Én av tre opplevde svært dårlig ozonluft i 2026

En tredel av verdens befolkning opplevde «svært dårlig» luftkvalitet på grunn av bakkenært ozon mellom 1. januar og 15. september 2026. Det viser den første Atmosphere Watch-gjennomgangen fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS). Ytterligere 17 prosent opplevde «dårlig» luft. 31713

Gjennomgangen løfter også fram at luftforurensning beveget seg over landegrenser og kontinenter. Dermed kan luftkvaliteten påvirkes både av utslipp lokalt og av forurensning som kommer utenfra – en av grunnene til at CAMS mener land må samarbeide om tiltak. 413

Omtrent halvparten var i de to dårligste kategoriene

Tallene som er oppgitt, viser at 34 prosent av verdens befolkning var i kategorien «svært dårlig», 17 prosent i «dårlig» og 5 prosent hadde «gode» langtidsnivåer for ozon. De to dårligste kategoriene utgjør til sammen omtrent halvparten av befolkningen. Kildene gir ikke et pålitelig prosenttall for hver av de øvrige kategoriene. 1725

CAMS omtaler også nær 40 prosent av verdens befolkning som eksponert for «svært høye» ozonnivåer. Dette tallet kan ikke uten videre sammenlignes direkte med de 34 prosentene i kategorien «svært dårlig» luftkvalitet: Kildene forklarer ikke hvordan målene og grensene for de to tallene skiller seg fra hverandre. 520

Asia hadde størst rapportert eksponering

Eksponeringen var vedvarende høy i Asia. Ifølge én omtale opplevde 53 prosent av befolkningen «svært dårlig» ozonluft, mens ytterligere 22 prosent var i kategorien «dårlig». CAMS oppgir separat at 60 prosent av innbyggerne i Asia var utsatt for svært høye ozonnivåer, men kildene viser ikke hvordan dette tallet svarer til prosentene fordelt på luftkvalitetskategorier. 35

Europa og Nord-Amerika hadde også dager med svært høy eksponering under sommerens hetebølger. En nyhetsomtale trekker fram Delhi, Rio de Janeiro, Mexico by, Milano og Kairo blant byene med høyest eksponering for forurenset luft. Den slår imidlertid ikke fast at dette er en rangering basert bare på ozon. 52

WHO-tallene viser til ulike målegrenser

Kildene omtaler to forskjellige WHO-referanser for ozon. CAMS viser til et mål om å holde ozonnivåene i høysesongen under 60 mikrogram per kubikkmeter (µg/m³). En nyhetsomtale forklarer på sin side kategorien «svært dårlig» med ozonkonsentrasjoner over 100 µg/m³, målt som gjennomsnitt over åtte timer. Dette er ulike målegrunnlag og bør ikke forstås som én og samme grense. 517

Varme og utslipp bidrar til bekymringen

Bakkenært ozon dannes når forurensende stoffer reagerer i sollys og høye temperaturer. CAMS knytter eksponeringen i 2026 til ekstrem varme og menneskeskapt luftforurensning. Gjennomgangen omfatter også røyk fra skogbranner, men kildene tallfester ikke hvor mye hver enkelt faktor bidro til ozonnivåene. 2013

CAMS advarte dessuten om at ekstreme El Niño-forhold var ventet å fortsette i månedene framover, noe som kunne øke bekymringen for skogbranner. Dette er en vurdering av mulig framtidig risiko, ikke et mål på hvor mye El Niño påvirket ozonnivåene i perioden rapporten dekker. 96

Forurensning stopper ikke ved landegrensen

CAMS dokumenterte at luftforurensning beveget seg over landegrenser og kontinenter. Luftkvaliteten et sted kan dermed påvirkes av utslipp fra andre områder, i tillegg til lokale utslipp. Tjenesten viste til dette som en grunn til å samordne internasjonal innsats før COP31, der klima, luftkvalitet og folkehelse er nært forbundne temaer. 413

I Europa viste ozon ingen tydelig nedadgående trend og var fortsatt et problem, ifølge omtale av gjennomgangen. Kildene dokumenterer ikke at utviklingen også har stått stille i Nord-Amerika, og de oppgir heller ikke tall for konkrete helseeffekter som kan tilskrives eksponeringen i perioden. 19