Boligprisene i Kina falt igjen i juli – oppturen lar vente på seg

De største byene ga ikke lenger et tydelig lyspunkt

Beijing, Shanghai, Guangzhou og Shenzhen – Kinas fire såkalte førsterangsbyer – hadde vært den viktigste kilden til forsiktig optimisme. I juni steg prisene på nye boliger i disse byene med 0,1 prosent i gjennomsnitt, mens prisene på brukte boliger økte 0,3 prosent.

I juli stoppet imidlertid fremgangen opp. Prisene på nye boliger var i gjennomsnitt uendret fra juni, og den fire måneder lange oppgangen tok slutt. Shanghai og Shenzhen steg begge 0,2 prosent fra måneden før, mens Guangzhou økte 0,1 prosent. Beijing gikk derimot ned 0,3 prosent.

På årsbasis var bildet noe bedre, men fortsatt ujevnt. Prisene på nye boliger falt 1,1 prosent i de fire førsterangsbyene, mot 2,8 prosent i 31 byer på andre nivå og 4,2 prosent i 35 byer på tredje nivå.

Bare 17 av de 70 byene hadde månedlig prisoppgang i juli. Det understreker hovedbildet: Enkelte forbedringer i sterke byer har ennå ikke utviklet seg til en nasjonal gjeninnhenting.

Hvorfor dabbet oppgangen av?

Analytikere pekte på ekstremvær, sesongeffekter og at støtten fra tiltak for å stimulere forbruket var i ferd med å avta. En uvanlig regnfull sommer ble også trukket frem som en belastning for boligdataene i de største byene.

Slike forhold kan forklare noe av svakheten i én enkelt måned, men løser ikke det mer langvarige etterspørselsproblemet. Boligmarkedet har vært under press i flere år, og lav tillit gjør at husholdningene kvier seg for å kjøpe, mens utbyggerne er forsiktige med å sette i gang nye prosjekter. Julitallene fremstår derfor mindre som et midlertidig avbrudd enn som nok en test på om myndighetenes støtte faktisk kan skape varig etterspørsel.

Boligkrisen er del av et større etterspørselsproblem

Også andre deler av økonomien viste svakere utvikling i juli. Detaljhandelen økte bare 0,6 prosent fra året før, ned fra 1,0 prosent i juni og under prognosen på 1,5 prosent i en Reuters-undersøkelse. Industriproduksjonen vokste 4,5 prosent, mot 5,3 prosent i juni, og endte under forventningen på 4,8 prosent.

Investeringene svekket seg også. Faste investeringer falt 6,7 prosent i årets sju første måneder, sammenlignet med en nedgang på 5,7 prosent i perioden januar–juni.

Samlet viser tallene hvorfor boligkrisen har betydning langt utover eiendomssektoren. Fallende boligverdier og svak byggeaktivitet kan samtidig svekke husholdningenes tillit, utbyggernes investeringer og etterspørselen i tilknyttede næringer. Når forbruket også bremser, blir det vanskeligere for økonomien å erstatte den veksten som tidligere kom fra eiendomsmarkedet.

En K-formet økonomi med et tydelig skille

Økonomer har beskrevet Kinas gjeninnhenting som «K-formet»: Aktivitet knyttet til eksport og industri har holdt seg bedre, mens innenlandsk forbruk, private investeringer og boligmarkedet fortsatt er svake.

Det er ikke det samme som en balansert oppgang. Sterkere produksjon og eksport kan løfte de overordnede veksttallene, men gjenoppretter ikke automatisk husholdningenes tillit eller setter fart på boligmarkedet. Skillet gjør også Kina mer avhengig av etterspørsel utenfra, samtidig som handelsrisikoen fortsatt er betydelig.

Hva betyr dette for kinesiske myndigheter?

De siste boligtiltakene og myndighetenes løfter om å stabilisere markedet ser ut til å ha bidratt til å begrense enkelte årlige prisfall, særlig i de største byene. Offisielle kommentarer beskrev julitallene som ytterligere tegn til stabilisering, mens andre analyser fremhevet at etterspørselen fortsatt var for svak til å gi en bred opptur. Begge deler kan være riktig: Prisfallet kan avta i enkelte områder samtidig som det underliggende markedet forblir skjørt.

Den vanskeligste testen handler likevel om aktiviteten, ikke bare prisene. Raskere fall i salg, investeringer og nye byggestarter viser at en viss prisstabilisering ikke har gjenopprettet tilliten i hele sektoren. Tiltak som bare bremser prisfallet, er kanskje ikke nok så lenge husholdningene er bekymret for fremtidige boligverdier, inntektsutsikter eller om boligprosjekter blir ferdigstilt.

Det økonomiske bakteppet øker presset. BNP-veksten falt til 4,3 prosent fra året før i andre kvartal, fra 5,0 prosent i første kvartal, og var svakere enn ventet. Julis tall for detaljhandel og industriproduksjon viste deretter ytterligere tap av fart.

For Beijing er utfordringen å støtte husholdningenes etterspørsel og tillit uten å gjenskape den gjeldsdrevne byggemodellen som bidro til ubalansen i boligmarkedet. Julitallene peker fortsatt mot stabilisering som det umiddelbare målet – men dokumentasjonen for en selvbærende boligopptur er foreløpig begrenset.