Zelenskyjs uvanlige Starlink-bønn til Trump: Vil jakte på russiske missilramper

Trump skal ikke ha gitt et umiddelbart ja. To tjenestepersoner fortalte Reuters at presidenten var lite forpliktende under møtet, og beslutningen ser derfor fortsatt ut til å være uavklart .

Hvorfor akkurat Starlink?

Det konkrete målet er mobile russiske ballistiske missilramper, særlig systemer av typen Iskander-M . Slike utskytningsramper kan flyttes raskt, noe som gjør dem vanskelige å oppdage og ramme i tide.

Ukrainske langtrekkende droner bruker i dag blant annet GPS, treghetsnavigasjon og terrengdata for å finne frem over russisk territorium. Disse metodene kan være mindre presise og mer sårbare for russisk elektronisk krigføring .

Med Starlink som kommunikasjonsforbindelse ville dronene i prinsippet kunne få en stabil datalink, sende tilbake video i sanntid og motta korrigeringer under innflygingen. Det kan gjøre det lettere å lokalisere og angripe mål som stadig skifter posisjon .

Tidspunktet er også viktig. Ukraina ønsker å ødelegge russiske utskytningsramper før vinteren, når energiinfrastrukturen igjen kan bli utsatt for omfattende missilangrep .

Hva begrenser SpaceX i dag?

SpaceX bruker geogjerder – programvarebaserte geografiske begrensninger – for å styre hvor Starlink-terminaler kan koble seg til nettverket. Tjenesten er i hovedsak begrenset til ukrainsk territorium, mens forbindelsen blokkeres når terminaler befinner seg over eller inne i Russland .

Det betyr at ukrainske droner kan miste Starlink-forbindelsen når de krysser grensen. Zelenskyjs forslag handler derfor ikke bare om å få tilgang til flere terminaler, men om å endre selve nettverkets geografiske bruksregler.

SpaceX strammet samtidig inn kontrollen etter at russiske styrker skal ha brukt Starlink uten tillatelse. I februar 2026 ble terminaler knyttet til russisk bruk deaktivert, og strengere verifisering og hvitelister ble innført . Tiltakene skulle hindre russisk misbruk, men gjør også ukrainsk militær bruk utenfor landets grenser vanskeligere.

Patriot-mangelen gjør offensiv til et alternativ

Starlink-planen må ses i sammenheng med en akutt mangel på luftvernmissiler.

En analyse fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) anslår at USA har brukt opp rundt to tredeler av sitt lager av Patriot-avskjæringsmissiler før krigen, etter konflikten med Iran. Det skal være færre enn 1 000 missiler igjen, noe som skaper utfordringer for amerikansk beredskap .

Trump kunngjorde 8. juli, under NATO-toppmøtet i Ankara, at Ukraina skulle få lisens til å produsere Patriot-avskjæringsmissiler selv. «Vi skal gi dere lisens til å lage Patriots», sa han til Zelenskyj .

Men en lisens betyr ikke at missilene kan produseres umiddelbart. Reuters skrev at det kan ta minst ett år, og muligens flere år, før Ukraina faktisk har en fungerende produksjon . Dermed oppstår et farlig mellomrom: Ukraina trenger luftvern nå, mens den langsiktige løsningen fortsatt ligger frem i tid.

I denne sammenhengen blir Starlink-forslaget den offensive siden av samme strategi. Hvis det er vanskelig å skyte ned russiske ballistiske missiler, kan Ukraina forsøke å ødelegge utskytningsrampene før missilene kommer i luften. På kort sikt handler det om Starlink-styrte droner; på lengre sikt om egenproduksjon av Patriot-systemer .

Risikoen: Krig også i verdensrommet

En godkjenning vil ikke være uten kostnad. Å bruke et amerikansk kommersielt satellittnettverk til angrep inne i Russland kan bli tolket som en betydelig eskalering og som et tydeligere amerikansk bidrag til angrep mot russisk territorium.

Vestlig etterretning fra to NATO-land mistenker at Russland utvikler et såkalt «zone-effect»-våpen mot Starlink-konstellasjonen. Ifølge vurderingene kan systemet spre hundretusener av små, tette fragmenter i lav jordbane. En slik sky kan skade eller ødelegge mange satellitter samtidig, i stedet for å ramme bare ett mål . Våpenet skal ikke være operativt, men være under utvikling .

Russiske aktører har også kommet med trusler mot Starlink. Senator og tidligere russisk romfartssjef Dmitrij Rogozin har tatt til orde for en «systematisk nullstilling» av satellittkonstellasjonen. Den russiske TV-kommentatoren Vladimir Solovjov har på sin side foreslått at en kjernefysisk detonasjon i stor høyde kan slå ut nettverket .

På bakken forsøker Russland allerede å forstyrre Starlink-forbindelser. Ukrainske droneoperatører har fortalt Reuters om kraftige støysendere, blant annet systemer omtalt som «Volna Kupol Garant», til en verdi av rundt 1,5 millioner dollar. Så langt skal forstyrrelsene hovedsakelig ha vært lokale og kortvarige .

Trumps vanskelige balansegang

Trump står dermed mellom to motstridende mål. På den ene siden har han sagt at både Russland og Ukraina ønsker en løsning, og møtet med Zelenskyj skal også ha handlet om å få fredssamtaler i gang igjen . Et sterkere ukrainsk forsvar kan gi Kyiv en bedre posisjon i eventuelle forhandlinger.

På den andre siden kan en tillatelse til Starlink-styrte angrep dypt inne i Russland føre til russisk gjengjeldelse mot amerikanske romressurser. Det kan trekke USA tettere inn i konflikten og undergrave Trumps uttalte ambisjon om å opptre som fredsmekler .

Iran-krigen gjør regnestykket enda vanskeligere. Amerikanske våpenlagre, militær kapasitet og politisk oppmerksomhet er allerede under press, noe som kan gjøre Washington mindre villig til å åpne en ny eskaleringsfront mot Russland .

Og til syvende og sist har Musk fortsatt en nøkkelrolle. Starlink er operativt kontrollert av SpaceX, ikke Det hvite hus. Musk avslo tidligere en ukrainsk forespørsel om å aktivere Starlink over Krim i 2022, noe som viser at han ikke nødvendigvis følger Washingtons ønsker .

Foreløpig er derfor planen bare et forslag. Men den illustrerer hvor tett sammenvevd satellittkommunikasjon, missilmangel, dronekrig og stormaktspolitikk har blitt i Ukraina-krigen.