JPMorgan kan ikke lenger modellere slutten på Iran-krigen – derfor er oljemarkedet fortsatt på høygir

JPMorgans beslutning om å gi opp et hovedscenario for Iran-krigen er et tydelig signal: Oljemarkedet styres nå av et uavklart politisk og militært utfall, ikke av en tidslinje som kan brukes til å anslå når forsyningene normaliseres. Banken hadde ventet at økonomisk press ville bidra til en avtale om å åpne Hormuzstredet igjen. I stedet har konflikten fortsatt forbi de økonomiske tersklene den antok ville begrense beslutningstakerne. 2

Hva betyr det at JPMorgan ikke har et «hovedscenario»?

En prognose med et hovedscenario gir normalt tradere, bedrifter og sentralbanker et mest sannsynlig utgangspunkt for tilbud, etterspørsel og priser. JPMorgans råvareteam sier at det ikke lenger har et slikt utgangspunkt for konfliktens sluttfase. Det betyr ikke at alle prisutfall er like sannsynlige. Det betyr at de viktigste faktorene – tilgang for skipsfart, skader på infrastruktur, aktivitet fra væpnede grupper og tidspunktet for en mulig avtale – ikke lar seg plassere på én troverdig utviklingsbane. 25

Derfor er ikke et politisk løfte om en rask slutt på krigen alene en brukbar oljeprognose. For at prisene skal falle varig, må markedet se at tankskip kan seile trygt, at eksportveier fungerer, at produksjonen kan komme tilbake, at forsikringsselskaper dekker lastene, og at angrep mot energiinfrastruktur og skipsfart har opphørt. Slike praktiske forhold teller like mye som en våpenhvileerklæring.

Oljesjokket er blitt et problem for forsyning og logistikk

Det internasjonale energibyrået IEA peker i sin septemberprognose mot en mer langvarig mangel, snarere enn en kortvarig forstyrrelse. Byrået venter at global oljeforsyning vil være 100,7 millioner fat per dag i 2026, ned 5,7 millioner fat per dag fra 2025. Normalisering av oljestrømmene fra Gulfen er dessuten skjøvet ut til 2027. IEA opplyste også at globale lagre falt med 3,1 millioner fat per dag i august, noe som reduserer bufferen mot nye bortfall. 17

Brent-oljen steg over 100 dollar fatet tidligere i konflikten, og JPMorgans analyser har pekt på betydelig risiko på oppsiden dersom eksporten fra Gulfen svekkes. 14 Men høye referansepriser forteller ikke hele historien. Tilgangen på fysisk råolje, tankskipenes ruter, raffinerienes råvaregrunnlag og dieselforsyningen kan strammes til på ulike steder og til ulike tider.

Saudi-Arabias øst–vest-rørledning er et kritisk punkt

Angrepet på Saudi-Arabias øst–vest-rørledning er særlig viktig fordi rørledningen hadde blitt en sentral omvei for olje som ikke kunne fraktes gjennom Gulfens sjøveier. Når en alternativ rute forsvinner, kan et transportproblem utvikle seg til en bredere begrensning av eksporten.

Rapporter om stansen anslår at rundt 4 millioner fat per dag, tilsvarende omtrent 4 prosent av global oljeforsyning, er utsatt. Rørledningen brukes til å frakte saudiarabisk olje til Rødehavsbyen Yanbu og omgår dermed Hormuzstredet. 23 Dersom kapasiteten forblir utilgjengelig, har markedet færre muligheter til å omdirigere fat når passasjen gjennom Gulfen er begrenset.

Mindre forstyrrelser kan også få store konsekvenser

Oljemarkedet reagerer ikke bare på det samlede volumet av tapt produksjon. Det reagerer også på om råoljen når riktig raffineri, om raffinerte drivstoffer kan fraktes til kundene, og om alternative transportveier er åpne.

