UNICEF: 20 millioner barn utsatt for digitalt tilrettelagt seksuelt misbruk på ett år

UNICEFs funn fra september 2026 peker på et omfattende problem med seksuell utnyttelse og seksuelle overgrep mot barn der teknologi brukes til å muliggjøre eller forsterke overgrepene. Studien omfattet om lag 21 000 internettbrukende barn i alderen 12–17 år i 21 land, intervjuet i perioden 2020–2025. På grunnlag av dette anslår UNICEF at rundt 20 millioner barn opplevde minst én slik hendelse i løpet av ett år. Tallet gjelder landene som inngikk i studien – ikke hele verden. 12

Dette oppga barna at de hadde opplevd

Anslaget omfatter flere former for overgrep og utnyttelse:

• Over 15 millioner barn møtte uønsket seksuelt innhold.
• Om lag 9 millioner ble presset til seksuelle samtaler eller til å dele seksuelle bilder.
• Om lag 4 millioner fikk seksuelle bilder av seg selv delt uten samtykke. 12

Funnene viser at problemet er bredere enn én bestemt type lovbrudd. Digitale tjenester kan brukes til å eksponere barn, legge press på dem, tvinge dem eller spre seksuelt materiale som involverer dem.

Sosiale medier var vanligst, men nettspill var også en arena

Nesten 60 prosent av de rapporterte hendelsene skjedde på plattformer for sosiale medier, mens 14 prosent skjedde i nettspill, ifølge funnene Reuters omtalte. 1

Det betyr ikke at én enkelt tjeneste alene forklarer problemet. Barn bruker sosiale medier, meldingstjenester og spill til å holde kontakt, spille og bygge relasjoner. Sikkerhetstiltak må derfor fungere på tvers av disse digitale miljøene, ikke bare i én del av nettet.

Risikoen handler ikke bare om fremmede

I mer enn halvparten av de rapporterte sakene var den som sto bak, en person barnet allerede kjente, for eksempel en venn, slektning eller kjæreste. I 38 prosent av tilfellene møtte barnet gjerningspersonen først på nett. 1

Dette utfordrer en enkel fortelling om at faren først og fremst kommer fra ukjente på internett. Forebygging må også ta høyde for overgrep i etablerte relasjoner. Det kan dessuten gjøre det vanskeligere å si fra: Barnet kan frykte hevn, skam, ikke å bli trodd eller at en viktig relasjon blir ødelagt.

Svært få saker ble meldt – og funnene om psykisk helse er alvorlige

Færre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialarbeidere eller hjelpelinjer. 1 Det er viktig, fordi slike kanaler kan gi barnet beskyttelse, hjelp, mulighet til å sikre bevis og mulighet for å holde gjerningspersoner ansvarlige. Tiltak hjelper lite dersom barn ikke vet hvor de skal henvende seg, ikke har tillit til ordningen eller ikke kan bruke den trygt.

Barn som hadde opplevd digitalt tilrettelagt seksuell utnyttelse eller misbruk, oppga selvmordstanker eller selvskading om lag fire ganger så ofte som jevnaldrende. De rapporterte også mer angst. 1 Dette viser en sterk sammenheng, men beviser ikke at hvert enkelt psykisk helse-utfall skyldtes en konkret digital hendelse. Likevel understreker det behovet for støtte som setter den berørtes behov først, i tillegg til forebygging og rask fjerning av skadelig innhold.

KI-genererte seksuelle bilder er en ny risiko

I de ni landene der det fantes relevante data, anslo UNICEF at 1,1 millioner barn oppga at det var blitt laget KI-genererte seksuelle bilder eller videoer som framstilte dem. 1

Dette skaper en konkret utfordring for myndigheter og plattformer: Regelverk, varslingsordninger og oppfølging må også omfatte syntetisk seksuelt innhold – ikke bare materiale som er tatt med kamera. UNICEF har etterlyst lovverk som kan holde tritt med nye digitale risikoer. 22

Dette ber UNICEF myndigheter og teknologiselskaper om å gjøre

UNICEF sier at myndigheter, teknologiselskaper og andre aktører må gjøre mer for å beskytte barn i digitale rom. 2 Organisasjonens anbefalinger peker blant annet på følgende:

• Bygge inn sikkerhet i produkter og tjenester, fremfor å legge ansvaret for risikohåndtering på barna.
• Oppdatere og håndheve lovverk slik at det dekker digitalt tilrettelagt seksuelt misbruk og kan tilpasses når teknologien endrer seg. 22
• Forbedre barnevennlige systemer for varsling og oppfølging, med lett tilgjengelig støtte til barn som rammes.
• Styrke selskapers ansvarlighet for å forebygge, overvåke, undersøke og håndtere brudd på barns rettigheter knyttet til digitale tjenester. 22

Slik svarte Meta, Snapchat og TikTok

Reuters skrev at selskapene viste til eksisterende eller nye sikkerhetstiltak som svar på funnene. 1

• Meta opplyste at store deler av undersøkelsesperioden var før tiltak som private standardinnstillinger for tenåringskontoer og begrensninger på voksnes mulighet til å sende meldinger til tenåringer de ikke er knyttet til. Selskapet sa at det vil fortsette arbeidet mot utnyttelse og støtte politiet, og bestred at WhatsApp bør klassifiseres som sosiale medier. 1
• Snapchat sa at selskapet bruker proaktiv avdekking, fjerner kontoer som bryter reglene, tilbyr rapporteringsverktøy og har sikkerhetsfunksjoner for å beskytte brukere som er sårbare for seksuell utpressing. 1
• TikTok viste til begrensninger i enkelte funksjoner for yngre brukere, private kontoer som standard for personer under 18 år og teknologi som skal identifisere mulig predatorisk atferd. 1

Rapportens overordnede budskap er at beskyttende innstillinger og tekniske oppdagelsesverktøy er nødvendige, men ikke nok alene. Tryggere digitale tjenester krever også tydelige veier til å varsle, rask respons, reell støtte og systemer som forstår at overgrep kan komme fra mennesker barnet kjenner – ikke bare fra anonyme fremmede.