ICIJ-lekkasjen: Slik skal ICBC i London ha fremmet Beijings strategiske mål

ICIJs grensekryssende undersøkelse China Capital gir et sjeldent innblikk i hvordan Industrial and Commercial Bank of China (ICBC) angivelig brukte London-filialen og et britisk datterselskap i saker som samsvarte med Beijings globale strategi. Materialet bygger på 4,8 millioner fortrolige dokumenter fra 2005 til 2024, gjennomgått av ICIJ sammen med 23 mediepartnere. Hovedfunnet er ikke at hver enkelt avtale var ulovlig, men at strategiske og politiske hensyn i enkelte tilfeller skal ha veid tyngre enn vanlige kommersielle vurderinger og kontrollmekanismer mot sanksjonsbrudd og hvitvasking. 1719

Dette skal dokumentene vise

Ifølge ICIJ består materialet av interne rapporter, e-poster, kundeopplysninger, logger over mistenkelige transaksjoner, møtereferater og direktiver fra bankens kommunistpartikomité. Dokumentene beskriver ICBCs London-virksomhet som et finansieringsknutepunkt for selskaper og personer knyttet til sanksjonerte russiske og belarusiske forretningsinteresser, autokrater som offentlig er anklaget for korrupsjon, tungt gjeldstyngede stater og Kinas politiske maktapparat. 117

ICIJ rapporterte at ICBCs hovedkontor i Beijing tidvis instruerte bankansatte i utlandet om å forfølge uttalt politiske mål på vegne av bankens majoritetseier, den kinesiske staten. Målene omfattet å bygge allianser, sikre tilgang til naturressurser og utvide innflytelsen innen kommunikasjons-, energi- og transportinfrastruktur. 2

Undersøkelsen hevder at ansatte i enkelte saker brøt eller satte til side bankens egne interne regler for sanksjoner og antihvitvasking. Det er en alvorlig påstand om intern styring og risikohåndtering, men fastslår ikke i seg selv at hver kunde, hvert lån eller hver overføring brøt en bestemt lov. 1819

Nornickel, Russland og nikkel som strategisk råvare

Et av de mest betydningsfulle eksemplene gjelder Nornickel, det russiske gruveselskapet som delvis kontrolleres av oligarker med tilknytning til Kreml. ICIJ skrev at ICBC London og andre utenlandske enheter i 2024 vurderte lån i yuan og andre tjenester for selskapet, på et tidspunkt da Storbritannia og USA hadde forbudt import av russisk nikkel. 1316

Dokumentene som ICIJ har gjennomgått, skal også vise at ICBC utvidet virksomheten i Russland etter landets fullskalainvasjon av Ukraina. Ifølge ICIJ ble bankens bruttoinntekter i Russland mer enn doblet fra 2022 til 2023, og banken tjente om lag 370 millioner dollar der i 2024. 2

Forholdet fremstilles som strategisk viktig fordi nikkel er en sentral innsatsvare i deler av verdikjeden for elbiler og batterier. Den bredere bekymringen er at en bank under vestlig regulering kan bidra til å opprettholde forretningsforbindelser med russiske interesser med høy risiko, samtidig som vestlige myndigheter forsøker å begrense handel knyttet til Russlands krigsøkonomi. 24

Huawei-overføringen: Hastverk foran vanlige kontroller

I en separat ICIJ-artikkel heter det at ICBC London flyttet 1,3 milliarder dollar i Huaweis «nødkontanter» fra London til Shenzhen kort tid etter at USA i 2019 offentliggjorde et tiltaledokument som anklaget Huawei for bedrageri og brudd på Iran-sanksjoner. 11

ICIJ beskriver overføringen som en hasteoperasjon for en strategisk viktig kinesisk kunde og skriver at ansatte omgikk vanlige interne prosedyrer. Overføringen var ikke nødvendigvis ulovlig, men episoden trekkes frem som et eksempel på hvor raskt ordinære kontrollprosesser angivelig kunne settes til side når et politisk viktig selskap trengte bistand. 911