IEA har sagt at mangelen på en avtale om fri transitt både gjennom Hormuzstredet og Bab el-Mandeb-stredet har tvunget byrået til å kutte sine anslag for oljeforsyningen. 32 Vedvarende trusler rundt Bab el-Mandeb kan forlenge seilaser og forstyrre trafikken i Rødehavet. Raffineriproblemer eller driftsstans andre steder kan samtidig stramme til markedet for produkter som diesel, selv om det fortsatt finnes råolje globalt. Resultatet er et marked med mindre fleksibilitet: Oljetyper, skip, ruter og raffinerikapasitet kan ikke uten videre erstatte hverandre.

Hvorfor sentralbankene ikke kan overse oljeprisen

Olje påvirker husholdningenes drivstoffutgifter, men diesel og andre energiprodukter inngår også i transport, matdistribusjon, industri og oppvarming. Dermed øker risikoen for at et første energisjokk sprer seg til prisene generelt, samtidig som høyere kostnader svekker økonomisk aktivitet. Det er en krevende kombinasjon for sentralbankene.

I Storbritannia har Bank of England holdt styringsrenten på 3,75 prosent mens den veier inflasjonsrisiko opp mot svak vekst. I juli stemte rentekomiteen 6–3 for å holde renten uendret, mens tre medlemmer ønsket en heving til 4 prosent. Banken sa at den trengte klarere bevis på krigens effekt på inflasjonen, og sentralbanksjef Andrew Bailey sa at banken ikke nødvendigvis var på vei mot en renteheving. 35

Spennet mellom mulige utfall er fortsatt uvanlig stort. I april advarte Bank of England om at et alvorlig og langvarig oljeprissjokk kunne løfte inflasjonen over 6 prosent tidlig i 2027 og kreve kraftige rentehevinger. Mindre alvorlige scenarier kunne derimot klare seg uten heving. 37 Denne usikkerheten er nettopp grunnen til at et ustabilt energimarked kan utsette forventede rentekutt før det nødvendigvis fører til en faktisk renteheving.

Eldre oljeprognoser avgjør ikke lenger debatten

JPMorgans prognose fra juli var at Brent-olje i snitt skulle koste 86 dollar fatet i tredje kvartal 2026, 80 dollar i fjerde kvartal og 78 dollar ved årsslutt. Anslaget bygget på at markedet skulle komme i balanse gjennom svakere etterspørsel og mindre lagertrekk, kombinert med en forventning om begrenset varig skade på produksjonen i Gulfen. 7

Bankens senere erkjennelse av at den ikke kan modellere konfliktens sluttfase, beviser ikke at disse prismålene er umulige. Den viser derimot at forutsetningene bak en punktprognose er sårbare for hendelser som ikke er vanlige markedsvariabler: at en strategisk flaskehals for skipsfart forblir begrenset, at en stor omkjøringsrørledning faller ut, eller at et nytt angrep endrer sikkerhetssituasjonen.

Hva kan vise at oljerisikoen faktisk avtar?

Et prisfall etter en diplomatisk overskrift betyr ikke nødvendigvis at det fysiske markedet er normalisert. En mer overbevisende nedtrapping vil kreve flere utviklinger samtidig:

• vedvarende, forsikringsbar skipsfart gjennom regionens sentrale farvann;
• gjenopprettet eksportinfrastruktur, også Saudi-Arabias alternative ruter;
• bedring i produksjon og eksport fra Gulfen;
• oppbygging av kommersielle oljelagre; og
• en vedvarende nedgang i angrep som truer skipsfart eller energianlegg.

Hovedpoenget i JPMorgans advarsel er ikke at oljeprisen nødvendigvis må fortsette opp. Banken har også skissert scenarier der en langvarig konflikt gir lavere gjennomsnittspriser enn dagens nivå, og der en gjeninnhenting etter krigen kan trekke prisene ytterligere ned. 6 Men veien til begge utfall er uklar. Inntil de fysiske oljestrømmene og sikkerhetssituasjonen stabiliseres, vil energimarkedet trolig beholde en volatil geopolitisk risikopremie – og sentralbankene må håndtere inflasjonsrisiko uten en pålitelig sluttdato for sjokket. 217