Uttalelsene fra Kyiv og Moskva peker mot en krig som fortsetter gjennom den kommende vinteren, snarere enn en rask vei mot våpenhvile. Kyrylo Budanov, leder for Ukrainas presidentkontor, sier det er urealistisk å vente en snarlig avslutning på krigen. Han mener samtidig at Ukraina må mobilisere minst 30 000 personer hver måned for å opprettholde forsvaret.
1
14 Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sier på sin side at fredsforhandlingene er på «dyp pause», og at det ikke finnes noen nye ideer.
5
38
Budanov: Krigen vil trolig fortsette gjennom vinteren
Budanov avviste forventninger om at krigen snart vil ta slutt, og signaliserte at kampene vil fortsette gjennom vinteren. Han knyttet vurderingen til Ukrainas behov for å skaffe nok personell: Landet kan ifølge ham ikke mobilisere færre enn 30 000 personer i måneden dersom forsvaret skal opprettholdes.
1
14
Tallet er ikke en prognose for hvor mange som nødvendigvis vil bli innkalt hver måned. Det er et uttalt behov fra en sentral ukrainsk tjenesteperson, og illustrerer presset på Ukrainas personellressurser mens krigen fortsetter. Mobiliseringen er samtidig politisk og sosialt krevende i Ukraina.
14
Fangeutvekslinger er fortsatt den viktigste kontakten
Ifølge Budanov handler kontakten mellom Kyiv og Moskva nå i stor grad om fangeutvekslinger. Han varslet også at en ny utveksling kan finne sted snart. Slike kontakter er humanitære og innebærer ikke at partene nærmer seg en bred politisk løsning.
3
8
Skillet er viktig: Dialogen er ikke helt borte, men kanalen er svært begrenset. Materialet som ligger til grunn for denne saken, beskriver at partene fortsatt kan håndtere avgrensede spørsmål som fangeutvekslinger, mens de større stridsspørsmålene – blant annet våpenhvile, territorium og andre aktørers interesser – fortsatt er låst.
3
Mulige september-samtaler vil være tekniske
Budanov har sagt at ukrainske og russiske forhandlingsgrupper kan møtes i september, og at amerikanske representanter kan delta.
2 I en separat uttalelse beskrev han mulige kontakter i nær fremtid som tekniske og forberedende – altså samtaler som kan legge grunnlaget for en større prosess, ikke for en umiddelbar fredsavtale.
1
4
Den forsiktige formuleringen er sentral. At et møte kan finne sted, betyr ikke at de grunnleggende politiske uenighetene er løst. Det kan i beste fall bety at begrensede diplomatiske kontakter gjenopptas mens krigen fortsetter.
Russlands territorielle krav er fortsatt et hovedhinder
Ifølge rapporteringen i kildematerialet krever Moskva fortsatt at Ukraina gir fra seg full kontroll over Donetsk, også områder Russland ikke kontrollerer i dag.
36 Kravet står i direkte motsetning til Ukrainas uttalte linje og bidrar til å forklare hvorfor en våpenhvile fortsatt virker fjern.
Budanov har også sagt at tredjepartenes interesser gjør en løsning vanskelig, og at Ukraina og Russland på egen hånd bare kan løse et begrenset antall spørsmål.
3 Utfordringen handler derfor ikke bare om å få partene rundt samme bord. De er uenige om vilkårene, omfanget og deltakerne i en eventuell avtale.
Kreml: Forhandlingene er på «dyp pause»
Peskov sa at fredsprosessen er på «dyp pause», og at det ikke finnes «nye ideer». Han knyttet samtidig Moskvas posisjon til det Kreml beskriver som fortsatte fremganger på slagmarken.
5
38
Annen rapportering sier at det heller ikke er planlagt noen telefonsamtale mellom Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump.
40
46 Det passer inn i bildet Moskva selv tegner: Den offentlige diplomatiske kontakten står stille, mens de militære operasjonene fortsetter.
Ratcliffes Moskva-besøk ga ingen synlig gjennombrudd
CIA-sjef John Ratcliffe besøkte Moskva og møtte russiske etterretningsrepresentanter, ifølge Kreml, men traff ikke Putin. Kreml opplyste at Putin ble orientert om samtalene, men ville ikke si hva de handlet om.
6
33
På grunnlag av de tilgjengelige opplysningene er besøket derfor ikke et tegn på at en høynivåkanal for fredsforhandlinger er åpnet igjen. Det viser at sensitive kontakter fortsatt kan finne sted, men hensikten og virkningen er fortsatt uklar.
Infrastrukturkrigen tiltar før vinteren
Den diplomatiske fastlåstheten skjer samtidig som angrepene mot infrastruktur øker. Reuters meldte at russiske missiler og droner traff ukrainske havner, kornlagre, energianlegg, industristeder og infrastruktur for varehandel og distribusjon.
17 Det statlige ukrainske energiselskapet Naftogaz har også meldt om gjentatte angrep mot selskapets anlegg, noe som øker bekymringen for varme, strøm og gassforsyning før vinteren.
18
Ukraina har på sin side fortsatt langtrekkende angrep mot russisk energiinfrastruktur. Reuters meldte at et raffineri eid av Lukoil ble truffet og stanset råoljeproduksjonen etter angrepet.
19 Andre rapporter beskriver ukrainske forsøk på å ramme russisk drivstoff, logistikk og militærindustriell kapasitet.
20
23
Angrepene er tett knyttet til det diplomatiske sporet. De er del av presset begge sider legger på motparten mens forhandlingene står stille: Russland angriper infrastruktur som støtter Ukrainas økonomi og motstandskraft i befolkningen, mens Ukraina rammer energi- og logistikkmål landet mener bidrar til å opprettholde Russlands krigsinnsats. Kildene dokumenterer angrepene og de uttalte målene, men viser ikke at noen av kampanjene har ført til et politisk gjennombrudd.
Hva betyr dette for krigens videre utvikling?
Den tydeligste konklusjonen er at diplomatiet fortsatt er begrenset og betinget, ikke nært forestående. Kyiv signaliserer at tekniske kontakter og amerikansk deltakelse fortsatt kan være mulig, men forbereder seg samtidig på videre krigføring og et omfattende behov for mobilisering hver måned.
1
2
14
Moskva fremstiller offentlig forhandlingene som satt på pause. Kreml gjentar at det ikke finnes nye ideer, samtidig som det fremhever fremgang på slagmarken.
5
38 Fangeutvekslinger er fortsatt en fungerende humanitær kanal, men striden om territorium og de øvrige vilkårene for en løsning er uløst.
3
36
Samlet går Ukraina inn i nok en vinter med krig uten tegn til en nært forestående våpenhvile. Presset på Ukrainas personell, samfunn og infrastruktur øker, mens begge sider fortsetter å angripe energi-, industri- og logistikksystemene som holder krigsinnsatsen i gang.