Travis Kalanick mener bare 1 prosent av VC-investorer hjelper gründere – så hentet han 1,7 milliarder dollar

Travis Kalanicks budskap i samtalen med David Senra var ikke at all venturekapital er dårlig. Poenget hans var heller at gründere bør være svært nøye med hvem som får påvirke selskapet.

En gründer som arbeider med virksomheten hver dag, har ifølge Kalanick langt bedre oversikt over de løpende beslutningene enn en investor som bare følger opp med jevne mellomrom. Etter hans egen vurdering klarer bare rundt 10 prosent av venturekapitalistene å leve opp til et grunnleggende krav om å «ikke gjøre skade». Bare omtrent 1 prosent bidrar med reell, nyttig hjelp. 245

Uttalelsen får en tydelig ironisk undertone: Kort tid før eller rundt intervjuet hentet Kalanicks selskap innen industriell kunstig intelligens, Atoms, 1,7 milliarder dollar i en finansieringsrunde ledet av Andreessen Horowitz. Ben Horowitz gikk samtidig inn i styret, og Uber deltok også i runden. 1225

Gründeren er sjakkmesteren – investoren ser bare innom

Kalanick sammenlignet en dyktig operativ gründer med en stormester i sjakk, mens han beskrev venturekapitalisten som en entusiastisk amatør. Gründeren følger hvert trekk i partiet. Investoren ser kanskje på stillingen hvert tredje måned, men føler likevel behov for å komme med råd. 441

Analogiens poeng er ikke at investorer aldri har verdi. Problemet oppstår når de overvurderer hvor mye de forstår av en virksomhet de ikke selv driver. For Kalanick er «ikke gjøre skade» derfor en høy terskel: En investor trenger ikke løse alle selskapets problemer, men bør i det minste unngå å gjøre en erfaren operatør mindre effektiv.

Rådet hans om kapitalinnhenting er likevel svært taktisk

Til tross for den harde kritikken anbefalte ikke Kalanick gründere å holde seg unna venturekapital. Han beskrev i stedet en nøye planlagt prosess:

• Forfin presentasjonen til muligheten virker uunngåelig. Historien bør formidle at selskapet har en stor mulighet og evnen til å gjennomføre den.
• Styr prosessen selv. Troverdig interesse fra flere investorer kan skape konkurranse og bedre forhandlingskraft, i stedet for at gründeren blir avhengig av ett enkelt fond.
• Del nok, men ikke alt. Gründeren må vise innsikt og bygge tillit uten å avsløre flere strategiske detaljer enn nødvendig.

Det siste rådet er særlig relevant i raske sektorer som kunstig intelligens. Detaljert informasjon kan ikke bare overbevise investorer – den kan også bli verdifull konkurranseinformasjon.

Den bredere lærdommen er at kapitalinnhenting bør behandles som en strategisk prosess, ikke som en lang rekke uformelle samtaler med mulige investorer.

Derfor er Benchmark og Bill Gurley fortsatt sentrale

Kalanicks bitterhet mot Benchmark springer ut av styrekonflikten i 2017, som endte med at han måtte gå av som toppsjef i Uber. TechCrunch beskriver striden med den sentrale investoren Bill Gurley som et avgjørende punkt i Kalanicks forhold til venturekapital. 2

En samtidig Reuters-rapport dokumenterte også at Benchmark saksøkte Kalanick for å få ham fjernet fra Ubers styre og frata ham retten til å utpeke tre styremedlemmer. 17

Kalanicks egen versjon fremstiller sammenbruddet som en kombinasjon av uenighet om kapitalinnhenting, ledelse og investorinnflytelse. Ifølge omtalen av intervjuet mente han at forholdet til Gurley forverret seg gjennom uenighet om Ubers finansiering og verdsettelsesplaner, før kontakten mellom dem til slutt brøt sammen. 32

At Kalanick fortsatt er sint, gjør ikke fremstillingen hans til en nøytral beskrivelse av konflikten. Den forklarer likevel hvorfor han ser på valg av investorer som et spørsmål om selskapsstyring og personlig tillit – ikke bare som en jakt på penger.

