En annen konfliktlinje gjelder rettskjennelser som påvirker nettplattformer og politisk tale. I 2025 advarte Trump-administrasjonen Moraes etter en ordre knyttet til en høyreorientert videoplattform. USA mente at ordren, som blant annet skal ha krevd at kontoer ble stengt eller fratatt inntekter, ikke hadde gyldighet i USA.

Moraes’ rolle i Bolsonaro-saken

Moraes hadde en sentral dommerrolle i sakene knyttet til anklagene om at Jair Bolsonaro og støttespillerne hans forsøkte å omgjøre nederlaget i presidentvalget i 2022. Saken endte ifølge rapporteringen med at Bolsonaro ble dømt og fengslet.

Moraes ledet også en etterforskning av påstander om at Bolsonaro og hans allierte planla et kupp etter valgnederlaget. Bolsonaro har avvist anklagene og gått hardt ut mot dommeren.

Dermed ble Moraes et viktig mål for Bolsonaros tilhengere – og et samlingspunkt for amerikansk press. Brasilianske myndigheter har på sin side behandlet rettsforfølgelsen som et spørsmål for landets egne domstoler.

Hvilke sanksjoner USA innførte i 2025

30. juli 2025 plasserte det amerikanske finansdepartementets sanksjonskontor OFAC Moraes på sanksjonslisten med hjemmel i presidentordre 13818. Ordren bygger på det såkalte Global Magnitsky-regelverket, som brukes mot personer som USA mener står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd. Finansdepartementet anklaget Moraes for å bruke embetet til å godkjenne vilkårlige varetektsfengslinger og begrense ytringsfriheten.

En slik oppføring kan føre til at verdier og eiendeler under amerikansk jurisdiksjon blir blokkert. Den innebærer vanligvis også at amerikanske personer og selskaper ikke kan gjennomføre transaksjoner med den sanksjonerte personen. Tiltaket er derfor mer enn en politisk markering: Det kan få konkrete økonomiske og praktiske følger for banker, selskaper og andre som må følge amerikansk lov.

22. september 2025 ble tiltakene utvidet til Moraes’ kone, Viviane Barci de Moraes, og Lex Instituto de Estudos Jurídicos, et familietilknyttet holdingselskap. Utenriksdepartementet beskrev dem som deler av Moraes’ støttenettverk, mens finansdepartementet oppga at kona ledet instituttet.

Hvorfor sanksjonene skapte sterke reaksjoner

Brasilianske myndigheter fordømte sanksjonene som uakseptabel innblanding i landets rettssystem. Kjernen i kritikken var at USA brukte et verktøy for menneskerettighetssanksjoner til å presse en sittende høyesterettsdommer på grunn av avgjørelser truffet innenfor Brasils eget juridiske og politiske system.

Washington begrunnet tiltakene annerledes og viste til det USA beskrev som misbruk av dommermakten, vilkårlig fengsling og begrensninger på ytringsfriheten. De motstridende forklaringene gjorde det vanskelig å skille sanksjonene fra Bolsonaro-saken og den bredere politiske konflikten mellom Trump-administrasjonen og Bolsonaros allierte.

Striden falt også sammen med handelspolitisk press. Analytikere mente at kombinasjonen av tiltak mot Bolsonaro og sanksjoner mot Moraes gjorde det svært lite rom for forhandlinger om amerikanske tollsatser på brasilianske varer.

Når sanksjonene ble opphevet

12. desember 2025 fjernet OFAC Moraes, Viviane Barci de Moraes og Lex Institute fra sanksjonslisten. Den offisielle kunngjøringen registrerte at navnene ble slettet, men ga ingen nærmere forklaring på hvorfor.

Samtidig koblet nyhetsrapportering opphevingen til en lettelse i amerikanske tolltiltak og en bredere diplomatisk avspenning. De tilgjengelige offisielle opplysningene dokumenterer imidlertid ikke én bestemt årsak til reverseringen.

Det er et viktig skille: Sanksjonene ble formelt opphevet, men uenigheten om Brasils domstoler, politiske ytringer og rettsforfølgelsen av Bolsonaro ble ikke nødvendigvis løst.

Hva nye sanksjoner kan bety

Dersom USA gjeninnfører sanksjoner, vil det være en ny opptrapping – ikke en rutinemessig juridisk utvikling. Avhengig av omfanget kan tiltakene igjen innebære blokkering av verdier og begrensninger på transaksjoner med Moraes eller andre som eventuelt blir ført opp på listen.

Brasils tidligere standpunkt var at amerikanske sanksjoner innebar innblanding i landets rettslige anliggender. En ny oppføring vil derfor kunne forsterke suverenitetskonflikten, selv om Brasils konkrete svar foreløpig ikke er bekreftet.

De økonomiske virkningene kan også bli større enn konsekvensene for Moraes personlig. Nye sanksjoner kan øke kostnadene for banker og selskaper som skal etterleve regelverket, skape mer usikkerhet rundt grensekryssende betalinger og gjøre det vanskeligere å skille handelsforhandlinger fra politisk gjengjeldelse. Når tollkonflikter allerede belaster forholdet, kan en ny sanksjonsrunde gi enda mindre rom for diplomatisk og kommersiell dialog.

Det viktigste akkurat nå er derfor et begrenset, men vesentlig faktum: FT meldte at nye sanksjoner er blitt diskutert – ikke at de er vedtatt. Om Washington går videre, og hvordan Brasília svarer, vil avgjøre om dette blir et kortvarig pressmiddel eller starten på en ny fase i konflikten mellom USA og Brasil.

