Mønsteret kommer særlig til syne i antallet ledige stillinger og i utviklingen av sysselsettingen på bransjenivå. I utviklede økonomier har bransjer med høyere eksponering mot KI-automatisering stort sett hatt svakere vekst i ledige stillinger siden andre halvår av 2022. Sammenhengen er særlig tydelig i Tyskland, Australia og USA.
De tydeligste svakhetstegnene i Goldman Sachs’ analyse finnes i:
Sysselsettingen i disse bransjene ligger under den historiske trenden i flere utviklede markeder. Kundesentre har det største avviket. Ifølge Goldman Sachs ligger sysselsettingen i kundesentre 39 prosent under trenden i USA, 33 prosent under i Canada og 27 prosent under i Tyskland.
Tallene viser ikke at KI alene har forårsaket alle nedgangene. Sysselsetting påvirkes også av økonomiske forhold, konjunkturer, utkontraktering og endringer i etterspørselen. At svekkelsen likevel er konsentrert i digitalt leverte yrker med høy KI-eksponering, er forenlig med Goldmans konklusjon om at teknologien nå setter et målbart avtrykk på arbeidsmarkedet.
Effekten er ikke den samme i alle land. Sammenhengen mellom KI-eksponering og svakere vekst i ledige stillinger er sterkest i Tyskland, Australia og USA.
Dette er viktig når man skal tolke utviklingen. Dersom KI allerede utløste et ensartet sjokk, ville de samme sysselsettingseffektene vært synlige i alle utviklede økonomier og bransjer. I stedet peker dagens data mot en mer selektiv omstilling: Land og sektorer som er mer eksponert eller tar i bruk teknologien raskere, merker presset først.
Informasjons- og kommunikasjonstjenester er blant sektorene som er mest utsatt for KI. Sysselsettingsveksten har avtatt i nesten alle store utviklede økonomier siden 2022. Utenfor USA ligger imidlertid det samlede sysselsettingsnivået fortsatt omtrent på, eller over, nivået før 2022, ifølge Goldman-funnene.
Forskjellen mellom lavere vekst og fallende sysselsetting er avgjørende. En sektor kan fortsatt ansette folk, men i et langsommere tempo enn tidligere. Dataene peker derfor først og fremst mot kjøligere etterspørsel etter arbeidskraft – ikke mot en omfattende utskifting av ansatte i hele informasjonsøkonomien.
Oppmerksomheten rundt nyutdannede og ansatte tidlig i karrieren skyldes at oppbremsingen i ansettelser rammer inngangen til arbeidslivet spesielt hardt. Omtaler av Goldman Sachs’ funn beskriver disse arbeidstakerne som den gruppen som møter størst press når selskaper revurderer stillinger i bransjer med høy KI-eksponering.
Det tilgjengelige materialet fastslår ikke ett nøyaktig tall for den relative effekten på sysselsettingen blant nybegynnere. Funnene støtter likevel en tydelig tolkning: KI påvirker arbeidsmarkedet først og fremst gjennom ansettelsesprosessen og i yrker som bygger på standardiserte, digitale oppgaver – ikke som en bølge av jobbtap i hele økonomien.
For både arbeidstakere og arbeidsgivere blir derfor sammensetningen av ansettelser like viktig som det totale antallet jobber. Et stabilt samlet sysselsettingstall kan skjule en betydelig endring i hvilke roller bedriftene faktisk velger å fylle, særlig i bransjer der programvare kan utføre eller støtte rutinepregede oppgaver innen informasjonsbehandling.
Goldman Sachs anslår at dagens bruk av KI i amerikanske selskaper har økt arbeidsledigheten i USA med rundt 0,1 prosentpoeng.
Joseph Briggs, økonom i Goldman Sachs Research, har separat anslått at KI foreløpig bremser sysselsettingsveksten med omtrent 10 000–15 000 jobber i måneden i berørte områder som teknologi, ledelsesrådgivning og grafisk design. Han beskriver dette som et smalt arbeidsmarkedssjokk, snarere enn et stort tilbakeslag for økonomien som helhet.
