Et av de mest omtalte eksemplene i rapporten gjelder Shrawan Shah Rauniyar, en migrantarbeider fra Nepal.
Ifølge FairSquare skal Rauniyar ha fått knust beina da en metallbjelke falt ned fra en gaffeltruck mens han jobbet på et Aramco-relatert prosjekt via et bemanningsbyrå. Han forteller at skaden gjorde ham ute av stand til å arbeide, og at han ikke mottok noen erstatning for ulykken.
Den italienske entreprenøren Saipem, som var involvert i prosjektet, bekrefter at Rauniyar ble skadet, og sier at de sørget for at han fikk medisinsk hjelp. Rapporten peker likevel på at spørsmålet om erstatning forblir uløst.
FairSquare opplyser at funnene er basert på intervjuer med 27 personer, inkludert arbeidere og pårørende, som dekker ansatte hos 21 entreprenører og underleverandører i fire regioner i Saudi-Arabia.
Rapporten hevder at Aramcos store nettverk av leverandører, som hovedsakelig benytter seg av migrantarbeidere, skaper en situasjon der ansvaret for arbeidernes velferd blir fragmentert mellom mange selskaper.
Arbeidere som ble intervjuet for rapporten, beskrev eksponering for ekstreme temperaturer over 50 °C. Noen forteller at kolleger besvimte eller kollapset på arbeidsplassen. Én arbeider knytter år med varmeeksponering til langvarige helseproblemer som nyre- og hjerteplager.
Undersøkelsen dokumenterer også svært lange skift, særlig for sjåfører av drivstofftankbiler som betjener Aramco-anlegg. Flere arbeidere rapporterte om skift på opptil 19 timer, begrensede pauser og press til å sove i kjøretøyene mellom oppdrag – forhold som øker risikoen for alvorlige trafikkulykker.
FairSquare har også sett nærmere på innkvarteringen som tilbys arbeidere ansatt hos leverandører.
Mer enn en tredel av de intervjuede arbeiderne beskrev overfylte eller uhygieniske boliger som oppfyller FNs boligprogram UN-Habitats definisjon av slumboer. Noen arbeidere forteller at de bor i containere med defekte elektriske anlegg som gir støt under regnvær, i tillegg til dårlig mat og begrensede sanitære forhold.
Et sentralt poeng i rapporten er at skadde arbeidere og etterlatte familier møter betydelige hindringer når de søker erstatning.
FairSquare gjennomgikk seks tilfeller med død eller alvorlig uførhet og fant at kun ett resulterte i tilstrekkelig erstatning, ifølge rapporten. Forskerne argumenterer for at prosessen for å kreve erstatning gjennom Saudi-Arabias trygdesystem er svært komplisert og ofte krever at arbeidsgiveren bistår – noe mange migrantarbeidere ikke har.
Rapporten hevder også at pårørende i enkelte tilfeller ble oppfordret til å frigjøre lik uten obduksjon, og at dødsfall som skjedde på arbeidsplassen tidvis ble klassifisert som «naturlige dødsfall» – en klassifisering som kan hindre familier i å motta erstatning.
Avsløringene har fått ekstra oppmerksomhet på grunn av Saudi-Arabias økende rolle i global idrett.
Aramco har store sponsoravtaler med internasjonale idrettsorganisasjoner, samtidig som Saudi-Arabia forbereder seg på å arrangere Fotball-VM i 2034. Menneskerettighetsorganisasjoner argumenterer for at disse partnerskapene øker presset på sponsorer og arrangører for å sikre at arbeidsrettigheter respekteres.
I april 2026 oppfordret uavhengige FNs menneskerettighetseksperter Saudi-Arabia til å handle raskt for å beskytte landets anslagsvis 16 millioner migrantarbeidere, og advarte om at overgrep og utnyttelse fortsatt rapporteres til tross for tidligere arbeidslivsreformer.
Ifølge FairSquare-rapporten og relatert dekning skrev forskerne til Saudi Aramco for å få kommentarer til påstandene, men mottok ikke svar før publisering.
Entreprenører knyttet til enkeltsaker har svart i noen tilfeller. Eksempelvis opplyser Saipem at de ga medisinsk hjelp til Rauniyar etter hans arbeidsulykke.
Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med bedre oppfølging av leverandører og tydeligere ansvarsplassering for arbeidernes velferd for å forhindre overgrep i store industrileverandørkjeder knyttet til globale selskaper og store internasjonale arrangementer.
