Erdoğan vil ha fred, men lover kamp dersom Tyrkia blir angrepet

Recep Tayyip Erdoğan brukte intervjuet med Al Jazeera til å kombinere et fredsbudskap med en tydelig advarsel: Tyrkia ønsker fred og regional stabilitet, men vil gå til krig uten å nøle dersom landet blir angrepet. Uttalelsene kom samtidig som forholdet mellom Ankara og Israel fortsatt er spent, og Tyrkia forsøker å gi en ny forsvarsramme med Saudi-Arabia og Pakistan større regional betydning.

Fred – men ikke sårbarhet

Det tydeligste budskapet i intervjuet var skillet mellom å søke fred og å akseptere å være forsvarsløs. Ifølge omtalen sa Erdoğan at Tyrkia ønsker fred, ikke krig, men at landet vil svare med krig dersom det blir angrepet.

Dette er i praksis et avskrekkingsbudskap. Ankara fremstiller seg som motstander av en større regional krig, samtidig som det understrekes at et direkte angrep på Tyrkia vil få et kraftig svar. Det tilgjengelige materialet viser ikke at Erdoğan varslet en nært forestående militæraksjon mot Israel.

Hard kritikk av Israel

Erdoğan kritiserte Israels fortsatte militæroperasjoner i Gaza og Libanon. Han sa at Hamas hadde vist det som i omtalen beskrives som oppriktig samarbeid i Gaza-fredsprosessen, mens Israel ikke hadde vist den samme positive holdningen og i stedet fortsatt med aggressive angrep.

Han sa også at Israels angrep på Libanon er svært bekymringsfulle for Tyrkia. I annen omtale av intervjuet ble Erdoğan sitert på at Israel er hovedårsaken til eller initiativtakeren til den pågående regionale krigen. Dette bør forstås som hans politiske vurdering, ikke som et uavhengig fastslått faktum om ansvaret for konflikten.

Det er også blitt rapportert at Erdoğan mente Israels regjering har blitt avhengig av krig. Siden formuleringen i materialet kommer fra sekundær omtale, og ikke fra et fullstendig offentliggjort intervjuutskrift, bør den gjengis som en tilskrevet karakteristikk – ikke som en selvstendig bekreftet ordlyd.

Gaza-planen: Hva er dokumentert?

Den tilgjengelige dekningen støtter Erdoğans fremstilling av at Hamas hadde opptrådt i god tro med hensyn til forpliktelsene i Gaza-prosessen, mens Israel fortsatte den militære offensiven.

Materialet gir derimot ikke nok grunnlag til å beskrive nøyaktig hvordan Israels statsminister Benjamin Netanyahu eller Hamas formelt vurderte hvert enkelt punkt i Donald Trumps Gaza-plan. Det er heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon for alle de rapporterte detaljene om Jared Kushners meglingsarbeid eller Trumps private bekymringer.

Separat omtale bekrefter imidlertid at Kushner møtte Hamas-ledere i Egypt for å forsøke å få Trumps Gaza-plan videre. På dette tidspunktet hadde Israel avvist planen.

Iran, Syria og Hormuzstredet

Erdoğans budskap handlet om mer enn Israel og Gaza. Han ba om at Hormuzstredet skulle åpnes igjen, og sa at Tyrkia og Iran støtter at oljetransporten gjennom den strategisk viktige sjøveien må fortsette. Al Jazeeras dekning beskrev også en gjenåpning av Hormuz som en prioritet for ham, samtidig som den på nytt fremhevet Ankaras bekymring for Israels angrep på Libanon.

Når det gjelder Syria, lovet Erdoğan tyrkisk støtte til stabilitet og antydet at han planla et besøk i landet. Ifølge omtalen av intervjuet sa han også at Tyrkia ikke vil forlate naboland som rammes av regional uro.

Tyrkiske myndigheter har samtidig understreket at forsvarsavtalen fra Mekka ikke peker ut Iran – eller noe annet land – som en felles fiende.

Hva innebærer Mekka-avtalen?

Avtalen som ble undertegnet av Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan i Mekka, bygger på et kollektivt forsvarsprinsipp: Et væpnet angrep på ett medlemsland skal regnes som et angrep på alle tre.

Erdoğan har sagt at avtalen ikke er rettet mot noe bestemt land. Han beskrev den som et budskap om fred, velstand og stabilitet, basert på felles avskrekking, og sa at den fortsatt er åpen for andre land som deler disse målene.

Avtalen er dermed både en sikkerhetsforpliktelse og et diplomatisk signal. Ordlyden er defensiv og nevner ikke Israel, Iran eller en annen felles motstander, selv om regionale analytikere har vurdert avtalen i lys av økende spenninger og Israels regionale politikk.

Kan Egypt bli med?

Erdoğan sa at egyptisk deltakelse er mulig. Han kunngjorde ikke at Egypt har sluttet seg til avtalen, og det foreligger heller ingen bekreftet endelig beslutning fra Kairo. Avtalen er åpen for flere medlemmer, men det tilgjengelige materialet støtter foreløpig bare at Egypt kan bli med på et senere tidspunkt.

Forskjellen er viktig: Avtalen knytter i dag sammen tre signatarland. Egypt vil først kunne utvide avtalens regionale rekkevidde dersom landet senere tar en formell beslutning om å slutte seg til. Omtalen av intervjuet og senere uttalelser beskriver utvidelsen som en mulighet, ikke som et fullført steg.

Påstander som ikke kan bekreftes her

Noen detaljer som er knyttet til intervjuet, kan ikke bekreftes ut fra materialet som er tilgjengelig. Det gjelder blant annet den nøyaktige ordlyden og sammenhengen rundt tidligere israelsk statsminister Naftali Bennetts påståtte advarsel om at Tyrkia kunne bli Israels «neste mål», en påstått anmodning fra en domstol i Istanbul til Interpol om Benjamin Netanyahu, og de presise standpunktene til Netanyahu og Hamas om alle delene av Trumps Gaza-plan.

Den best dokumenterte konklusjonen er derfor mer avgrenset: Erdoğan presenterte Tyrkia som et land som søker fred, men som er beredt til å forsvare seg. Han mente at Israels militære handlinger forverrer den regionale ustabiliteten, støttet stabilitet i Syria og motstand mot en større krig med Iran, og fremmet Mekka-avtalen som en åpen ordning for kollektiv avskrekking – med Egypt som en mulig fremtidig deltaker.