Alibaba og Tencent bruker 18 milliarder dollar på AI – Kinas kappløp om datakraft er i gang

Resultatene fra Alibaba og Tencent viser et tydelig skifte i Kinas AI-strategi. Konkurransen handler ikke lenger bare om hvilket selskap som lanserer den sterkeste modellen. I økende grad handler den om hvem som klarer å sikre nok datakraft, brikker, datasenterkapasitet og skydistribusjon til å trene og kjøre AI-systemer i stor skala.

Til sammen brukte de to selskapene rundt 120,5 milliarder yuan på investeringer i kvartalet – omtrent 18 milliarder dollar. 52 Det er et bemerkelsesverdig beløp på bare tre måneder, og viser at Kinas største teknologiselskaper er villige til å akseptere press på både resultat og kontantstrøm for å bygge et mulig langsiktig infrastrukturforsprang.

Tallene viser et bevisst valg

Alibaba brukte 67,68 milliarder yuan på investeringer i kvartalet, opp 75 prosent fra samme periode året før. Nettoresultatet falt samtidig 75 prosent, mens inntektene økte 9 prosent. 33 Tallene illustrerer et tydelig valg: Selskapet prioriterer å bygge kapasitet nå, selv om det går ut over lønnsomheten på kort sikt.

Tencent investerte 52,8 milliarder yuan. Det var 65 prosent mer enn i foregående kvartal og 176 prosent mer enn året før. Beløpet var også langt høyere enn analytikeranslaget på 32,1 milliarder yuan som ble omtalt i forbindelse med resultatene. 2223 Inntektene økte 11 prosent til 204,8 milliarder yuan, mens nettoresultatet bare steg 0,7 prosent til 56 milliarder yuan. 17

Dette er ikke først og fremst vanlig produktutvikling eller forskning. Selskapene binder kapital i fysisk og kommersiell infrastruktur som skal støtte modelltrening, såkalt inferens – altså kjøring av modeller på forespørsler – og skytjenester i flere år fremover.

Alibaba satser på at skyveksten skal betale for utbyggingen

Alibabas resultater gir enkelte tegn på at investeringene allerede er knyttet til etterspørsel fra kunder. Reuters rapporterte at skyinntektene økte 45 prosent, drevet av AI-etterspørsel. 33 Ulike rapporter bruker imidlertid forskjellige definisjoner av Alibabas AI- og skysegmenter. Det tryggeste bildet er derfor at skyvirksomheten vokser kraftig samtidig som investeringene øker.

Veksten fjerner ikke den finansielle risikoen. Resultatfallet viser hvor dyr utbyggingen er før den nye kapasiteten gir full avkastning. Alibaba gjør dermed et klassisk infrastrukturveddemål: Selskapet investerer før all etterspørselen er synlig, forsøker å sikre seg kunder og bruk, og håper å hente inn investeringen over tid.

Den samme infrastrukturen kan dessuten gi flere inntektsmuligheter. Datakapasiteten kan brukes til Alibabas egne modeller og tjenester, tilbys bedriftskunder gjennom Alibaba Cloud eller selges videre dersom den interne etterspørselen ikke fyller hele kapasiteten. Jo mer avhengige kundene blir av infrastrukturen, desto sterkere kan Alibabas posisjon bli – men bare dersom utnyttelsesgraden og prisene er høye nok.

Tencent viser både inntektsmuligheter og kontantstrømsmerter

Hos Tencent blir kostnaden ved AI-satsingen særlig tydelig. Den tunge utbyggingen førte til negativ fri kontantstrøm på 13,8 milliarder yuan i kvartalet. Tencent opplyste at kontantstrømmen inkluderte store AI-relaterte forskuddsbetalinger for infrastruktur til selskapets modeller og tjenester. 30

Samtidig investerer ikke Tencent helt uten kommersielle resultater. Selskapets annonsevirksomhet fikk hjelp av AI-drevne forbedringer: Inntektene fra markedsføringstjenester økte 21,8 prosent fra året før til 43,565 milliarder yuan, ifølge rapporteringen av resultatene. 18 Reuters beskrev også annonsevekst som en viktig drivkraft bak inntektsøkningen i kvartalet. 17

Det er viktig fordi annonser gir Tencent en mer kortsiktig vei til å tjene inn AI-investeringene. Bedre anbefalinger, målretting, produksjon av annonsemateriell og konvertering kan styrke en etablert forretning før egne AI-produkter blir en betydelig inntektskilde. Resultatene er lovende, men viser ennå ikke at hele infrastrukturprogrammet vil gi attraktiv avkastning.

