Investorer trekker seg fra den overfylte AI-handelen

Bank of Americas siste analyse av kapitalstrømmer viser et tydelig skifte i hvordan aktive forvaltere posisjonerer seg i AI-handelen. Det betyr ikke nødvendigvis at investorene tror kunstig intelligens eller etterspørselen etter halvledere vil kollapse. Snarere ser de ut til å prise inn mer risiko knyttet til overfylte posisjoner, finansiering og hvor lang tid det kan ta før investeringene i AI-infrastruktur gir avkastning. 2

44,2 milliarder dollar ut av globale halvledere

Aktivt forvaltede fond med long-only-strategier solgte globale halvlederaksjer for 44,2 milliarder dollar den siste måneden, ifølge Bank of America-data gjengitt av Investing.com. Det er en kraftig vending etter at halvledere ble en av markedets mest konsentrerte AI-relaterte investeringer. 2

Det er likevel viktig å skille mellom redusert sektoreksponering og et syn på AI som teknologi. Fondene kan selge seg ned i halvledersektoren som helhet, samtidig som de beholder store posisjoner i selskaper de mener har bedre utsikter eller mer attraktive verdsettelser.

AI-beregning og kvantedatabehandling under press

Det siste året har det kraftigste salget vært konsentrert rundt temaene AI-beregning og kvantedatabehandling. Samtidig har forvalterne flyttet mer penger til energilagring, presisjonsmedisin, romfart og cybersikkerhet. 2

Mønsteret tyder på at investorene beveger seg bort fra områder der det er vanskelig å tidfeste den endelige lønnsomheten, og mot selskaper og sektorer med en mer umiddelbar kommersiell eller infrastrukturell historie. Det handler også om selektivitet: ASML og TSMC kan fortsatt være viktige overvekter mot referanseindeksene, selv om fondene reduserer halvledereksponeringen samlet sett. 2

I Bank of Americas fondsforvalterundersøkelse fra juli ble globale halvledere allerede omtalt som markedets mest overfylte handel. Hele 82 prosent av respondentene pekte på dette som den mest crowded posisjonen. 1415

Kapitalen flyttes også mellom regioner

De regionale kapitalstrømmene peker i samme retning og tyder på en bredere porteføljejustering enn et rent teknologisalg:

• Amerikanske aksjer: 64,8 milliarder dollar i netto uttak
• Europeiske aksjer: 25,9 milliarder dollar i netto uttak
• Japanske aksjer: 13,9 milliarder dollar i netto kjøp

Hittil i år har Japan tiltrukket seg 34,1 milliarder dollar, mens global energi har mottatt 28,2 milliarder dollar og materialsektoren 25,7 milliarder dollar. Global telekom fikk et innskudd på 16,7 milliarder dollar den siste måneden – det største sektorinnskuddet i de rapporterte tallene. 2

Dette passer med en søken etter investeringer som er mindre avhengige av at en liten gruppe høyvekstselskaper fortsetter å øke pengebruken i stadig høyere tempo.

Dette er fondene mest overvektet i

Etter tema er forvalterne mest overvektet i:

• Presisjonsmedisin
• Luksus og livsstil
• Modernisering av strømnettet

De største overvektene målt i dollar sammenlignet med regionale referanseindekser er:

• USA: Philip Morris og Meta Platforms
• Europa: ASML og British American Tobacco
• Japan: Keyence og Hitachi
• Fremvoksende markeder: TSMC og Samsung Electronics 2

Dette viser hvorfor «salg av halvledere» ikke bør tolkes som en samlet avvisning av alle selskaper med tilknytning til AI. Forvalterne ser ut til å skille mellom enkeltaksjer, regioner og graden av tematisk konsentrasjon.

Kvantedatabehandling og AI-plattformer er undervektet

De tydeligste tematiske undervektene er kvantedatabehandling og AI-plattformer. 2

Posisjoneringen peker mot en sentral bekymring blant investorene: Spørsmålet er ikke nødvendigvis om AI vil bli viktig, men om dagens investeringsnivåer og verdsettelser kan forsvares raskt nok. Et selskap kan ha en troverdig langsiktig AI-strategi, men likevel være mindre attraktivt i en portefølje dersom investeringene øker raskere enn de synlige kontantstrømmene.

Obligasjonene gjør investorene mer på vakt

Også kredittmarkedene viser tegn til en ny vurdering av AI-boomen. Alphabet, Amazon, Meta, Microsoft og Oracle utstedte til sammen rundt 220 milliarder dollar i obligasjoner frem til 10. august 2026, mot 12,5 milliarder dollar i den tilsvarende perioden året før, ifølge data omtalt av Reuters. 21

Den kraftige økningen er viktig fordi AI-infrastrukturen i økende grad finansieres med gjeld i tillegg til selskapenes løpende kontantstrøm. Reuters rapporterte at kredittpåslaget på teknologiselskapenes obligasjoner hadde økt til rundt 89 basispunkter, om lag 9 basispunkter over det bredere markedet for obligasjoner med investment grade-rating. Et høyere påslag betyr at investorene krever mer rente for å ta imot den økte obligasjonsmengden og den tilhørende usikkerheten. 18

Amazons obligasjonssalg på 25 milliarder dollar med lang løpetid ble priset til rundt 120 basispunkter over sammenlignbare amerikanske statsobligasjoner. Det er ytterligere et tegn på at obligasjonskjøperne blir mer selektive når utstedelsen knyttet til AI vokser. 18

Tallene fra kredittmarkedet beviser ikke at AI-investeringene vil mislykkes. De viser imidlertid at finansieringsbyrden har blitt en del av investeringsdiskusjonen. Aksjeinvestorer spør når investeringene kan omsettes til høyere inntjening, mens obligasjonsinvestorer krever høyere rente før de finansierer videre utbygging.

En mer selektiv AI-handel

Samlet peker utviklingen mot en endring i hvordan porteføljer bygges:

1. Mindre ukritisk eksponering: Forvalterne reduserer brede og overfylte posisjoner innen halvledere og AI.
2. Større vekt på tidshorisonten: Spørsmålet flyttes fra om AI har potensial, til når avkastningen kan forsvare infrastrukturregningen.
3. Mer interesse for konkrete vinnere: Strømnett, energilagring, telenett, materialer og utvalgte industri- og helseselskaper gir eksponering mot følgene av AI-investeringene uten å være like avhengige av de mest overfylte historiene innen programvare og datakraft.
4. Større geografisk spredning: Japan og andre markeder utenfor USA får mer oppmerksomhet mens fondene reduserer eksponeringen mot amerikanske og europeiske aksjer. 2

Den mest presise konklusjonen er derfor ikke at investorene forlater AI. Det som skjer, er at markedet går fra å eie hele verdikjeden for AI-investeringer nesten uansett pris til å kreve tydeligere støtte i verdsettelsen, nærmere kontantstrømmer og mer selektive posisjoner.

Den neste testen blir om AI-relaterte inntekter og produktivitetsgevinster kommer raskt nok til å rettferdiggjøre omfanget av investeringene som nå finansieres.