Disse anslagene setter nedgangen i enkeltbransjer i perspektiv. En stor avstand fra historisk trend i én sektor kan eksistere samtidig med en relativt liten endring i den nasjonale arbeidsledigheten, fordi de berørte bransjene bare utgjør en del av økonomien – og fordi KI også kan øke produktiviteten eller støtte annet arbeid.
Goldman Sachs’ beskrivelse rommer to poenger samtidig:
Balansen kan endre seg når selskaper går fra testing og eksperimentering til bredere bruk. I tidligere analyser anslo Goldman Sachs at KI kunne utsette tilsvarende 300 millioner heltidsjobber globalt for automatisering, samtidig som investeringer i KI, strømforsyning og datasentre kan skape nye arbeidsplasser.
Det langsiktige anslaget betyr ikke at 300 millioner mennesker umiddelbart vil miste jobben. Det beskriver arbeidsoppgaver som kan bli påvirket av automatisering. De nyeste arbeidsmarkedsdataene tyder på at omstillingen allerede er i gang i utvalgte bransjer – men at konsekvensene for økonomien som helhet foreløpig er begrensede.
Goldman Sachs’ analyse gir verken grunnlag for å erklære at alt er uproblematisk, eller for å varsle en KI-apokalypse. Den mest nøkterne konklusjonen er at KI allerede påvirker ansettelser der verktøyene er modne og arbeidet er svært digitalt. Kundesentre, programvareutgivelse, rådgivning, reklame og stillinger for unge kontorarbeidere er særlig utsatt.
Foreløpig er effekten konsentrert nok til å være moderat på nasjonalt nivå. Samtidig fungerer utviklingen i enkeltbransjene som et tidlig varsel: Dersom bedriftenes bruk av KI tiltar og sprer seg til flere yrker, kan oppbremsingen i ansettelser som nå merkes i noen få sektorer, bli et bredere trekk ved arbeidsmarkedet.
Mønsteret kommer særlig til syne i antallet ledige stillinger og i utviklingen av sysselsettingen på bransjenivå. I utviklede økonomier har bransjer med høyere eksponering mot KI-automatisering stort sett hatt svakere vekst i ledige stillinger siden andre halvår av 2022. Sammenhengen er særlig tydelig i Tyskland, Australia og USA.
De tydeligste svakhetstegnene i Goldman Sachs’ analyse finnes i:
Sysselsettingen i disse bransjene ligger under den historiske trenden i flere utviklede markeder. Kundesentre har det største avviket. Ifølge Goldman Sachs ligger sysselsettingen i kundesentre 39 prosent under trenden i USA, 33 prosent under i Canada og 27 prosent under i Tyskland.
Tallene viser ikke at KI alene har forårsaket alle nedgangene. Sysselsetting påvirkes også av økonomiske forhold, konjunkturer, utkontraktering og endringer i etterspørselen. At svekkelsen likevel er konsentrert i digitalt leverte yrker med høy KI-eksponering, er forenlig med Goldmans konklusjon om at teknologien nå setter et målbart avtrykk på arbeidsmarkedet.
Effekten er ikke den samme i alle land. Sammenhengen mellom KI-eksponering og svakere vekst i ledige stillinger er sterkest i Tyskland, Australia og USA.
Dette er viktig når man skal tolke utviklingen. Dersom KI allerede utløste et ensartet sjokk, ville de samme sysselsettingseffektene vært synlige i alle utviklede økonomier og bransjer. I stedet peker dagens data mot en mer selektiv omstilling: Land og sektorer som er mer eksponert eller tar i bruk teknologien raskere, merker presset først.
Informasjons- og kommunikasjonstjenester er blant sektorene som er mest utsatt for KI. Sysselsettingsveksten har avtatt i nesten alle store utviklede økonomier siden 2022. Utenfor USA ligger imidlertid det samlede sysselsettingsnivået fortsatt omtrent på, eller over, nivået før 2022, ifølge Goldman-funnene.
