OIN 2.0 beholder kjernen i modellen – gjensidig lisensiering og en ordning for ikke å saksøke hverandre over patenter som omfattes – men utvider teknologiområdet og endrer hvordan nettverket finansieres og styres. Enkeltpersoner og små selskaper kan fortsatt delta uten avgift, mens mellomstore og store virksomheter bidrar gjennom årlige avgifter basert på selskapsstørrelse og inntekter.
For TIER IV tilfører medlemskapet et felles patentrammeverk til programvareøkosystemet rundt Autoware. Det betyr imidlertid ikke at alle Autoware-brukere er beskyttet mot alle patentkrav, eller at all teknologi for autonom kjøring omfattes. Beskyttelsen avhenger av OIN-avtalen, hvilke aktører som deltar, og om teknologien faller innenfor det definerte Linux System.
Et selskap som vurderer Autoware, må se på mer enn programvarens ytelse, integrasjon, cybersikkerhet og sikkerhetsvalidering. Det må også undersøke om komponenter i en omfattende, Linux-basert programvarestakk kan utløse patentkonflikter eller kreve ytterligere lisensiering.
Denne usikkerheten kan bli en kommersiell hindring. Patentspørsmål kan komplisere innkjøp, investeringsbeslutninger, produksjonsplaner og samarbeid mellom bilprodusenter, underleverandører, brikkeprodusenter og programvareintegratører. En gjensidig ordning for ikke å fremme patentkrav kan gjøre vurderingene mer forutsigbare når begge parter deltar og den aktuelle teknologien er omfattet.
Den praktiske verdien ligger derfor ikke bare i at et selskap får bruke åpen kildekode. Poenget er også at enkelte patentforhandlinger og deler av den rettslige risikoen kan reduseres gjennom en felles modell i en leverandørkjede der mange selskaper bygger på de samme Linux-baserte grunnlagene. TIER IV sier at målet er å gjøre det enklere for flere partnere å bruke åpen programvare for autonom kjøring med større trygghet.
OIN 2.0 er særlig relevant for TIER IVs kunngjøring på tre områder:
Til sammen skal disse elementene gjøre patentbeskyttelsen for åpen programvare mer robust over tid, i takt med at programvare får en stadig viktigere rolle i biler og andre tilkoblede produkter. Ordningen har likevel klare grenser: Den reduserer risiko, men erstatter ikke en konkret patentgjennomgang eller juridisk vurdering av et produkt.
Autoware er bygget rundt samarbeid. Derfor kan større forutsigbarhet rundt patenter påvirke mer enn TIER IVs egen produktstrategi. Bilprodusenter, leverandører, halvlederprodusenter og plattformpartnere kan bli mer villige til å vurdere, integrere og videreutvikle en åpen programvarestakk når enkelte patentrelevante risikoer håndteres gjennom et felles rammeverk.
Medlemskapet passer også inn i TIER IVs bredere samarbeid med halvleder- og plattformselskaper rundt Autoware og programvaredefinerte kjøretøy. OIN 2.0 gir et rammeverk for patentriskoen i de Linux-relaterte, åpne programvarelagene som kan ligge under slike prosjekter. Andre immaterielle rettigheter må fortsatt håndteres separat.
Dette skillet er sentralt. TIER IV velger ikke mellom åpen kildekode og beskyttelse av immaterielle rettigheter. Selskapet bruker i stedet et nettverk for patentmessig ikke-aggresjon til å støtte åpen utvikling innenfor et avgrenset område, samtidig som teknologi utenfor OINs virkeområde fortsatt kan lisensieres, beskyttes eller forvaltes på andre måter.
TIER IVs kunngjøring 21. august posisjonerer OIN 2.0-medlemskapet som en del av infrastrukturen for Autowares kommersielle vekst. Royaltyfri krysslisensiering og beskyttelse mot visse patentkrav kan redusere usikkerheten rundt Linux-relaterte teknologier for deltakerne og gjøre samarbeid i bilindustriens leverandørkjede enklere å vurdere.
Beskyttelsen gjelder ikke alt, og selskaper må fortsatt undersøke patenter og lisenser utenfor OIN-rammeverket. For en åpen plattform for autonom kjøring kan det likevel være strategisk viktig å fjerne en del av avstanden mellom testing og produksjon.