1 260 DNA-koblinger til personlighet, men ingen gentest kan fortelle hvem du er

Den største genomvide studien av personlighet til nå viser at gener bidrar til forskjeller i personlighet – men langt mindre direkte enn overskrifter om «personlighets-DNA» kan få det til å høres ut som. Forskerne kombinerte data fra 46 kohorter med opptil 1,14 millioner deltakere og identifiserte 1 260 genetiske varianter som var statistisk knyttet til personlighetstrekk. Det sentrale funnet er omfanget av de små bidragene, ikke at man nå kan ta en DNA-test og få vite hvem man er. 230

Dette undersøkte forskerne

Studien tok for seg de såkalte Big Five – fem brede trekk som ofte brukes i personlighetspsykologi:

• ekstroversjon
• medmenneskelighet (agreeableness)
• planmessighet (conscientiousness)
• nevrotisisme
• åpenhet for erfaringer

Forskerne fant 1 260 ledende genetiske varianter med sammenheng med ett eller flere av trekkene. Av disse var 824 ikke tidligere rapportert i forbindelse med personlighet. 2

Det betyr ikke at forskerne har funnet 1 260 gener som bestemmer karakteren din. Personlighet har en polygen genetisk arkitektur: Svært mange vanlige DNA-varianter bidrar hver med en liten, gjennomsnittlig statistisk sammenheng i en befolkning. Tidligere gjennomganger av feltet kommer til samme konklusjon: Genetiske påvirkninger på personlighet springer ut av et stort antall varianter med hver for seg mikroskopiske effekter. 217

Hvor mye forklarer DNA?

På tvers av trekkene forklarte vanlige genetiske varianter omtrent 4,8–9,3 % av variasjonen i personlighetsskårene som ble brukt i studien. Når forskerne tok hensyn til at spørreskjemaer har begrenset målepresisjon, var de tilsvarende anslagene 9,3–13,3 %. 2

Dette er nyttig kunnskap om mønstre i store grupper, men det lar fortsatt mesteparten av variasjonen stå uforklart. En polygen indeks samler små effekter fra mange varianter. Den kan fange opp en svak statistisk tendens i en gruppe, men er ikke et pålitelig verktøy for å avgjøre om en bestemt person er utadvendt, planmessig, engstelig eller åpen for nye opplevelser. 220

Kort sagt: Funnene er ikke grunnlag for en kommersiell «personlighetstest» basert på DNA.

Hvorfor analyser innen familier er viktige

Genomvide assosiasjonsstudier kan påvirkes av forhold som følger med genene, men som ikke er direkte genetiske årsaker. Det kan blant annet være befolkningsstruktur, familieoppvekst og likheter mellom foreldres egenskaper. Derfor analyserte forskerne også data fra opptil 50 725 personer i familieinterne analyser. 2

Sammenligninger av søsken eller innen tvillingpar er nyttige fordi familiemedlemmer ofte deler store deler av oppvekstmiljøet, samtidig som søsken får ulike, tilfeldige kombinasjoner av foreldrenes DNA. Når en sammenheng også ses innen familier, er det vanskeligere å forklare den bare med felles oppvekst eller brede mønstre i befolkningen. 32

De genetiske anslagene for personlighet var i hovedsak like i analyser av hele befolkningen og i familieinterne analyser. Det styrker tilliten til at arvede DNA-forskjeller faktisk bidrar til forskjeller i personlighet. Men dette er ikke et generelt årsaksbevis for alle genetiske korrelasjoner forskerne fant. Familieinterne analyser reduserer viktige feilkilder; de fjerner ikke miljøpåvirkning eller beviser at DNA knyttet til personlighet direkte skaper senere livsutfall. 3035

Helse, utdanning og karriere: Sammenheng er ikke skjebne

Studien rapporterte mange genetiske korrelasjoner mellom personlighetsrelatert genetikk og helse, atferd, psykiske lidelser samt sosiale og økonomiske utfall. Slike funn kan hjelpe forskere med å undersøke hvorfor personlighetstrekk ofte henger sammen med livskvalitet og ulike livsforløp. 1718

Men tolkningen må være forsiktig. Koblinger til helse, utdanning, karrieremønstre, levetid, flytting eller risiko for covid-19 tidlig i pandemien viser ikke at «personlighetsgener» direkte forårsaker disse utfallene. Genetiske korrelasjoner kan skyldes overlappende biologi, familieforhold, sosiale betingelser, partnerutvalg, atferd og andre veier.

Tidligere forskning fant for eksempel en positiv genetisk korrelasjon mellom ekstroversjon og mottakelighet for covid-19 i én sammenheng, men understreket at funnet ikke var konsistent på tvers av sammenhenger. 25 Tilsvarende viser forskning på utdanningsrelaterte polygene skårer og foreldres levetid en sammenheng – ikke en direkte årsakskjede fra personlighet-DNA til levetid. 39

Dette skillet er særlig viktig for utfall som utdanning, arbeid, inntekt og bosted. Slike livsforløp formes av institusjoner, muligheter, relasjoner, valg og omgivelser, i tillegg til eventuelle genetiske forskjeller.

Hva studien endrer – og ikke endrer

Studien gir et langt mer detaljert genetisk kart over personlighet enn tidligere forskning. Størrelsen og kontrollene innen familier gjør hovedkonklusjonen mer robust: Vanlige arvede DNA-varianter bidrar reelt, men spredt, til forskjeller i Big Five-trekkene. 230

Den gir derimot ikke grunnlag for å lese personlighet, framtidig helse, utdanning, karrieresuksess, hvor noen vil bo eller levetid ut fra en DNA-profil. Effektene er små, målingene er ufullkomne, og personlighet utvikles i et kontinuerlig samspill mellom biologi, erfaringer, kultur, relasjoner og livsomstendigheter. 220

Den praktiske konklusjonen er enkel: Genetikk kan bidra til å forklare brede mønstre i befolkningen. Den kan ikke pålitelig fortelle hvem et enkelt menneske er – eller hvem personen kommer til å bli.