Forskjellen mellom lavere vekst og fallende sysselsetting er avgjørende. En sektor kan fortsatt ansette folk, men i et langsommere tempo enn tidligere. Dataene peker derfor først og fremst mot kjøligere etterspørsel etter arbeidskraft – ikke mot en omfattende utskifting av ansatte i hele informasjonsøkonomien.
Oppmerksomheten rundt nyutdannede og ansatte tidlig i karrieren skyldes at oppbremsingen i ansettelser rammer inngangen til arbeidslivet spesielt hardt. Omtaler av Goldman Sachs’ funn beskriver disse arbeidstakerne som den gruppen som møter størst press når selskaper revurderer stillinger i bransjer med høy KI-eksponering.
Det tilgjengelige materialet fastslår ikke ett nøyaktig tall for den relative effekten på sysselsettingen blant nybegynnere. Funnene støtter likevel en tydelig tolkning: KI påvirker arbeidsmarkedet først og fremst gjennom ansettelsesprosessen og i yrker som bygger på standardiserte, digitale oppgaver – ikke som en bølge av jobbtap i hele økonomien.
For både arbeidstakere og arbeidsgivere blir derfor sammensetningen av ansettelser like viktig som det totale antallet jobber. Et stabilt samlet sysselsettingstall kan skjule en betydelig endring i hvilke roller bedriftene faktisk velger å fylle, særlig i bransjer der programvare kan utføre eller støtte rutinepregede oppgaver innen informasjonsbehandling.
Goldman Sachs anslår at dagens bruk av KI i amerikanske selskaper har økt arbeidsledigheten i USA med rundt 0,1 prosentpoeng.
Joseph Briggs, økonom i Goldman Sachs Research, har separat anslått at KI foreløpig bremser sysselsettingsveksten med omtrent 10 000–15 000 jobber i måneden i berørte områder som teknologi, ledelsesrådgivning og grafisk design. Han beskriver dette som et smalt arbeidsmarkedssjokk, snarere enn et stort tilbakeslag for økonomien som helhet.
Disse anslagene setter nedgangen i enkeltbransjer i perspektiv. En stor avstand fra historisk trend i én sektor kan eksistere samtidig med en relativt liten endring i den nasjonale arbeidsledigheten, fordi de berørte bransjene bare utgjør en del av økonomien – og fordi KI også kan øke produktiviteten eller støtte annet arbeid.
Goldman Sachs’ beskrivelse rommer to poenger samtidig:
Balansen kan endre seg når selskaper går fra testing og eksperimentering til bredere bruk. I tidligere analyser anslo Goldman Sachs at KI kunne utsette tilsvarende 300 millioner heltidsjobber globalt for automatisering, samtidig som investeringer i KI, strømforsyning og datasentre kan skape nye arbeidsplasser.
Det langsiktige anslaget betyr ikke at 300 millioner mennesker umiddelbart vil miste jobben. Det beskriver arbeidsoppgaver som kan bli påvirket av automatisering. De nyeste arbeidsmarkedsdataene tyder på at omstillingen allerede er i gang i utvalgte bransjer – men at konsekvensene for økonomien som helhet foreløpig er begrensede.
Goldman Sachs’ analyse gir verken grunnlag for å erklære at alt er uproblematisk, eller for å varsle en KI-apokalypse. Den mest nøkterne konklusjonen er at KI allerede påvirker ansettelser der verktøyene er modne og arbeidet er svært digitalt. Kundesentre, programvareutgivelse, rådgivning, reklame og stillinger for unge kontorarbeidere er særlig utsatt.
Foreløpig er effekten konsentrert nok til å være moderat på nasjonalt nivå. Samtidig fungerer utviklingen i enkeltbransjene som et tidlig varsel: Dersom bedriftenes bruk av KI tiltar og sprer seg til flere yrker, kan oppbremsingen i ansettelser som nå merkes i noen få sektorer, bli et bredere trekk ved arbeidsmarkedet.