Et av de mest omtalte eksemplene i rapporten gjelder Shrawan Shah Rauniyar, en migrantarbeider fra Nepal.
Ifølge FairSquare skal Rauniyar ha fått knust beina da en metallbjelke falt ned fra en gaffeltruck mens han jobbet på et Aramco-relatert prosjekt via et bemanningsbyrå. Han forteller at skaden gjorde ham ute av stand til å arbeide, og at han ikke mottok noen erstatning for ulykken.
Den italienske entreprenøren Saipem, som var involvert i prosjektet, bekrefter at Rauniyar ble skadet, og sier at de sørget for at han fikk medisinsk hjelp. Rapporten peker likevel på at spørsmålet om erstatning forblir uløst.
FairSquare opplyser at funnene er basert på intervjuer med 27 personer, inkludert arbeidere og pårørende, som dekker ansatte hos 21 entreprenører og underleverandører i fire regioner i Saudi-Arabia.
Rapporten hevder at Aramcos store nettverk av leverandører, som hovedsakelig benytter seg av migrantarbeidere, skaper en situasjon der ansvaret for arbeidernes velferd blir fragmentert mellom mange selskaper.
Arbeidere som ble intervjuet for rapporten, beskrev eksponering for ekstreme temperaturer over 50 °C. Noen forteller at kolleger besvimte eller kollapset på arbeidsplassen. Én arbeider knytter år med varmeeksponering til langvarige helseproblemer som nyre- og hjerteplager.
Undersøkelsen dokumenterer også svært lange skift, særlig for sjåfører av drivstofftankbiler som betjener Aramco-anlegg. Flere arbeidere rapporterte om skift på opptil 19 timer, begrensede pauser og press til å sove i kjøretøyene mellom oppdrag – forhold som øker risikoen for alvorlige trafikkulykker.
FairSquare har også sett nærmere på innkvarteringen som tilbys arbeidere ansatt hos leverandører.
Mer enn en tredel av de intervjuede arbeiderne beskrev overfylte eller uhygieniske boliger som oppfyller FNs boligprogram UN-Habitats definisjon av slumboer. Noen arbeidere forteller at de bor i containere med defekte elektriske anlegg som gir støt under regnvær, i tillegg til dårlig mat og begrensede sanitære forhold.
Et sentralt poeng i rapporten er at skadde arbeidere og etterlatte familier møter betydelige hindringer når de søker erstatning.
FairSquare gjennomgikk seks tilfeller med død eller alvorlig uførhet og fant at kun ett resulterte i tilstrekkelig erstatning, ifølge rapporten. Forskerne argumenterer for at prosessen for å kreve erstatning gjennom Saudi-Arabias trygdesystem er svært komplisert og ofte krever at arbeidsgiveren bistår – noe mange migrantarbeidere ikke har.
Rapporten hevder også at pårørende i enkelte tilfeller ble oppfordret til å frigjøre lik uten obduksjon, og at dødsfall som skjedde på arbeidsplassen tidvis ble klassifisert som «naturlige dødsfall» – en klassifisering som kan hindre familier i å motta erstatning.
Avsløringene har fått ekstra oppmerksomhet på grunn av Saudi-Arabias økende rolle i global idrett.
Aramco har store sponsoravtaler med internasjonale idrettsorganisasjoner, samtidig som Saudi-Arabia forbereder seg på å arrangere Fotball-VM i 2034. Menneskerettighetsorganisasjoner argumenterer for at disse partnerskapene øker presset på sponsorer og arrangører for å sikre at arbeidsrettigheter respekteres.
I april 2026 oppfordret uavhengige FNs menneskerettighetseksperter Saudi-Arabia til å handle raskt for å beskytte landets anslagsvis 16 millioner migrantarbeidere, og advarte om at overgrep og utnyttelse fortsatt rapporteres til tross for tidligere arbeidslivsreformer.
Ifølge FairSquare-rapporten og relatert dekning skrev forskerne til Saudi Aramco for å få kommentarer til påstandene, men mottok ikke svar før publisering.
Entreprenører knyttet til enkeltsaker har svart i noen tilfeller. Eksempelvis opplyser Saipem at de ga medisinsk hjelp til Rauniyar etter hans arbeidsulykke.
Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med bedre oppfølging av leverandører og tydeligere ansvarsplassering for arbeidernes velferd for å forhindre overgrep i store industrileverandørkjeder knyttet til globale selskaper og store internasjonale arrangementer.