Han fremstiller seg ikke som et fullstendig offer

En mer bemerkelsesverdig del av Kalanicks tilbakeblikk er forsøket på å unngå en ren offerfortelling. Han erkjenner at han ikke klarte å håndtere opphopningen av misfornøyde relasjoner rundt seg. Han knyttet også den intense og konfronterende lederstilen sin til den økonomiske utryggheten han opplevde mens han bygget sitt tidligere selskap, Red Swoosh.

Kalanicks tolkning er at han ikke brøt regler, men at han gjentatte ganger opererte for nær grensen for et selskap av Ubers størrelse og synlighet. Det er selvkritikk, men ikke det samme som å godta alle påstandene eller forklaringene som ble knyttet til Ubers krise. Samtidig koblet samtidige rapporter avgangen hans til klager om seksuell trakassering, diskriminering og et giftig arbeidsmiljø. 12

Resultatet er en bevisst komplisert posisjon: Kalanick erkjenner ledelsesmessige og politiske feil, men avviser fortsatt det han oppfatter som en for enkel forklaring på hvorfor styret mistet tilliten til ham.

Den større konflikten om gründermakt

Kommentarene hans passer inn i en gjentakende konflikt i teknologibransjen. Investorer kan i utgangspunktet satse på en gründer nettopp fordi personen er uvanlig aggressiv, rask og villig til å utfordre etablerte markeder. Når selskapet vokser, kan de samme egenskapene imidlertid bli en belastning dersom virksomheten trenger mer formell styring, sterkere interne kontrollmekanismer eller en annen lederstil.

Da oppstår det vanskelige spørsmålet: Forsøker investorene å rette opp et reelt styringsproblem, eller bruker de selskapets vekst til å skaffe seg mer kontroll enn gründeren forventet?

Kalanicks erfaring gir ett svar på spørsmålet, men de tilgjengelige beretningene etablerer ikke én ubestridt forklaring på konflikten i Ubers styre.

Mark Pincus’ fornyede kritikk av Accel viser hvorfor temaet fortsatt vekker reaksjoner. Pincus hevdet at Accel forsøkte å erstatte ham som toppsjef i Support.com, til tross for selskapets vekst og fremgang mot en børsnotering. Dette er Pincus’ fremstilling av hendelsen, ikke en uavhengig fastslått konklusjon om Accels opptreden. 18

Atoms-finansieringen gjør motsetningen synlig

Kalanicks nye selskap gjør spenningen i argumentet umulig å overse. Andreessen Horowitz løftet frem samtalen hans samtidig som fondet ledet Atoms’ finansieringsrunde på 1,7 milliarder dollar. Ben Horowitz gikk inn i styret, og Uber ble igjen koblet til gründeren selskapet en gang hadde tvunget ut. 25 912

Kalanick er altså ikke prinsipielt mot finansiering. Synet hans er mer selektivt: Kapital kan være nødvendig, men gründere bør være forsiktige med å gi investorer innflytelse de ikke har gjort seg fortjent til gjennom gode vurderinger og tilbakeholdenhet.

Hva gründere kan lære av intervjuet

Den mest praktiske lærdommen er ikke at gründere bør kopiere Kalanicks lederstil eller tolke enhver investorkonflikt som en konspirasjon. Det er at tre beslutninger som ofte blandes sammen, bør vurderes hver for seg:

1. Hvem skal stille med pengene?
2. Hvem skal få myndighet på styrenivå?
3. Hvem har den operative dømmekraften som trengs når situasjonen endrer seg?

Et kjent navn kan være nyttig for kapitalinnhenting, rekruttering eller introduksjoner senere. Det gjør imidlertid ikke automatisk investoren til en god operativ partner.

Gründere bør undersøke hvordan en potensiell investor opptrer under uenighet, hvilken informasjon fondet forventer, hvordan styrerettighetene fungerer, og om partenes interesser fortsatt er sammenfallende når selskapet vokser.

Kalanicks beretning er spesielt avslørende fordi den kombinerer en knusende dom over venturekapital med et vellykket comeback i markedet for store kapitalinnhentinger. Det er nettopp motsetningen som er poenget: Han ønsker fortsatt tilgang til kapital og innflytelsesrike partnere – men mener at gründerne, ikke investorene, bør ha siste ord i hvordan selskapet bygges.