EU-parlamentet vil skjerpe «Made in Europe»-krav og investeringstilsyn knyttet til Kina

Europaparlamentets utkast til rapport om Industrial Accelerator Act peker mot en mer offensiv europeisk industripolitikk. Målet er at offentlige innkjøp, subsidier og regler for utenlandske investeringer i større grad skal bygge produksjon, kompetanse og forsyningskjeder i Europa.

Dette er foreløpig ikke vedtatt EU-regelverk. Europakommisjonen la fram selve lovforslaget 4. mars 2026, mens Parlamentets rapport fortsatt er et forhandlingsutspill før behandling i Parlamentet og samtaler med medlemslandene. 57

Vil ha 50 prosent europeisk innhold innen 2036

Det sentrale forslaget er en terskel på 50 prosent «Made in Europe»- og lavutslippsinnhold i strategiske sektorer innen 2036. Hensikten er at offentlige penger og offentlige innkjøp i større grad skal gå til varer og verdikjeder med produksjon i Europa. 68

Kommisjonens opprinnelige forslag inneholder allerede krav knyttet til «Made in EU» og lave utslipp i offentlige anskaffelser og støtteordninger. Parlamentets utkast vil løfte ambisjonsnivået og legge større vekt på europeisk innhold. 1718

Høyere forventninger til ren teknologi

Rapportutkastet vil også øke andelen EU-innhold i nullutslippsteknologier, blant annet solcellepaneler, vindturbiner, varmepumper og kjernekraftverk. 69

Loven retter seg mot sektorer der avkarbonisering og industriell robusthet møtes. Kommisjonen trekker fram energiintensiv industri, nullutslippsteknologi og bilindustri som sentrale områder. 24

Lavere terskel for kontroll av utenlandske investeringer

I Kommisjonens forslag gjelder særskilte vilkår for utenlandske investeringer på minst 100 millioner euro når investoren kommer fra et land utenfor EU som kontrollerer over 40 prosent av global produksjonskapasitet i bestemte strategiske områder. Det gjelder blant annet elbiler, batterier, solenergi og kritiske råvarer. 18

Ifølge omtalen av rapportørens utkast vil Parlamentet senke denne terskelen til 50 millioner euro i sektorer der ett land har slik global produksjonsdominans. Regelen navngir ikke et bestemt land, men den må ses i lys av bekymringen for Kinas sterke posisjon i flere av de aktuelle verdikjedene. 723

Investeringer kan få konkrete industrikrav

Kommisjonens opprinnelige rammeverk åpner allerede for at berørte utenlandske investeringer må oppfylle krav som skaper industriell merverdi i EU. Blant mulige vilkår er maksimalt 49 prosent utenlandsk eierskap, et fellesforetak med en EU-partner, deling av immaterielle rettigheter eller teknologi, bruk av 1 prosent av årlige inntekter på forskning og utvikling i EU, innkjøp av 30 prosent av innsatsvarene fra EU og en fastsatt andel ansatte fra Unionen. 112

Rapporteringen om Parlamentets utkast tyder på at rapportørene vil skjerpe dette ytterligere, blant annet med et mulig krav om minst 60 prosent EU-baserte arbeidstakere, i tillegg til terskelen på 50 millioner euro. Den endelige ordlyden – og hvilke vilkår som eventuelt skal gjelde samtidig – avhenger av Parlamentets vedtak og de videre forhandlingene med medlemslandene. 7

Tanken er at investeringer ikke bare skal gi en monteringsfabrikk i Europa, men også arbeidsplasser, forskning, lokal sourcing, teknologikompetanse og en mer varig industriell base.

Kina er viktig i den politiske bakgrunnen

Utkastet kommer mens handelsforholdet mellom EU og Kina er preget av økt friksjon. EUs handelskommissær Maroš Šefčovič har sagt at Beijing må levere «konkrete resultater» innen oktober i arbeidet med å balansere handelsforholdet, og har advart om strengere EU-tiltak dersom det ikke skjer. 21

Industrial Accelerator Act er likevel ikke utformet som et tiltak mot Kina alene. Det uttalte formålet er å øke etterspørselen etter europeiskproduserte teknologier og produkter med lave utslipp, og samtidig styrke EUs produksjonskapasitet. 17 Men vektleggingen av land som dominerer strategiske forsyningskjeder gir forslaget en tydelig dimensjon av økonomisk sikkerhet.

Hva skjer videre?

Tallene som nå skaper overskrifter – 50 prosent europeisk innhold, investeringsterskelen på 50 millioner euro og skjerpede investeringsvilkår – er forhandlingsforslag, ikke ferdige forpliktelser. Parlamentet må først vedta sin posisjon. Deretter skal den forhandles med EUs medlemsland før en endelig forordning kan bli klar. 712

For industribedrifter, leverandører av ren teknologi og utenlandske investorer er retningen likevel tydelig: Tilgang til offentlige støtteordninger og strategiske europeiske markeder kan i økende grad avhenge av mer enn pris og utslipp – også av hvor produksjon, arbeidsplasser, forskning og forsyningskjeder faktisk ligger.