ICBC og Huawei svarte ikke på ICIJs gjentatte henvendelser om denne rapporteringen. 11

Hva «China rationale»-utlån innebar

Ifølge dokumentene ga ICBC iblant lån til australske gruve-, ressurs- og infrastrukturselskaper som var marginale eller tapsbringende ut fra en rent kommersiell vurdering. ICIJ oppgir at hensikten var å utvikle langsiktige relasjoner som kunne støtte Kinas tilgang til ressurser og bredere politiske mål. 3

ICIJ omtaler også et lån på rundt 90 millioner dollar til Aserbajdsjans statlige oljeselskap Socar, til tross for innvendinger fra kontrollfunksjoner. Til sammen illustrerer sakene det undersøkelsen kaller en «China rationale»: Utlån kunne begrunnes ikke bare med forventet avkastning, men også med politiske mål, som ressurstilgang, bånd til infrastruktur under Belt and Road-initiativet og utvikling av strategiske industrier. 24

Strategisk motiverte lån er ikke i seg selv urettmessige. Etterlevelsesproblemet oppstår dersom den politiske begrunnelsen svekker en uavhengig vurdering av kundens risiko, sanksjonseksponering eller tiltak mot hvitvasking.

«Svært liten vilje» til å avslutte høyrisikokunder

En intern ansvarlig for rapportering om hvitvasking skrev i et notat fra 2019 at det var «svært liten vilje til å avslutte virksomhet med høy risiko for økonomisk kriminalitet». 16

I banksektoren betyr å avslutte et kundeforhold at banken stanser forholdet til kunden. Formuleringen tyder dermed på at ansatte opplevde begrenset vilje i organisasjonen til å kutte bånd til kunder vurdert som særlig utsatt for økonomisk kriminalitet. I lys av China Capital-rapporteringen peker det på en styringskonflikt: Å beholde strategisk viktige relasjoner kan ha veid tyngre enn å redusere risikoen ved å avslutte dem. 216

Tilsynsreaksjoner – og grensene for funnene

ICIJ rapporterte at ICBC-enheter har møtt tilsynsreaksjoner eller regulatorisk bekymring i flere land. Undersøkelsen viser til bøter mot enheter i USA, Canada og Luxembourg for mangler i kontrollen mot økonomisk kriminalitet, blant annet tiltak mot sanksjonsomgåelse, og omtaler ytterligere bekymringer fra tilsynsmyndigheter i andre land. 24

Denne historikken er relevant som bakteppe for dokumentenes påstander om kontrollsvikt. Den bør likevel ikke tolkes som en generell juridisk dom over alle transaksjonene som omtales. En tilsynsreaksjon mot én enhet, et internt varsel fra kontrollfunksjonen og en påstand i lekkede dokumenter er ulike former for bevis.

Kinas svar og hvorfor saken er viktig

Kinesiske myndigheter avviste det overordnede premisset om at kinesisk finansiering i utlandet er politisk drevet eller lite transparent. Kinas ambassade i Zambia sa til ICIJ at kinesisk utenlandsfinansiering følger markedsregler og internasjonale normer, og ikke søker politiske interesser. 5

ICIJs rapportering og ekspertene organisasjonen siterer, trekker en annen konklusjon: at en statskontrollert bank kan fungere som et redskap for finansiell statsmakt, der utlån og bankforbindelser brukes til å styrke diplomatiske allianser, tilgang på ressurser og innflytelse over strategisk infrastruktur. 217

Sakens varige betydning er derfor større enn én enkelt overføring eller ett lån. Den reiser et krevende spørsmål for tilsynsmyndigheter og forretningspartnere: Når en globalt aktiv bank med kinesisk stat som majoritetseier lar kommersielle beslutninger overlappe med nasjonale strategiske mål, kan ordinær etterlevelse og tilsyn i vertslandet da forbli tilstrekkelig uavhengig av politisk press? De lekkede dokumentene gjør spørsmålet vanskeligere å avfeie, selv om de ikke fastslår lovbrudd i alle sakene som er omtalt.