Det er viktig å presisere at dette gjelder kode som er tatt inn i utviklingsarbeidet for Linux 7.3. Det er ikke det samme som at den ferdige, stabile Linux 7.3-versjonen er lansert.

BIG TCP gjennom VXLAN og Geneve

Den mest iøynefallende tekniske endringen er at BIG TCP nå støttes av driverne for VXLAN og Geneve. Det gjør at svært store TCP-supersegmenter kan forbli samlet gjennom disse UDP-baserte overlay-tunnelene, i stedet for å bli behandlet som mange mindre pakker underveis.

Målet er først og fremst å redusere behandlingen per pakke – ikke å endre den konfigurerte MTU-en på forbindelsen. Gevinsten kan også gjelde systemer med standard-MTU og maskiner uten maskinvareakselerasjon for tunneltrafikk, fordi programvaren internt kan håndtere færre og større pakker.

Arbeidet krevde flere tilpasninger i tunnelstiene. Enkelte deler av nettverkskoden la tidligere til grunn at pakkelengden var under 64 KiB, eller lagret lengden i 16-bits felt. Disse antakelsene måtte fjernes for at BIG TCP skulle fungere korrekt med både IPv4- og IPv6-trafikk gjennom VXLAN og Geneve.

Mindre global RTNL-konkurranse

En annen sentral endring reduserer avhengigheten av den globale RTNL-låsen ved operasjoner på FIB-regler, blant annet RTM_NEWRULE og RTM_DELRULE. RTNL er en sentral synkroniseringsmekanisme i Linux-nettverket, og omfattende bruk av en global lås kan tvinge ellers uavhengige oppgaver til å vente på hverandre.

Endringen er særlig rettet mot systemer som oppdaterer rutingsregler i mange nettverksnavnerom samtidig. Mindre global serialisering skal gi slike arbeidslaster bedre mulighet til å kjøre parallelt.

Kildene dokumenterer den tiltenkte arkitektoniske forbedringen, men gir ikke pålitelige og presise ytelsesmålinger for IPv4 eller IPv6. Det finnes derfor ikke grunnlag for å oppgi en bestemt prosentvis eller flerdoblet hastighetsgevinst.

Nye drivere og protokollforbedringer

Nettverkspakken inneholder også en bred samling driver- og protokollendringer:

• Den trådløse delen får Morse Micro mm81x-driveren for langtrekkende S1G-enheter, i tillegg til en ny NXPWIFI-driver.
• Det kommer foreløpig Intel iXD-infrastruktur rettet mot Intel Control Plane PIC Function på IPU-er og FNIC-er fra Intel E2100 og nyere.
• MPTCP får bedre håndtering under ekstremt minnepress, blant annet ved å rydde i mottakskøen for pakker som kommer i feil rekkefølge.
• Den bredere nettverksoppdateringen inneholder dessuten flere forbedringer, feilrettinger og driverendringer for både kablet og trådløst nettverk.

Derfor sier vedlikeholderne at de er «helt overveldet»

I innsendingspakken for nettverket ble 632 net-lapper og 648 net-next-lapper slått sammen – 1 280 lapper totalt. Kicinski og Abeni understreket samtidig at tallet ikke viser hele arbeidsmengden, fordi hver lapp også kan kreve gjennomgang, oppfølging og håndtering av konflikter.

Deres raske og foreløpige vurdering var at mellom en tredel og halvparten av net-next så ut til å bestå av AI-drevne lavprioritetsrettinger, oppryddinger eller presiseringer. Det betyr ikke at hver av disse endringene nødvendigvis er feil, men at vedlikeholderne må bruke tid på å avgjøre om de er nødvendige, korrekte og trygge nok til å tas inn.

Presset kommer etter en bredere økning i antallet innsendte bidrag. I løpet av en periode på ni dager kom det 405 innlegg merket [PATCH net] og 687 merket [PATCH net-next]. 37 prosent ble merket som feilrettinger, selv om andelen kan være underrapportert fordi innsendere ikke alltid bruker riktige merkelapper.

Utfordringen handler dermed ikke bare om AI-generert kode. AI gjør det også billig å produsere plausible forklaringer, feilrapporter og forespørsler om gjennomgang. Menneskelige vedlikeholdere må fortsatt kontrollere om hvert enkelt bidrag faktisk tilfører verdi, og om det kan introdusere nye problemer.

