To fagfellevurderte studier fra forskere ved Imperial College London og London School of Hygiene & Tropical Medicine anslår at varmen sommeren 2026 var knyttet til 50 391 dødsfall i 854 byområder i 30 europeiske land. Forskerne tilskriver 32 619 av dødsfallene – rundt 65 prosent – den ekstra varmen som skyldes menneskeskapt klimaendring, særlig oppvarmingen fra forbrenning av kull, olje og gass.
5
8
Tallene peker på en svært alvorlig sommer, men er beregnede anslag for byområdene som inngikk i analysen – ikke en full opptelling av alle varmerelaterte dødsfall i Europa.
11
20
Slik beregnet forskerne klimaendringenes andel
Forskerne sammenlignet temperaturene som faktisk ble målt, med temperaturer i en modellert verden uten menneskeskapt oppvarming. Deretter brukte de etablerte sammenhenger mellom temperatur og dødelighet til å anslå dødsfall i hvert scenario. Forskjellen mellom anslagene gir et estimat på hvor mange dødsfall den ekstra varmen fra klimaendringene bidro til.
16
32
Metoden beregner dødsfall knyttet til varme; den fastslår ikke at varme var en separat, direkte registrert dødsårsak for hver enkelt person. Tallene tilsier at det modellerte dødstallet uten den ekstra oppvarmingen ville vært rundt 17 800, mot 50 391 under de observerte forholdene.
5
16
Nesten en tredel under hetebølgen i juni
Nesten en tredel av de anslåtte dødsfallene fant sted i den særlig intense perioden fra 17. juni til 1. juli. Da lå temperaturen i gjennomsnitt 5,3 °C over normalen, ifølge omtalen av studiene.
7
Eldre voksne ble hardest rammet. Personer på 85 år og eldre sto for omtrent halvparten av dødsfallene i beregningen. Anslaget omfatter også rundt 6 000 personer under 65 år, og viser dermed at varmerelatert dødelighet ikke bare rammer de aller eldste.
42
Byutvalget dekker ikke hele Europa
Analysen omfattet 854 byområder, som ifølge omtalen av resultatene utgjør rundt 40 prosent av befolkningen i landene som ble undersøkt. Den gir derfor ikke et komplett tall for alle innbyggere i Europa, blant annet ikke for dem som bor utenfor de utvalgte byene.
11
22
Studien av sommeren 2026 ser på perioden juni til august. Dødsfall knyttet til hetebølgen i mai er ikke med, så resultatene er heller ikke en samlet oversikt over alle varmeperiodene det året.
5
8
Sammenligninger med 2022 og 2003 krever forbehold
I omtaler av studiene er 2026-resultatet beskrevet som rekordhøyt i forskernes historiske sammenligninger.
16
20 Tallene som ofte brukes for tidligere somre, dekker imidlertid ikke nøyaktig det samme: En publisert studie anslo 61 672 varmerelaterte dødsfall i Europa fra 30. mai til 4. september 2022, mens 71 449 overdødsfall ble registrert fra juni til september 2003.
17
19
Disse tallene for Europa som helhet kan ikke sammenlignes direkte med 2026-anslaget, som gjelder 854 byområder. Én omtale oppgir 29 480 som tallet for 2022 i en sammenligning med 2026-studien, noe som viser at sammenligninger basert på byområder kan avvike fra bredere anslag for Europa.
23 Den mest presise konklusjonen er at 2026-studien rapporterer rekord innenfor sin egen sammenlignbare analyse, mens sammenligninger på tvers av studier avhenger av hvilke områder, tidsrom og mål som inngår.
16
17
19
23
Hva resultatene forteller – og ikke forteller
Studiene anslår et høyt antall varmerelaterte dødsfall i byene de undersøkte, og knytter omtrent to tredeler av dem til den ekstra oppvarmingen forårsaket av menneskelig aktivitet. Samtidig bør ett modellbasert tall ikke forveksles med en fullstendig europeisk opptelling: Anslaget dekker utvalgte byområder og en avgrenset sommerperiode, og bygger på statistisk modellering.
5
8
11
16
Kildene som omtaler studiene, støtter hovedanslaget, vurderingen av klimaendringenes bidrag og mønstrene for alder og tidspunkt. Materialet gir derimot ikke nok detaljer til å kontrollere individuelle dødstall for hvert land i 2026 eller til å vurdere forskernes og andre fagfolks konkrete anbefalinger om klimatilpasning og utslippskutt.