Xi ba Trump motsette seg Taiwans uavhengighet – men endret USA kurs?

Et ordvalg står sentralt etter møtet mellom Kinas president Xi Jinping og USAs president Donald Trump i Det hvite hus 24. september. Ifølge det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua ba Xi USA om å «holde fast ved den korrekte posisjonen om å motsette seg Taiwans uavhengighet» og håndtere Taiwan-spørsmålet med varsomhet.5049

Det er et krav om en tydeligere amerikansk posisjon – ikke dokumentasjon på at USA har endret den. I omtalen som forelå etter møtet, hadde Det hvite hus ennå ikke publisert sin egen redegjørelse.49

Hvorfor forskjellen mellom «ikke støtte» og «motsette seg» betyr noe

Å si at USA ikke støtter taiwansk uavhengighet, er å avstå fra å gi den sin tilslutning. Å si at USA motsetter seg uavhengighet, uttrykker et aktivt standpunkt imot. Beijing hadde arbeidet for en slik endring før toppmøtet; tidligere omtale beskrev den som en mulig betydelig diplomatisk innrømmelse til Kina.4748

Taiwan styres demokratisk, mens Kina gjør krav på øya. USA har ikke formelle diplomatiske forbindelser med Taiwan, men er en viktig internasjonal støttespiller og våpenleverandør.31 Derfor kan også en endring i offisiell ordlyd få politisk betydning. Det avgjørende spørsmålet er likevel hva Washington selv sier eller beslutter – ikke bare hva Xi ba om.

Hva vi vet om møtet

Xinhua offentliggjorde Xis Taiwan-uttalelser før sin fulle omtale av møtet. Det ga kravet en fremtredende plass i Kinas presentasjon av samtalene, men sier ikke hva Trump svarte, eller om partene kom til enighet.50 De tilgjengelige kildene bekrefter heller ikke opplysningen om at møtet varte under to timer. Møtets lengde ville uansett ikke i seg selv avklart om amerikansk politikk ble endret.

Begge regjeringer har brukt uttrykket «et konstruktivt forhold preget av strategisk stabilitet» om den bredere forbindelsen mellom landene. Den formuleringen løser ikke uenigheten om Taiwan.13 En endring ville kreve tydeligere holdepunkter, som en uttrykkelig amerikansk uttalelse med ordlyden Xi etterspør, eller en tilsvarende politisk beslutning.

Våpensalget øker innsatsen

Før toppmøtet hadde Trump fortsatt ikke godkjent en våpenpakke til Taiwan verdt opptil 14 milliarder dollar. Han hadde omtalt den ventende pakken som en «forhandlingsbrikke», og Reuters rapporterte om uro blant USAs allierte for at støtten til Taiwan kunne bli svekket i bytte mot økonomiske gevinster.30313

Det republikanske kongressmedlemmet John Moolenaar ba på sin side Trump stå imot kinesisk press om våpensalg til Taiwan. Brevet hans er datert 18. september, ikke 21. september.3435 Reuters rapporterte også før møtet at Xi var ventet å vise til en felles amerikansk-kinesisk erklæring fra 1982 i et forsøk på å få slutt på våpensalget. Samtidig påpekte nyhetsbyrået at amerikansk lov pålegger Washington å bidra med midler Taiwan trenger for å forsvare seg.30

Reagans «seks forsikringer» fra 1982 er en annen del av bakgrunnen for USAs Taiwan-politikk, men den tilgjengelige omtalen fastslår ikke hvordan de konkret kom til anvendelse under dette toppmøtet.55

Handel og teknologi var også del av den bredere dagsordenen. USAs finansminister Scott Bessent sa før møtet at landene var enige om å forlenge en handelspause til 10. januar. En dialog mellom regjeringene om kunstig intelligens var avtalt på et tidligere toppmøte.1113 Ingen av delene viser at Taiwan ble brukt i en byttehandel. Foreløpig er konklusjonen mer begrenset: Xi ba offentlig om et sterkere amerikansk standpunkt, men det er ikke dokumentert at Washington godtok kravet.5049