Iran truer Gulfstatene med angrep på olje, strøm og vann hvis USA slår til igjen

Iran har både offentlig og gjennom diplomatiske kanaler advart regjeringene i Persiabukta om at et nytt amerikansk angrep på iransk territorium vil bli møtt med umiddelbar gjengjeldelse mot kritisk infrastruktur i regionen. Ifølge fem kilder Reuters har snakket med, omfatter trusselen energianlegg, raffinerier, oljefelt, kraftnett, strømnett, vannforsyning, avsaltingsanlegg, transportsystemer og skipsruter .\n\nNew York Post skrev at Iran har advart om at regionen kan bli gjort om til «en ildkule» dersom USA gjenopptar angrepene . Budskapet er samtidig en kalkulert presskampanje: Teheran ønsker at USAs allierte i Gulfen – Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Kuwait og Bahrain – skal be president Donald Trump om å holde fast ved forhandlingene i stedet for å åpne en ny militær front .\n\n## Hva Iran sier\n\nIrans utenriksminister har sagt at amerikanske angrep vil bli møtt med et «proporsjonalt svar». Iran-tilknyttede medier har også uttrykkelig advart om at angrep på iranske energianlegg vil føre til angrep mot andre lands energifelt .\n\n1. august lovet iranske myndigheter gjengjeldelse dersom USA rammer landets kritiske energiinfrastruktur, og advarte om «krigens flammer» . Sjefsforhandler Mohammad Bagher Ghalibaf sa 22. juli at «ingen infrastruktur vil være trygg» dersom Irans egen sikkerhet ikke blir garantert .\n\n## En konflikt som allerede har spredt seg\n\nUSA og Israel innledet felles luftangrep mot Iran 28. februar 2026 – en offensiv omtalt som Operation Epic Fury og Lion’s Roar – og Ali Khamenei ble drept. Iran svarte med omfattende missil- og droneangrep mot mål i regionen .\n\nSiden har konflikten utviklet seg til en regional krig, med fortsatte amerikanske og israelske luftoperasjoner mot Iran, iranske angrep mot Gulfstatene og kraftig forstyrrelse av sjøtrafikken gjennom Hormuzstredet. Iran stengte i praksis stredet for normal skipsfart i mars .\n\n## Den fastlåste avtalen fra juni\n\n17.–18. juni undertegnet USA og Iran Islamabad-memorandumet, en 14-punkts forståelse fremforhandlet med bistand fra Pakistan og Qatar. Avtalen skulle etablere en midlertidig våpenhvile og gi partene 60 dager til å forhandle frem en endelig avtale .\n\nRammeverket mistet imidlertid raskt fremdrift. Visepresident JD Vance avlyste en planlagt reise til Sveits for samtaler om gjennomføringen 18. juni, med henvisning til den fortsatte spenningen . Det har derfor ikke blitt noen varig fred, og 60-dagersperioden har ikke resultert i en endelig avtale.\n\n## Hormuzstredet er fortsatt et hovedstridspunkt\n\nHormuzstredet er et av verdens viktigste knutepunkter for energitransport. Rammeavtalen fra juni inneholdt bestemmelser om å begynne en gjenåpning av stredet, men forhandlingene har kjørt seg fast. Iran har truet med å kreve betaling fra skip som passerer etter 60 dager, og konflikten om seilingsrettighetene fortsetter .\n\nUSA opprettholdt samtidig en blokade av iranske havner fra 13. april til 29. mai . Dermed er stredet ikke bare et militært spørsmål, men også et pressmiddel for verdens energiforsyning og internasjonal handel.\n\n## Vance tviler på om Iran kan levere\n\nJD Vance har beskrevet Irans politiske system som «splittet». Vurderingen viser til maktkampen etter drapet på Khamenei, den omstridte arvefølgen til sønnen Mojtaba Khamenei og uenighetene mellom Revolusjonsgarden, den nye politiske ledelsen og det geistlige etablissementet .\n\nIfølge vurderingen gjør denne interne rivaliseringen det svært vanskelig å forhandle frem en stabil avtale som alle deler av det iranske maktapparatet vil respektere. Dette ble trukket frem som en viktig årsak til USAs skepsis til om Iran faktisk kan oppfylle eventuelle løfter .\n\n## Truslene kommer etter Trumps ultimatum\n\nRundt 28. juli truet Trump med å angripe Irans energinettverk. Han sa at han ville «sprenge» iransk energiinfrastruktur med massiv kraft . Trusselen kom etter en ny runde med sammenstøt mellom USA og Iran, blant annet etter at amerikanske styrker bombet mål i det sørlige Iran 21. juli .\n\n1. august sa Trump at USA ville avvente nye angrep i håp om å få på plass en rask avtale . Han varslet en pause i nye angrep mot iranske energianlegg, men understreket samtidig at tiden for diplomati var knapp. Iran trappet parallelt opp budskapet om at Gulfstatenes infrastruktur kunne bli mål.\n\n## En strategi for å gjøre krigen dyrere\n\nIfølge Gulf-tjenestemenn og analytikere Reuters har snakket med, forsøker Iran å holde ut lenger enn Washington ved å gjøre handelsruter, skipsfart og energiinfrastruktur til presspunkter som gradvis øker kostnadene ved en videre konflikt . Målet er å overbevise USA og landets allierte om at det blir dyrere å begrense krisen enn å imøtekomme Irans krav knyttet til Hormuzstredet .\n\nAdvarselen 5.–6. august er dermed siste ledd i en bredere kampanje for økonomisk og infrastrukturelt press. Den kommer etter Trumps ultimatum 28. juli, pausen 1. august, den fastlåste juniavtalen og Vances vurdering av at Irans interne splittelser gjør en pålitelig avtale svært vanskelig.\n\nTeheran forsøker å bruke Gulfstatene som mellomledd for å få Washington tilbake til forhandlingsbordet – samtidig som Iran signaliserer at en ny amerikansk offensiv kan føre til en langt bredere regional krig .