EUROPA skal bygge Europas åpne KI-modell med over 400 milliarder parametere

Europas svar i KI-kappløpet

EU-kommisjonen har valgt EUROPA-konsortiet som vinner av Frontier AI Grand Challenge, en EU-omfattende konkurranse under strategien «Apply AI». Konkurransen drives i samarbeid med EuroHPC Joint Undertaking, EUs samarbeid om høyytelsesdatabehandling .

Konsortiet ledes av det italienske KI-selskapet Domyn, som tidligere het iGenius. Oppgaven er å utvikle en åpen frontier-modell – altså en generell KI-modell i den teknologiske fronten – som dekker alle EUs 24 offisielle språk . Modellen skal kunne brukes av bedrifter, forskere og offentlige institusjoner i Europa, og ambisjonen er at den skal konkurrere med verdens mest avanserte KI-systemer .

Dette skal EUROPA bygge

• Størrelse: Mer enn 400 milliarder parametere. Det er en skala som forbindes med de mest avanserte KI-modellene i verden .
• Språk: Alle EUs 24 offisielle språk, også språk med mindre tilgang på treningsdata og digitale ressurser .
• Tilgjengelighet: Modellen skal være åpent tilgjengelig og utviklet for bred bruk i Europa .
• Datakraft: Konsortiet kan få tilgang til opptil 2,5 prosent av EuroHPCs samlede datakapasitet i inntil ett år. Dette er taket som er omtalt i konkurransevilkårene for det ene prosjektet som skulle få støtte .
• Finansiering: Konkurransen gir først og fremst tilgang til superdatamaskiner, ikke et direkte kontanttilskudd. Eventuell kontant medfinansiering kan komme gjennom separate utlysninger i EUs digitale programmer under AI-BOOST .
• Flere datatyper: EUs overordnede dokument om satsingen beskriver «Grand Challenge 3: Frontier AI» som en satsing på neste generasjons multimodale modeller – systemer som kan kombinere tekst, bilder og andre datatyper, og som skal bli bedre på avansert resonnering og såkalte agentiske oppgaver .

Hvorfor kommer satsingen nå?

EUROPA lanseres i en periode der europeiske myndigheter er blitt mer oppmerksomme på hvor avhengig regionen er av amerikansk teknologi, skytjenester og KI-maskinvare.

Amerikanske brikke­restriksjoner i januar 2025

I januar 2025 innførte den daværende Biden-administrasjonen eksportrestriksjoner på avanserte KI-brikker. EUs medlemsland ble plassert i ulike kategorier, og enkelte land fikk begrenset tilgang til brikkene som brukes til å trene store KI-modeller.

Under en debatt i Europaparlamentet 10. februar 2025 ble tiltaket omtalt som «en betydelig utfordring for det indre markedets funksjon, Europas økonomiske motstandskraft og teknologiske suverenitet» .

Anthropic-saken i juni 2026

12. juni 2026 utstedte det amerikanske handelsdepartementets Bureau of Industry and Security et eksportkontrolldirektiv som påla Anthropic å stanse tilgangen til modellene Fable 5 og Mythos 5 for utenlandske statsborgere. Fordi selskapet ikke kunne kontrollere brukernes nasjonalitet på en tilstrekkelig måte, deaktiverte Anthropic modellene globalt .

EU-kommisjonen sa kort tid etter at den vurderte «de praktiske virkningene» av beslutningen, og understreket at tiltak ikke burde «stille partnere urettferdig dårligere» . Hendelsen kom bare én uke før EUROPA ble offentliggjort, og gjorde argumentet for europeisk kontroll over kritisk KI-infrastruktur enda tydeligere.

Kommissær Henna Virkkunen knyttet prosjektet direkte til Europas evne til å forme KI-utviklingen med åpenhet, tillit og strategisk selvstendighet som grunnprinsipper .

EUROPA er én del av en større europeisk KI-plan

Prosjektet står ikke alene. EU bygger samtidig opp flere deler av et samlet økosystem for forskning, datakraft og industriell KI.

