EU forlenger Iran-sanksjoner – ni europeiske land slutter seg til tiltakene

EUs sanksjonsvedtak mot Iran 24. juli 2026 besto av to juridisk separate deler: nye tiltak mot alvorlige menneskerettighetsbrudd og en forlengelse av sanksjonsregimet som ble opprettet i 2023 for å ramme Irans militære støtte til Russland og væpnede grupper i regionen. Ni europeiske land utenfor EU har senere sagt at de vil samordne sin nasjonale politikk med tiltakene.

Pakken øker presset mot Teheran, men detaljene er viktige. Det ble ikke opprettet ett helt nytt, samlet sanksjonsregime 24. juli. Menneskerettighetstiltakene bygger på et rammeverk fra 2011, mens regimet rettet mot militær støtte ble etablert i juli 2023.

Dette vedtok EU 24. juli

Seks personer ble sanksjonert for menneskerettighetsbrudd

EUs råd innførte restriktive tiltak mot seks iranske personer som EU knytter til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Gruppen besto av fem dommere og en sentral person med tilknytning til en cybergruppe som anklages for å ha bidratt til å undertrykke informasjon.

Tiltakene innebærer blant annet at eventuelle midler og økonomiske ressurser fryses, at de sanksjonerte nektes innreise til EU, og at personer og virksomheter i EU forbys å stille penger eller økonomiske ressurser til deres rådighet. Det bredere menneskerettighetsregimet omfatter også eksportrestriksjoner på utstyr som kan brukes til intern undertrykkelse.

EUs menneskerettighetsregime for Iran ble innført i 2011 og er blitt fornyet og endret flere ganger. Det er et annet regelverk enn militærstøtteregimet fra 2023.

Sanksjonsregimet fra 2023 ble forlenget

Rådet vedtok også beslutning (FUSP) 2025/1837, som endrer beslutning (FUSP) 2023/1532. Vedtaket viderefører restriksjonene knyttet til Irans militære støtte til Russlands krig mot Ukraina, støtten til væpnede grupper og enheter i Midtøsten og Rødehavsregionen, samt handlinger som undergraver den frie ferdselen til sjøs i Midtøsten.

EU-uttalelsen opplyser at fire personer ble fjernet fra listen under dette militærstøtteregimet. Det er noe annet enn menneskerettighetsvedtaket, der tre personer ble fjernet fra sin liste og oppføringen for én enhet ble oppdatert.

Forskjellen forklarer hvorfor det er omtalt både tre og fire avlistede personer i forbindelse med pakken 24. juli: Tallene gjelder to ulike sanksjonsregelverk.

Ni land følger opp EU-tiltakene

De ni landene utenfor EU som varslet at de vil samordne sin nasjonale politikk med julitiltakene, er:

• Albania
• Bosnia-Hercegovina
• Island
• Liechtenstein
• Moldova
• Montenegro
• Nord-Makedonia
• Norge
• Ukraina

At landene «slutter seg til» tiltakene, betyr at de forplikter seg til å tilpasse nasjonal politikk til de relevante vedtakene fra EUs råd. Det gjør dem ikke til EU-medlemmer, og EU-retten gjelder ikke automatisk i deres jurisdiksjoner. Gjennomføringen skjer i hvert lands eget nasjonale system.

Gruppen omfatter blant annet EU-kandidatland, land i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Ukraina. Samordningen gir tiltakene en praktisk rekkevidde utover EUs 27 medlemsland.

Hva sanksjonene retter seg mot

Julipakken inngår i en bredere europeisk reaksjon på flere typer handlinger som EU knytter til Iran.

Militær støtte til Russlands krig mot Ukraina

Sanksjonsregimet fra 2023 ble opprettet for å svare på Irans militære støtte til Russlands krig mot Ukraina. EU har knyttet tiltakene til overføring av droner og annet militært utstyr som russiske styrker bruker mot Ukraina.

29. juli forsterket EUs utenrikssjef Kaja Kallas dette budskapet i en telefonsamtale med Irans utenriksminister Abbas Araghchi. Hun ba Teheran stanse den militære støtten til Russland. De diskuterte også nedtrapping av spenningen og situasjonen i Persiabukta.

Støtte til væpnede grupper i Midtøsten og Rødehavet

Det samme sanksjonsregimet er utvidet til å omfatte Irans støtte til væpnede grupper og enheter i Midtøsten og Rødehavsregionen. EUs bekymring gjelder blant annet handlinger knyttet til angrep på kommersiell skipsfart og bredere sikkerhetsrisikoer i regionen.

Trusler mot fri ferdsel til sjøs

22. mai 2026 utvidet EU virkeområdet til det eksisterende regimet slik at det kan brukes mot personer og enheter som deltar i iranske handlinger eller politikk som truer den frie ferdselen til sjøs i Midtøsten, særlig i Hormuzstredet.

De første sanksjonene med dette grunnlaget kom 8. juni. De rammet en marineenhet i Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) og to personer, ifølge juridisk sanksjonsrapportering.

Alvorlige menneskerettighetsbrudd i Iran

Det separate menneskerettighetsregimet gjelder påståtte overgrep som undertrykkelse, urimelige rettsforfølgelser, dødsdommer og forsøk på å hindre informasjonsflyt. De seks personene som ble ført opp 24. juli, omfatter dommere og en person fra en cybergruppe som EU knytter til disse forholdene.

En del av en større sanksjonslinje i 2026

Vedtakene 24. juli kom ikke alene, men fulgte en serie tiltak fra EU gjennom året:

• 16. mars: Rådet sanksjonerte ytterligere 16 personer og tre enheter for alvorlige menneskerettighetsbrudd, blant dem høytstående sikkerhetstjenestemenn og kommandører i Den islamske revolusjonsgarden.
• 22. mai: EU utvidet militærstøtteregimet til også å omfatte trusler mot den frie ferdselen til sjøs i Midtøsten og Hormuzstredet.
• 8. juni: EU vedtok de første sanksjonene med dette nye grunnlaget.
• 24. juli: Rådet føyde seks personer til menneskerettighetslisten, forlenget militærstøtteregimet fra 2023 og gjennomførte separate avlistinger under begge regelverkene.

Mønsteret viser at EU bruker flere sanksjonsverktøy parallelt: individuelle tiltak mot personer som anklages for overgrep, restriksjoner knyttet til militære overføringer og et bredere rettslig grunnlag for å reagere på maritime og regionale sikkerhetstrusler.

Hva samordningen betyr – og ikke betyr

At Albania, Bosnia-Hercegovina, Island, Liechtenstein, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Norge og Ukraina følger opp vedtakene, signaliserer en samordnet europeisk motstand mot handlingene sanksjonene retter seg mot. Det reduserer også muligheten for at sanksjonerte personer eller enheter kan utnytte forskjeller mellom EUs politikk og partnerlandenes regler.

Kildene som ligger til grunn her, dokumenterer imidlertid ikke hvor effektive tiltakene vil bli i praksis. De tallfester heller ikke eventuell fortsatt omgåelse av sanksjonene via tredjeland, varer med både sivil og militær bruk eller bankkanaler. Slike spørsmål krever egen dokumentasjon og kan ikke legges til grunn uten videre. Det som er dokumentert, er at de juridiske tiltakene er blitt utvidet og samordnet med flere europeiske land.