LLM-er skal ta unna rutinearbeid

Vedlikeholderne opplyser at de har fått tilgang og budsjett, finansiert av Meta, til å la flere store språkmodeller gjennomgå lapper. Det umiddelbare målet er å fange opp enkelte hallusinerte eller svake endringer før de legger beslag på mer menneskelig gjennomgangstid.

Planen er også å bruke språkmodellene på mer rutinepregede deler av arbeidsflyten, blant annet:

• håndtering av køer i Patchwork;
• tilbakemeldinger om vanlige problemer i innsendingen;
• redigering av innsendings- og commit-meldinger; og
• mulig bruk av lapper som allerede har fått gjennomgangsmerking fra betrodde utviklere.

Dette fremstiller LLM-ene som arbeidsflytassistenter, ikke som en erstatning for vedlikeholderne. Forskjellen er spesielt viktig i samtidig kjørende kjern kode, der sjeldne hendelser som PCIe-feil og tidsavbrudd kan utløse kappløp mellom tråder. Slike tidsavhengige feil er vanskelige å fremprovosere – og enda vanskeligere å bevise at ikke finnes. En språkmodell kan peke ut mistenkelige mønstre, men kan ikke pålitelig fastslå at alle uvanlige kombinasjoner av hendelser er korrekte.

Når kommer Linux 7.3?

Det tilgjengelige kildematerialet oppgir ingen sikre datoer for Linux 7.3-rc1 eller den endelige stabile utgaven. Det beskriver nettverkskode som ble tatt inn under utviklingssyklusen og merge-vinduet, ikke en ferdig utgivelsesplan.

Det sikre bildet er derfor todelt: Linux 7.3 får flere konkrete forbedringer for tunneltrafikk, ruting og maskinvarestøtte, mens utviklingsprosessen samtidig presses av en kraftig økning i AI-genererte bidrag. LLM-er kan bidra til å sortere og kontrollere deler av strømmen, men det er fortsatt mennesker som må avgjøre hva som faktisk bør inn i Linux-kjernen.

Det er viktig å presisere at dette gjelder kode som er tatt inn i utviklingsarbeidet for Linux 7.3. Det er ikke det samme som at den ferdige, stabile Linux 7.3-versjonen er lansert.

BIG TCP gjennom VXLAN og Geneve

Den mest iøynefallende tekniske endringen er at BIG TCP nå støttes av driverne for VXLAN og Geneve. Det gjør at svært store TCP-supersegmenter kan forbli samlet gjennom disse UDP-baserte overlay-tunnelene, i stedet for å bli behandlet som mange mindre pakker underveis.

Målet er først og fremst å redusere behandlingen per pakke – ikke å endre den konfigurerte MTU-en på forbindelsen. Gevinsten kan også gjelde systemer med standard-MTU og maskiner uten maskinvareakselerasjon for tunneltrafikk, fordi programvaren internt kan håndtere færre og større pakker.

Arbeidet krevde flere tilpasninger i tunnelstiene. Enkelte deler av nettverkskoden la tidligere til grunn at pakkelengden var under 64 KiB, eller lagret lengden i 16-bits felt. Disse antakelsene måtte fjernes for at BIG TCP skulle fungere korrekt med både IPv4- og IPv6-trafikk gjennom VXLAN og Geneve.

Mindre global RTNL-konkurranse

En annen sentral endring reduserer avhengigheten av den globale RTNL-låsen ved operasjoner på FIB-regler, blant annet RTM_NEWRULE og RTM_DELRULE. RTNL er en sentral synkroniseringsmekanisme i Linux-nettverket, og omfattende bruk av en global lås kan tvinge ellers uavhengige oppgaver til å vente på hverandre.

Endringen er særlig rettet mot systemer som oppdaterer rutingsregler i mange nettverksnavnerom samtidig. Mindre global serialisering skal gi slike arbeidslaster bedre mulighet til å kjøre parallelt.

Kildene dokumenterer den tiltenkte arkitektoniske forbedringen, men gir ikke pålitelige og presise ytelsesmålinger for IPv4 eller IPv6. Det finnes derfor ikke grunnlag for å oppgi en bestemt prosentvis eller flerdoblet hastighetsgevinst.

