Rapporter publisert i oktober beskriver amerikansk og israelsk militær planlegging for mulige nye angrep mot Iran etter det amerikanske mellomvalget 3. november. Ifølge omtalen kan en eventuell operasjon vare i rundt tre dager. Kildene dokumenterer likevel ikke at et angrep er godkjent eller tidfestet. Andre rapporter sier at indirekte forhandlinger om et forslag til våpenhvile fortsatt pågår.
10
53
Dette skal planene gå ut på
Flere medier som viser til The New York Times, omtaler en kort og intensiv operasjon der iranske atomanlegg, energiinfrastruktur og kapasitet for missiler og droner kan bli mål. Pickaxe Mountain, et sted som har vært trukket fram i omtale av Irans atomprogram, nevnes i enkelte rapporter som et mulig mål. Dette er alternativer som skal være vurdert i planleggingen – ikke en bekreftelse på at alle stedene står på en endelig målliste.
2
4
10
Rapportene omtaler også mer omfattende amerikansk-israelske øvelser, blant annet trening på angrepsmanøvre over Irak. Pete Hegseths møte med Benjamin Netanyahu nevnes i dekningen av planleggingen, men det tilgjengelige materialet viser ikke at møtet endte med at en operasjon ble vedtatt.
4
33
39
Ifølge én omtale mener enkelte amerikanske strateger at en konsentrert bombekampanje kan påføre Iran så store økonomiske tap at Teherans forhandlingsposisjon endres. Det er en rapportert begrunnelse for strategien, ikke dokumentasjon på at den vil virke.
11
37
Mellomvalget – og en tidligere plan
Rapporteringen skiller mellom en mulig operasjon etter valget og en separat israelsk plan som skal ha vært klar for helgen 10. oktober. The Times of Israel, som viser til en rapport fra Financial Times, skrev at Trump motsatte seg å gjenoppta kampene før det amerikanske mellomvalget. Den tidligere planen skal ha omfattet angrep mot atomanlegg og regimemål, i tillegg til sivil infrastruktur som energianlegg.
40
Trump sa separat at USA ikke ville angripe Iran før 3. november, og viste til det han beskrev som «produktive» samtaler. Løftet gjelder perioden før valget. Det bekrefter ikke i seg selv hva som kan skje etterpå – og utelukker det heller ikke.
7
Det finnes også ulike framstillinger av hva lederne diskuterte. En separat rapport sier at en tjenesteperson i Det hvite hus avviste som «usant» at Trump og Netanyahu hadde snakket om å gjenoppta krigen. Utdragene fra rapporteringen avklarer ikke uenigheten.
1
Diplomati pågår fortsatt
Irans forslag om en sju dager lang våpenhvile og forsøk på å åpne Hormuzstredet igjen var fortsatt tema i rapporteringen i oktober. CBS meldte at indirekte forhandlinger pågikk, og at Washington ønsket endringer i forslaget. Arab News skrev at Irans tilbud om å åpne stredet var betinget av at USA godtok landets vilkår.
51
53
Dermed handler usikkerheten ikke bare om militær beredskap. Rapportene beskriver mulige planer og politiske standpunkter samtidig som diplomatiske spørsmål fortsatt står uløst. De viser ikke at det er tatt en beslutning om å gjenoppta omfattende kamphandlinger.
Dette fastslår ikke kildene
Utdragene som ligger til grunn her, bekrefter ikke en fullstendig tidsplan for utplassering av hangarskip og amfibiske styrker, inkludert USS Theodore Roosevelt og den 13. marineekspedisjonsenheten. I en rapport 4. oktober ville Hegseth ikke si om hangarskipsgruppen rundt Roosevelt skulle sendes til Midtøsten.
8
Utdragene tallfester heller ikke hvordan kampanjen fra februar til april påvirket USAs lager av missilavskjærere, eller hvilken samlet effekt den hadde på energipriser og inflasjon. Financial Times har omtalt bredere bekymring for inflasjon under en utmattelseskrig og ringvirkninger knyttet til energi, men det er ikke en direkte vurdering av de konkrete virkningene av kampanjen som omtales her.
17
19
Den mest forsvarlige konklusjonen er derfor avgrenset: Rapportene beskriver en mulig angrepsplan etter mellomvalget, overordnede kategorier av mulige mål og en tidligere plan som Trump angivelig motsatte seg. De viser ikke at et nytt angrep er uunngåelig – eller at strategien med økonomisk press vil få Teheran til å forhandle.