Kunstig intelligens krever enorme mengder datakraft – og dermed stadig flere datasentre. BofA Global Research anslår at de globale utgiftene til datasentre når 1 000 milliarder dollar i 2026 og mer enn dobles til 2 100 milliarder dollar innen 2028. Den langsiktige prognosen peker mot et marked på opptil 2 930 milliarder dollar i 2030.
18
Tallene sier noe om hvor omfattende utbyggingen kan bli. De er derimot ikke en prognose for hvor mye investorene vil tjene på den.
BofAs prognose i korte trekk
Datasentermarkedet var verdsatt til 275 milliarder dollar i 2022. BofA mener det kan vokse til 2 930 milliarder dollar innen 2030, og anslår en gjennomsnittlig årlig vekst på 37 prosent fra 2025 til 2030.
18
Vekstanslaget gjelder altså perioden 2025–2030. Det bør ikke leses som den årlige veksten mellom markedsverdien i 2022 og prognosen for 2030. De nærmeste anslagene er likevel oppsiktsvekkende: 1 000 milliarder dollar i 2026, fulgt av 2 100 milliarder i 2028. BofA knytter utviklingen til økende etterspørsel etter AI-tjenester og arbeidet med å utvikle dem.
18
Maskiner og infrastruktur driver kostnadene
Datasentre krever investeringer både i datautstyr og i bygninger og systemer som holder anleggene i drift. BofA anslår at tradisjonelle datasentre koster rundt 49 millioner dollar per megawatt å bygge. IT-utstyr står for 78 prosent av kostnadene, og servere alene utgjør anslagsvis 31,4 millioner dollar per megawatt.
12
22
AI-rettede «neocloud»-anlegg anslås å koste rundt 57 millioner dollar per megawatt – om lag 16 prosent mer enn tradisjonelle anlegg. At denne typen datasentre utnytter plassen bedre, betyr altså ikke nødvendigvis at kapasiteten blir billigere målt per megawatt.
8
12
Kostnadsbildet viser hvor sentralt datautstyret er i utbyggingen, samtidig som bygg og støttesystemer også krever store investeringer. Prognosen fastslår ikke hvilke enkeltbedrifter som vil sitte igjen med størst fortjeneste.
Utbyggingen skaper etterspørsel langs hele leverandørkjeden
Det er ikke bare serverprodusenter som kan merke økt etterspørsel. Ifølge Reuters har datasenterutbyggingen blitt en stadig viktigere inntektskilde for industribedrifter som lager generatorer, anleggsutstyr, koblingsanlegg og kjølere.
6 Det peker mot muligheter for flere typer leverandører, men er ikke det samme som en prognose for inntjening eller aksjekurs for bestemte selskaper.
Tilgang på strøm er også en praktisk utfordring. Reuters melder at store amerikanske skytjenesteleverandører – såkalte hyperskalere – tar i bruk brenselceller for å få rask og pålitelig strøm mens strømnettet setter begrensninger.
21 Det illustrerer at utbyggingen handler om mer enn å reise datasentre og installere datamaskiner: Anleggene må også få nok strøm.
Store investeringer er ikke det samme som garantert avkastning
BofA-strateg Sebastian Raedler har pekt på hvor kraftig forventningene til hyperskalernes investeringer har økt. Ifølge en kilde som gjengir uttalelsene hans 16. oktober, ventes de nå å bruke 1 000 milliarder dollar de neste 12 månedene, opp fra 330 milliarder tidlig i 2025.
36
Et slikt hopp bidrar til å forklare hvorfor AI-infrastruktur tiltrekker seg så mye oppmerksomhet. Men et anslag for investeringer sier hvor mye penger som kan bli brukt på utbygging – ikke hvor store inntekter eller overskudd investeringene vil skape, eller hvilken avkastning aksjonærene får.
Kildene underbygger størrelsen og retningen på BofAs datasenterprognose, men bekrefter ikke uavhengig alle anslag for hyperskalernes pengebruk eller et bestemt punkt der AI-inntektene går i balanse med investeringene. Dette er separate påstander, ikke konklusjoner som følger direkte av datasenterprognosen.