To uavhengige forskerlag presenterte de første fungerende kjerneklokkene med thorium 229 i Nature 7. Klokkene bruker en laser til å drive overganger i thoriumkjernene, i stedet for elektronoverganger som i vanlige atomklokker.
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did the independent TU Wien and Tsinghua University teams in Vienna and Beijing report in Nature on October 7, 2026, about the world’s. Article summary: The independent Vienna and Beijing teams reported the first operating thorium-229 nuclear clocks in Nature on October 7, 2026—a milestone in turning a nuclear transition into a working timekeeping reference, rather than . Topic tags: general, education, general web, news, academic. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, char
To uavhengige forskerlag har demonstrert de første fungerende kjerneklokkene med thorium-229. Den ene gruppen, med TU Wien og det tyske metrologiinstituttet PTB, arbeidet i Wien. Den andre var tilknyttet Tsinghua-universitetet i Beijing. Resultatene ble publisert i Nature 7. oktober 2026. 4
17
Det sentrale fremskrittet er at forskerne bruker en overgang inne i atomkjernen som tidsreferanse. Det gjør klokkene annerledes enn vanlige atomklokker, som bygger på overganger mellom elektronenes energinivåer.
Begge prototypene bygger på thorium-229-kjerner som er lagt inn i krystaller av kalsiumfluorid (CaF₂). En laser med riktig frekvens får kjernene til å gå mellom bestemte energitilstander. Klokken følger frekvensen til lyset som driver overgangen – den måler altså ikke radioaktivt henfall og bygger ikke på en kjernereaksjon. 17
37
I Wien-prototypen ble en kontinuerlig laser stabilisert mot en kjerneovergang ved 148 nanometer. Forskerne brukte absorpsjonsspektroskopi og rask tilbakekobling: signalet fra thoriumkjernene ble brukt til å korrigere laserens frekvens. 33
Wien-laget viste at systemet kunne stabilisere seg selv og gå i mer enn 24 timer uten at noen måtte gripe inn. Målt over én dag nærmet frekvensustabiliteten seg 10⁻¹⁵. Dette omtales ofte som en feil på rundt ett sekund på 30 millioner år, men tallet er en måte å uttrykke målepresisjonen på – klokken ble ikke testet i millioner av år. 9
33
Tsinghua-laget rapporterte omtrent seks ganger høyere stabilitet enn Wien-prototypen. I tillegg ga to krystaller som var fremstilt uavhengig av hverandre, nesten identiske klokkesignaler. Målingene samsvarte med omtrent tre deler per ti billioner. 19
20
Tallene beskriver ulike egenskaper. Stabilitet sier noe om hvor mye klokkens frekvens varierer over tid, mens samsvar mellom krystaller handler om hvor godt målinger kan gjentas med ulike prøver. Ingen av delene alene viser hvilken klokke som har best absolutt nøyaktighet. Den rapporterte frekvensustabiliteten var 5 × 10⁻¹³/√(τ/s) for Tsinghua-enheten og 3 × 10⁻¹²/√(τ/s) for PTB–TU Wien-samarbeidet. Her er τ måletiden som gjennomsnittsberegningen gjøres over. 33
39
At to uavhengige laboratorier har fått fungerende systemer til å virke, viser at kjerneklokker kan realiseres mer enn som én enkelt forsøksoppstilling. Men dette er fortsatt prototyper, og resultatene viser ikke at de har overgått de beste atomklokkene. 4
17
Det er heller ingen motsetning mellom Wien-resultatet på rundt 10⁻¹⁵ over én dags drift og Tsinghua-lagets bedre rapporterte stabilitet. Sammenligningene gjelder ulike målinger og tidsperioder. Derfor bør påstanden om at én klokke er «seks ganger bedre» alltid knyttes til den egenskapen som faktisk er sammenlignet. 9
33
39
Kjerneklokker kan bli nyttige verktøy for å teste grunnleggende fysikk. Wien-laget brukte sin klokke til å lete etter periodiske variasjoner og langsomme endringer i energien til kjerneovergangen. Målingene satte grenser for enkelte modeller av ultralett mørk materie; de er ikke tegn på at mørk materie ble oppdaget. 33
Forskerne peker også på muligheter for svært presis tidtaking og mer kompakte systemer. Foreløpig er dette framtidsperspektiver: resultatene som er publisert, gjelder prototyper, ikke ferdige løsninger for satellittnavigasjon eller annen infrastruktur. 4
8
17
Det sikre poenget er at to uavhengige lag har vist fungerende klokker basert på en kjerneovergang i thorium-229. Selvstabiliseringen i Wien, den høyere rapporterte stabiliteten i Beijing og samsvaret mellom separat framstilte krystaller er viktige fremskritt. De viser likevel ikke at kjerneklokkene allerede har tatt igjen de beste atomklokkene. 9
19
33
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
To uavhengige forskerlag presenterte de første fungerende kjerneklokkene med thorium 229 i Nature 7.
To uavhengige forskerlag presenterte de første fungerende kjerneklokkene med thorium 229 i Nature 7. Klokkene bruker en laser til å drive overganger i thoriumkjernene, i stedet for elektronoverganger som i vanlige atomklokker.
Beijing laget rapporterte høyere stabilitet, mens Wien laget viste at klokken kunne stabilisere seg selv og gå i over 24 timer uten inngrep.
