Han gjentok også sitt krav om at israelere skal bosette seg i Gaza på bekostning av den palestinske befolkningen.

Hvorfor tyske politikere ber om sanksjoner

Tyske politikere fra flere deler av det politiske spekteret mente uttalelsene gikk over en grense fordi de tok til orde for å drepe mennesker som ikke nødvendigvis utgjorde en umiddelbar trussel. De sa at en slik politikk ikke kan forsvares som en del av Israels legitime rett til selvforsvar.

Jürgen Hardt, utenrikspolitisk talsperson for CDU/CSUs parlamentariske gruppe, kalte uttalelsene umenneskelige. Han sa at EU-sanksjoner ville vise at menneskeverd og menneskerettigheter gjelder universelt.

Også andre tyske politikere ba om handling. Dietmar Bartsch fra Die Linke ba Berlin og Brussel vurdere sanksjoner, blant annet et innreiseforbud som gjelder i hele Europa. Sosialdemokraten Adis Ahmetović ba Tyskland støtte sanksjoner mot både Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich. Visekansler Lars Klingbeil sa separat at EU seriøst bør vurdere sanksjoner mot Ben-Gvir, og beskrev språket hans som avhumaniserende.

Hvilke sanksjoner vurderes?

Et forslag er lagt frem for EUs råd om å føre Ben-Gvir opp på listen under EUs globale menneskerettighetssanksjonsregime. Det foreslåtte tiltaket er dermed rettet mot en enkelt minister, og innebærer ikke automatisk nye sanksjoner mot Israel som stat.

Kommisjonens juridiske utgangspunkt er at Israel må oppfylle sine forpliktelser etter folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett, og sørge for kontinuerlig beskyttelse av sivile. Dette rammeverket står sentralt i den europeiske debatten om hvorvidt Ben-Gvirs offentlige uttalelser bør føre til såkalte restriktive tiltak.

Hvorfor EU fortsatt ikke har innført sanksjoner

Sanksjoner i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk krever enstemmig godkjenning fra medlemslandene. I juni sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas at mange medlemsland hadde foreslått sanksjoner mot Ben-Gvir, men at den nødvendige enigheten ikke var oppnådd.

Enstemmighetskravet gir hvert medlemsland betydelig innflytelse over utfallet. Tysklands holdning er særlig viktig fordi tyske politikere nå ber om handling, samtidig som den tyske regjeringen tidligere har vært tilbakeholden med enkelte EU-tiltak knyttet til Israel.

Dermed oppstår et gap mellom Kommisjonens uttalte krav om at folkeretten skal respekteres, og EUs evne til å vedta en konkret straffereaksjon. Foreløpig har Brussel gjentatt Israels plikt til å beskytte sivile og følge internasjonal humanitærrett, mens forslaget om sanksjoner fortsatt avhenger av at alle medlemslandene blir enige.

Han gjentok også sitt krav om at israelere skal bosette seg i Gaza på bekostning av den palestinske befolkningen.

Hvorfor tyske politikere ber om sanksjoner

Tyske politikere fra flere deler av det politiske spekteret mente uttalelsene gikk over en grense fordi de tok til orde for å drepe mennesker som ikke nødvendigvis utgjorde en umiddelbar trussel. De sa at en slik politikk ikke kan forsvares som en del av Israels legitime rett til selvforsvar.

Jürgen Hardt, utenrikspolitisk talsperson for CDU/CSUs parlamentariske gruppe, kalte uttalelsene umenneskelige. Han sa at EU-sanksjoner ville vise at menneskeverd og menneskerettigheter gjelder universelt.

Også andre tyske politikere ba om handling. Dietmar Bartsch fra Die Linke ba Berlin og Brussel vurdere sanksjoner, blant annet et innreiseforbud som gjelder i hele Europa. Sosialdemokraten Adis Ahmetović ba Tyskland støtte sanksjoner mot både Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich. Visekansler Lars Klingbeil sa separat at EU seriøst bør vurdere sanksjoner mot Ben-Gvir, og beskrev språket hans som avhumaniserende.

Hvilke sanksjoner vurderes?

Et forslag er lagt frem for EUs råd om å føre Ben-Gvir opp på listen under EUs globale menneskerettighetssanksjonsregime. Det foreslåtte tiltaket er dermed rettet mot en enkelt minister, og innebærer ikke automatisk nye sanksjoner mot Israel som stat.

Kommisjonens juridiske utgangspunkt er at Israel må oppfylle sine forpliktelser etter folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett, og sørge for kontinuerlig beskyttelse av sivile. Dette rammeverket står sentralt i den europeiske debatten om hvorvidt Ben-Gvirs offentlige uttalelser bør føre til såkalte restriktive tiltak.

Hvorfor EU fortsatt ikke har innført sanksjoner

Sanksjoner i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk krever enstemmig godkjenning fra medlemslandene. I juni sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas at mange medlemsland hadde foreslått sanksjoner mot Ben-Gvir, men at den nødvendige enigheten ikke var oppnådd.

Enstemmighetskravet gir hvert medlemsland betydelig innflytelse over utfallet. Tysklands holdning er særlig viktig fordi tyske politikere nå ber om handling, samtidig som den tyske regjeringen tidligere har vært tilbakeholden med enkelte EU-tiltak knyttet til Israel.

Dermed oppstår et gap mellom Kommisjonens uttalte krav om at folkeretten skal respekteres, og EUs evne til å vedta en konkret straffereaksjon. Foreløpig har Brussel gjentatt Israels plikt til å beskytte sivile og følge internasjonal humanitærrett, mens forslaget om sanksjoner fortsatt avhenger av at alle medlemslandene blir enige.