inn etter tidligere jakt.

Samtidig skaper utviklingen økologisk risiko. Arter som er tilpasset et isrikt miljø – blant annet narhval, grønlandshval og ringsel – kan miste leveområder når havisen trekker seg tilbake. Store hvalansamlinger kan også øke konkurransen om felles byttedyr.

Kildene støtter at dette er mulige følger av et endret næringsnett, men de fastslår ikke hvor stor konkurranseeffekten blir, eller dokumenterer en bestemt bestandsutvikling for hver av de isavhengige artene.

Et synlig tegn på et større arktisk skifte

Den tydeligste konklusjonen er at Øst-Grønland ikke bare opplever en uvanlig hvalsommer. Flere uavhengige datakilder peker mot en overgang fra et kaldt, isdominert kystsystem til et varmere og mer åpent sesongøkosystem.

Overgangen kan gi nye muligheter for arter som beveger seg over store avstander, samtidig som den reduserer leveområdene for dyr som er avhengige av stabil havis. De spektakulære «beitefestene» med hval er derfor både et synlig tegn på et Arktis i endring og en påminnelse om at gevinster for én gruppe kan føre til forstyrrelser for andre.