To uavhengige forskerlag presenterte de første fungerende kjerneklokkene med thorium 229 i Nature 7. Klokkene bruker en laser til å drive overganger i thoriumkjernene, i stedet for elektronoverganger som i vanlige atomklokker.
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did the independent TU Wien and Tsinghua University teams in Vienna and Beijing report in Nature on October 7, 2026, about the world’s. Article summary: The independent Vienna and Beijing teams reported the first operating thorium-229 nuclear clocks in Nature on October 7, 2026—a milestone in turning a nuclear transition into a working timekeeping reference, rather than . Topic tags: general, education, general web, news, academic. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, char
To uavhengige forskerlag har demonstrert de første fungerende kjerneklokkene med thorium-229. Den ene gruppen, med TU Wien og det tyske metrologiinstituttet PTB, arbeidet i Wien. Den andre var tilknyttet Tsinghua-universitetet i Beijing. Resultatene ble publisert i Nature 7. oktober 2026. 4
17
Det sentrale fremskrittet er at forskerne bruker en overgang inne i atomkjernen som tidsreferanse. Det gjør klokkene annerledes enn vanlige atomklokker, som bygger på overganger mellom elektronenes energinivåer.
Begge prototypene bygger på thorium-229-kjerner som er lagt inn i krystaller av kalsiumfluorid (CaF₂). En laser med riktig frekvens får kjernene til å gå mellom bestemte energitilstander. Klokken følger frekvensen til lyset som driver overgangen – den måler altså ikke radioaktivt henfall og bygger ikke på en kjernereaksjon. 17
37
I Wien-prototypen ble en kontinuerlig laser stabilisert mot en kjerneovergang ved 148 nanometer. Forskerne brukte absorpsjonsspektroskopi og rask tilbakekobling: signalet fra thoriumkjernene ble brukt til å korrigere laserens frekvens. 33
Wien-laget viste at systemet kunne stabilisere seg selv og gå i mer enn 24 timer uten at noen måtte gripe inn. Målt over én dag nærmet frekvensustabiliteten seg 10⁻¹⁵. Dette omtales ofte som en feil på rundt ett sekund på 30 millioner år, men tallet er en måte å uttrykke målepresisjonen på – klokken ble ikke testet i millioner av år. 9
33
Tsinghua-laget rapporterte omtrent seks ganger høyere stabilitet enn Wien-prototypen. I tillegg ga to krystaller som var fremstilt uavhengig av hverandre, nesten identiske klokkesignaler. Målingene samsvarte med omtrent tre deler per ti billioner. 19
20
Tallene beskriver ulike egenskaper. Stabilitet sier noe om hvor mye klokkens frekvens varierer over tid, mens samsvar mellom krystaller handler om hvor godt målinger kan gjentas med ulike prøver. Ingen av delene alene viser hvilken klokke som har best absolutt nøyaktighet. Den rapporterte frekvensustabiliteten var 5 × 10⁻¹³/√(τ/s) for Tsinghua-enheten og 3 × 10⁻¹²/√(τ/s) for PTB–TU Wien-samarbeidet. Her er τ måletiden som gjennomsnittsberegningen gjøres over. 33
39
At to uavhengige laboratorier har fått fungerende systemer til å virke, viser at kjerneklokker kan realiseres mer enn som én enkelt forsøksoppstilling. Men dette er fortsatt prototyper, og resultatene viser ikke at de har overgått de beste atomklokkene. 4
17
Det er heller ingen motsetning mellom Wien-resultatet på rundt 10⁻¹⁵ over én dags drift og Tsinghua-lagets bedre rapporterte stabilitet. Sammenligningene gjelder ulike målinger og tidsperioder. Derfor bør påstanden om at én klokke er «seks ganger bedre» alltid knyttes til den egenskapen som faktisk er sammenlignet. 9
33
39
Kjerneklokker kan bli nyttige verktøy for å teste grunnleggende fysikk. Wien-laget brukte sin klokke til å lete etter periodiske variasjoner og langsomme endringer i energien til kjerneovergangen. Målingene satte grenser for enkelte modeller av ultralett mørk materie; de er ikke tegn på at mørk materie ble oppdaget. 33
Forskerne peker også på muligheter for svært presis tidtaking og mer kompakte systemer. Foreløpig er dette framtidsperspektiver: resultatene som er publisert, gjelder prototyper, ikke ferdige løsninger for satellittnavigasjon eller annen infrastruktur. 4
8
17
Det sikre poenget er at to uavhengige lag har vist fungerende klokker basert på en kjerneovergang i thorium-229. Selvstabiliseringen i Wien, den høyere rapporterte stabiliteten i Beijing og samsvaret mellom separat framstilte krystaller er viktige fremskritt. De viser likevel ikke at kjerneklokkene allerede har tatt igjen de beste atomklokkene. 9
19
33
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
To uavhengige forskerlag presenterte de første fungerende kjerneklokkene med thorium 229 i Nature 7.
To uavhengige forskerlag presenterte de første fungerende kjerneklokkene med thorium 229 i Nature 7. Klokkene bruker en laser til å drive overganger i thoriumkjernene, i stedet for elektronoverganger som i vanlige atomklokker.
Beijing laget rapporterte høyere stabilitet, mens Wien laget viste at klokken kunne stabilisere seg selv og gå i over 24 timer uten inngrep.