En annen konfliktlinje gjelder rettskjennelser som påvirker nettplattformer og politisk tale. I 2025 advarte Trump-administrasjonen Moraes etter en ordre knyttet til en høyreorientert videoplattform. USA mente at ordren, som blant annet skal ha krevd at kontoer ble stengt eller fratatt inntekter, ikke hadde gyldighet i USA.

Moraes’ rolle i Bolsonaro-saken

Moraes hadde en sentral dommerrolle i sakene knyttet til anklagene om at Jair Bolsonaro og støttespillerne hans forsøkte å omgjøre nederlaget i presidentvalget i 2022. Saken endte ifølge rapporteringen med at Bolsonaro ble dømt og fengslet.

Moraes ledet også en etterforskning av påstander om at Bolsonaro og hans allierte planla et kupp etter valgnederlaget. Bolsonaro har avvist anklagene og gått hardt ut mot dommeren.

Dermed ble Moraes et viktig mål for Bolsonaros tilhengere – og et samlingspunkt for amerikansk press. Brasilianske myndigheter har på sin side behandlet rettsforfølgelsen som et spørsmål for landets egne domstoler.

Hvilke sanksjoner USA innførte i 2025

30. juli 2025 plasserte det amerikanske finansdepartementets sanksjonskontor OFAC Moraes på sanksjonslisten med hjemmel i presidentordre 13818. Ordren bygger på det såkalte Global Magnitsky-regelverket, som brukes mot personer som USA mener står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd. Finansdepartementet anklaget Moraes for å bruke embetet til å godkjenne vilkårlige varetektsfengslinger og begrense ytringsfriheten.

En slik oppføring kan føre til at verdier og eiendeler under amerikansk jurisdiksjon blir blokkert. Den innebærer vanligvis også at amerikanske personer og selskaper ikke kan gjennomføre transaksjoner med den sanksjonerte personen. Tiltaket er derfor mer enn en politisk markering: Det kan få konkrete økonomiske og praktiske følger for banker, selskaper og andre som må følge amerikansk lov.

22. september 2025 ble tiltakene utvidet til Moraes’ kone, Viviane Barci de Moraes, og Lex Instituto de Estudos Jurídicos, et familietilknyttet holdingselskap. Utenriksdepartementet beskrev dem som deler av Moraes’ støttenettverk, mens finansdepartementet oppga at kona ledet instituttet.

Hvorfor sanksjonene skapte sterke reaksjoner

Brasilianske myndigheter fordømte sanksjonene som uakseptabel innblanding i landets rettssystem. Kjernen i kritikken var at USA brukte et verktøy for menneskerettighetssanksjoner til å presse en sittende høyesterettsdommer på grunn av avgjørelser truffet innenfor Brasils eget juridiske og politiske system.

Washington begrunnet tiltakene annerledes og viste til det USA beskrev som misbruk av dommermakten, vilkårlig fengsling og begrensninger på ytringsfriheten. De motstridende forklaringene gjorde det vanskelig å skille sanksjonene fra Bolsonaro-saken og den bredere politiske konflikten mellom Trump-administrasjonen og Bolsonaros allierte.

Striden falt også sammen med handelspolitisk press. Analytikere mente at kombinasjonen av tiltak mot Bolsonaro og sanksjoner mot Moraes gjorde det svært lite rom for forhandlinger om amerikanske tollsatser på brasilianske varer.

Når sanksjonene ble opphevet

12. desember 2025 fjernet OFAC Moraes, Viviane Barci de Moraes og Lex Institute fra sanksjonslisten. Den offisielle kunngjøringen registrerte at navnene ble slettet, men ga ingen nærmere forklaring på hvorfor.

Samtidig koblet nyhetsrapportering opphevingen til en lettelse i amerikanske tolltiltak og en bredere diplomatisk avspenning. De tilgjengelige offisielle opplysningene dokumenterer imidlertid ikke én bestemt årsak til reverseringen.

Det er et viktig skille: Sanksjonene ble formelt opphevet, men uenigheten om Brasils domstoler, politiske ytringer og rettsforfølgelsen av Bolsonaro ble ikke nødvendigvis løst.

Hva nye sanksjoner kan bety

Dersom USA gjeninnfører sanksjoner, vil det være en ny opptrapping – ikke en rutinemessig juridisk utvikling. Avhengig av omfanget kan tiltakene igjen innebære blokkering av verdier og begrensninger på transaksjoner med Moraes eller andre som eventuelt blir ført opp på listen.

Brasils tidligere standpunkt var at amerikanske sanksjoner innebar innblanding i landets rettslige anliggender. En ny oppføring vil derfor kunne forsterke suverenitetskonflikten, selv om Brasils konkrete svar foreløpig ikke er bekreftet.

De økonomiske virkningene kan også bli større enn konsekvensene for Moraes personlig. Nye sanksjoner kan øke kostnadene for banker og selskaper som skal etterleve regelverket, skape mer usikkerhet rundt grensekryssende betalinger og gjøre det vanskeligere å skille handelsforhandlinger fra politisk gjengjeldelse. Når tollkonflikter allerede belaster forholdet, kan en ny sanksjonsrunde gi enda mindre rom for diplomatisk og kommersiell dialog.

Det viktigste akkurat nå er derfor et begrenset, men vesentlig faktum: FT meldte at nye sanksjoner er blitt diskutert – ikke at de er vedtatt. Om Washington går videre, og hvordan Brasília svarer, vil avgjøre om dette blir et kortvarig pressmiddel eller starten på en ny fase i konflikten mellom USA og Brasil.