Hvorfor datakraft har blitt en strategisk ressurs

Investeringene tyder på at datakapasitet blir behandlet som en knapp ressurs med strategisk verdi. Mangel på brikker, servere, strøm og datasentre kan begrense hvor raskt et selskap forbedrer modellene sine eller betjener kunder – uansett hvor god programvaren er.

Det skaper et insentiv til å sikre kapasitet tidlig. Et selskap som venter til etterspørselen er åpenbar, kan risikere at nødvendig maskinvare ikke er tilgjengelig eller har blitt dyrere. Ved å investere nå kan Alibaba og Tencent beskytte egne AI-planer, samtidig som de bygger skyplattformer som kan selge datakraft til andre virksomheter.

Derfor bør pengebruken ikke tolkes som vanlig produktutvikling alene. Den er også et forsøk på å sikre fremtidige infrastrukturinntekter, kundeforhold og teknologisk handlingsrom. Baksiden er at kapasitet som kjøpes for tidlig, kan bli dårlig utnyttet. Mer effektive modeller eller fallende priser kan også redusere verdien av maskinvaren.

ByteDance øker presset

Kappløpet om datakraft omfatter flere enn de to børsnoterte gigantene. Bloomberg rapporterte at ByteDance vurderte investeringer på opptil 70 milliarder dollar i 2026 til datasentre og annen AI-infrastruktur. 1 Beløpet ble omtalt som et mulig scenario under diskusjon, ikke som et endelig eller bekreftet budsjett.

Selv som en ubekreftet plan illustrerer tallet presset som Kinas største plattformselskaper står overfor. Hvis konkurrentene bygger langt større kapasitet, kan et selskap som investerer forsiktig miste tilgang til datakraft, utviklere, bedriftskunder eller distribusjonskanaler. For ledelsen kan noen kvartaler med svakere kontantstrøm derfor fremstå som en mindre risiko enn å bli permanent hengende etter på infrastrukturen.

Det avgjørende spørsmålet er fortsatt avkastningen

Investeringsbølgen viser sterk tro på AI, men er ikke et bevis på at satsingen lykkes. Alibabas skyvekst og Tencents annonseøkning viser at AI allerede styrker deler av de eksisterende virksomhetene. De beviser ikke at selskapene vil tjene nok på den langt større mengden brikker, datasentre og datakapasitet som nå bygges ut.

Flere risikoer gjenstår:

• Etterspørselen kan bli svakere enn kapasiteten. Hvis bedrifter og forbrukere tar i bruk AI saktere enn ventet, kan dyr infrastruktur bli stående underutnyttet.
• AI-tjenester kan bli standardiserte varer. Bedre åpne modeller eller mer effektive systemer kan presse ned prisene skyleverandørene kan ta.
• Maskinvarebegrensninger kan øke kostnadene. Tilgang på brikker, eksportrestriksjoner og problemer i leverandørkjedene kan gjøre hver enhet datakraft dyrere.
• Resultatpresset kan vare lenger enn ventet. Ledelsens tidsplaner er mål, ikke garantier. Tilbakebetalingstiden avhenger av utnyttelse, priser og fortsatt AI-etterspørsel.

Den mest forsvarlige konklusjonen fra andre kvartal er derfor ikke at Alibaba eller Tencent allerede har vunnet. Det er at begge selskapene mener tilgang til datakraft er viktig nok til å forsvare uvanlig store investeringer på forhånd – og at konkurransen om AI i Kina nå går inn i en langt mer kapitalkrevende fase.

For investorer og teknologiselskaper blir neste test om investeringene kan omsettes i inntekter. De viktigste målene blir om skybruken, annonsevirksomheten og AI-applikasjonene vokser raskt nok til å absorbere den nye kapasiteten, og om inntektene til slutt gir varig positiv fri kontantstrøm i stedet for stadig større infrastrukturregninger.