RAISE – Resource for AI Science in Europe er en parallell og mer akademisk orientert satsing. RAISE er planlagt som et virtuelt europeisk forskningsinstitutt som samler datakraft, data, talent og forskningsmidler for fremragende forskning på og med KI . Pilotfasen har 33 millioner euro i dedikert finansiering gjennom Horizon Europe .

Forskjellen er først og fremst rollefordelingen: EUROPA er et industriledet flaggskip, mens RAISE skal fungere som en forskningsplattform på tvers av institusjoner og fagmiljøer.

EU har også tidligere støttet åpne, flerspråklige modeller. TildeOpen LLM har 30 milliarder parametere og ble trent på LUMI-superdatamaskinen, mens EuroLLM-22B er utviklet for alle EUs 24 offisielle språk .

I tillegg skal nettverket av AI Factories og det foreslåtte Cloud and AI Development Act (CADA) bidra med henholdsvis datakraft, tjenester, infrastruktur og et regulatorisk rammeverk for europeisk KI .

Bildet som tegner seg, er derfor en portefølje med mindre forskningsmodeller, et virtuelt forskningsinstitutt, infrastrukturprosjekter – og EUROPA som den industrielle modellen i frontier-skala.

De store spørsmålene er fortsatt ubesvart

Kommisjonens kunngjøring beskriver prosjektet som «åpent» og «open source», men sier lite om hva dette innebærer i praksis. Siden konsortiet først ble valgt 19. juni 2026, ventes flere tekniske og organisatoriske detaljer senere i gjennomføringen .

Hvilken lisens får modellen?

Det er ikke oppgitt om EUROPA skal bruke en etablert lisens som Apache 2.0 eller MIT, en variant av en RAIL-lisens, eller en egen europeisk lisens . Det er heller ikke avklart om konsortiet vil publisere modellvektene, treningskoden, treningsdataene – eller bare kode for å kjøre modellen.

Hvordan skal sikkerheten dokumenteres?

Kunngjøringen beskriver ikke hvilket rammeverk som skal brukes for sikkerhetsevaluering før lansering. Det er heller ikke oppgitt om uavhengige eksperter skal gjennomføre såkalt red-teaming, der modeller testes systematisk for misbruk og uønsket atferd .

Det gjenstår også å se hvordan kravene til generelle KI-modeller i EUs KI-forordning vil bli fulgt opp. Det kan blant annet dreie seg om åpenhet, retningslinjer for opphavsrett og vurderinger av systemisk risiko.

Hvor åpen blir modellen egentlig?

«Åpent tilgjengelig» kan bety flere ting. Det kan innebære full tilgang til modellvekter og treningskode, men også en begrenset API-tjeneste eller vekter som bare kan lastes ned på bestemte vilkår.

Først når konsortiet publiserer en konkret plan for lisensiering og tilgang, blir det mulig å vite hvor åpen EUROPA faktisk blir. Foreløpig mangler det også informasjon om:

• hvilke data modellen skal trenes på
• hvordan dataene skal styres og dokumenteres
• om modellen kan gjenskapes fra grunnen av
• hvem som tar beslutninger om lansering, sikkerhetstiltak og videre utvikling

Siden Domyn leder konsortiet, er det dessuten et åpent spørsmål hvor mye kontroll ett privat selskap vil få over utviklingen og styringen av modellen – selv om prosjektet formelt skal være åpent .

En stor europeisk ambisjon – med detaljer som gjenstår

EUROPA representerer Europas mest ambisiøse forsøk så langt på å utvikle en frontier-modell på egne premisser: med europeisk datakraft, støtte fra EU-institusjonene og dekning av hele unionens språklige mangfold.

Men tallet på parametere og tilgangen til superdatamaskiner sier ikke alene hvor nyttig, sikker eller åpen modellen blir. Den virkelige testen kommer når konsortiet legger frem treningsdata, lisens, sikkerhetskrav og styringsmodell. Først da blir det klart om EUROPA blir en reell europeisk grunnmur for KI – eller først og fremst et stort teknologisk løfte.