Xiaomi Vietnam Bøtelagt med 290 Millioner Dong for Tre Alvorlige Forbrukerbrudd

Vietnamesiske forbrukermyndigheter har gjort et globalt mobilmerke til et eksempel. Den 3. juni 2026 offentliggjorde landets nasjonale konkurransetilsyn (Vietnam Competition Commission, VCC) en bot på 290 millioner vietnamesiske dong – omtrent 120.000 norske kroner – mot Xiaomi Vietnam Co., Ltd. Boten ble idømt for tre separate brudd på landets nye forbrukervernlov (Law on Protection of Consumer Rights) fra 2023. Selve vedtaket, beslutning nr. 123/QĐ-XPHC, ble fattet allerede 7. mai 2026 .

Denne straffen understreker Vietnams stadig mer offensive linje overfor teknologiselskaper når det gjelder personvern, åpen markedsføring og rettferdige kontraktsvilkår. Saken mot Xiaomi gir et tydelig bilde av hvilke forretningsmetoder som nå slås ned på i landet.

De Tre Bruddene Forklart

Konkurransetilsynets avgjørelse peker på tre konkrete brudd på forbrukervernloven fra 2023. Hvert brudd representerer et satsingsområde for tilsynets nåværende håndhevingsagenda.

1. Manglende Samtykke til Bruk av Persondata

Xiaomi ble funnet å ikke ha gitt forbrukere et reelt valg om hvorvidt de tillot eller avslo at deres personopplysninger ble brukt til reklame, produktmarkedsføring og andre kommersielle aktiviteter. Denne praksisen bryter med paragraf 18, punkt b, i 2023-loven om beskyttelse av forbrukerrettigheter . Bruddet fremhever lovens krav om et eksplisitt, aktivt samtykke fra forbrukeren før persondata kan brukes i markedsføringsøyemed.

2. Skjult Sponsing av Influensere (KOL-er)

Selskapet unnlot å offentliggjøre eller på forhånd informere forbrukere om at det sponset såkalte «Key Opinion Leaders» (KOL-er) og influensere for å promotere produktene deres. Ifølge vedtaket er denne manglende merkingen av det kommersielle forholdet et brudd på paragraf 35, punkt h, i 2023-loven . Regelen er rettet mot skjult reklame, og skal sikre at forbrukere vet når produktanbefalinger er betalt for.

3. Urimelige Kontraktsvilkår

Xiaomis standard forbrukerkontrakter inneholdt vilkår som på en urimelig måte begrenset selskapets eget ansvar og ga det rett til ensidig å endre avtalevilkår uten rimelig varsel til kjøper. Disse kontraktsbestemmelsene ble funnet å stride mot paragraf 27, punktene a og b, i 2023-loven . Denne delen av kjennelsen adresserer skjevheten i maktbalansen som ofte finnes i standardavtaler.

En Koordinert Offensiv: Bakteppet for Håndhevingen

Boten mot Xiaomi er ikke en isolert hendelse, men en del av en systematisk, regulatorisk offensiv i Vietnam. Både forbrukervernloven av 2023 og den reviderte reklameloven, som trådte i kraft 1. januar 2026, har utstyrt myndighetene med nye verktøy for å ramme villedende influensermarkedsføring .

Konkurransetilsynet har tatt i bruk disse nye fullmaktene aktivt. Innen januar 2026 hadde tilsynet allerede ilagt 14 selskaper og 6 enkeltpersoner bøter på til sammen over 3,55 milliarder VND for lignende overtredelser .

Forløperen: Y&B-saken

Det finnes en direkte forløper til Xiaomis brudd på opplysningsplikten for influensere. Den 14. januar 2026 ila konkurransetilsynet Y&B Joint Stock Company, eksklusiv importør av kosmetikkmerket Cocoon Vietnam, en bot på 50 millioner VND. Selskapet hadde unnlatt å opplyse forbrukere om at de hadde sponset influensere til å promotere produktene deres – nøyaktig det samme bruddet som nå er sitert for Xiaomi . Denne tidligere håndhevingen var et tydelig signal om tilsynets intensjoner.

De nye reglene krever at influensere verifiserer produktinformasjon og offentliggjør at deres anbefaling er et betalt sponsorat. Influensere og selskapene som hyrer dem, har nå et solidarisk ansvar dersom reklamen forårsaker skade .

Internasjonalt Press mot Xiaomi

Boten på omtrent 120.000 norske kroner i Vietnam er en relativt beskjeden sum sammenlignet med den juridiske risikoen Xiaomi står overfor i andre jurisdiksjoner. I januar 2025 leverte den østerrikske personvernorganisasjonen noyb (None of Your Business) en serie klager mot Xiaomi og fem andre kinesiske teknologiselskaper til fem EU-land. Klagene hevder at selskapene ulovlig overfører europeiske brukeres persondata til Kina, et land EU ikke anerkjenner som å ha et forsvarlig personvernnivå .

Disse GDPR-klagene, som fortsatt er til behandling, kan i teorien resultere i bøter på opptil 4 prosent av selskapets globale årsomsetning. Dette står i skarp kontrast til de mer moderate administrative bøtene som foreløpig ilegges under Vietnams nye forbrukervern. Tidlig i 2026 hadde samlede GDPR-bøter i EU passert 7,1 milliarder euro, noe som illustrerer den enorme økonomiske skalaen på europeisk håndheving av personvernregler .