Nye drivere og protokollforbedringer

Nettverkspakken inneholder også en bred samling driver- og protokollendringer:

• Den trådløse delen får Morse Micro mm81x-driveren for langtrekkende S1G-enheter, i tillegg til en ny NXPWIFI-driver.
• Det kommer foreløpig Intel iXD-infrastruktur rettet mot Intel Control Plane PIC Function på IPU-er og FNIC-er fra Intel E2100 og nyere.
• MPTCP får bedre håndtering under ekstremt minnepress, blant annet ved å rydde i mottakskøen for pakker som kommer i feil rekkefølge.
• Den bredere nettverksoppdateringen inneholder dessuten flere forbedringer, feilrettinger og driverendringer for både kablet og trådløst nettverk.

Derfor sier vedlikeholderne at de er «helt overveldet»

I innsendingspakken for nettverket ble 632 net-lapper og 648 net-next-lapper slått sammen – 1 280 lapper totalt. Kicinski og Abeni understreket samtidig at tallet ikke viser hele arbeidsmengden, fordi hver lapp også kan kreve gjennomgang, oppfølging og håndtering av konflikter.

Deres raske og foreløpige vurdering var at mellom en tredel og halvparten av net-next så ut til å bestå av AI-drevne lavprioritetsrettinger, oppryddinger eller presiseringer. Det betyr ikke at hver av disse endringene nødvendigvis er feil, men at vedlikeholderne må bruke tid på å avgjøre om de er nødvendige, korrekte og trygge nok til å tas inn.

Presset kommer etter en bredere økning i antallet innsendte bidrag. I løpet av en periode på ni dager kom det 405 innlegg merket [PATCH net] og 687 merket [PATCH net-next]. 37 prosent ble merket som feilrettinger, selv om andelen kan være underrapportert fordi innsendere ikke alltid bruker riktige merkelapper.

Utfordringen handler dermed ikke bare om AI-generert kode. AI gjør det også billig å produsere plausible forklaringer, feilrapporter og forespørsler om gjennomgang. Menneskelige vedlikeholdere må fortsatt kontrollere om hvert enkelt bidrag faktisk tilfører verdi, og om det kan introdusere nye problemer.

LLM-er skal ta unna rutinearbeid

Vedlikeholderne opplyser at de har fått tilgang og budsjett, finansiert av Meta, til å la flere store språkmodeller gjennomgå lapper. Det umiddelbare målet er å fange opp enkelte hallusinerte eller svake endringer før de legger beslag på mer menneskelig gjennomgangstid.

Planen er også å bruke språkmodellene på mer rutinepregede deler av arbeidsflyten, blant annet:

• håndtering av køer i Patchwork;
• tilbakemeldinger om vanlige problemer i innsendingen;
• redigering av innsendings- og commit-meldinger; og
• mulig bruk av lapper som allerede har fått gjennomgangsmerking fra betrodde utviklere.

Dette fremstiller LLM-ene som arbeidsflytassistenter, ikke som en erstatning for vedlikeholderne. Forskjellen er spesielt viktig i samtidig kjørende kjern kode, der sjeldne hendelser som PCIe-feil og tidsavbrudd kan utløse kappløp mellom tråder. Slike tidsavhengige feil er vanskelige å fremprovosere – og enda vanskeligere å bevise at ikke finnes. En språkmodell kan peke ut mistenkelige mønstre, men kan ikke pålitelig fastslå at alle uvanlige kombinasjoner av hendelser er korrekte.

Når kommer Linux 7.3?

Det tilgjengelige kildematerialet oppgir ingen sikre datoer for Linux 7.3-rc1 eller den endelige stabile utgaven. Det beskriver nettverkskode som ble tatt inn under utviklingssyklusen og merge-vinduet, ikke en ferdig utgivelsesplan.

Det sikre bildet er derfor todelt: Linux 7.3 får flere konkrete forbedringer for tunneltrafikk, ruting og maskinvarestøtte, mens utviklingsprosessen samtidig presses av en kraftig økning i AI-genererte bidrag. LLM-er kan bidra til å sortere og kontrollere deler av strømmen, men det er fortsatt mennesker som må avgjøre hva som faktisk bør inn i Linux-kjernen.