AnswersPublished15 sources
Grønland og Antarktis har mistet 11,3 billioner tonn is siden 1979
Grønland og Antarktis mistet til sammen 11,3 billioner tonn is mellom 1979 og 2023. Grønlands gjennomsnittlige årlige istap økte fra rundt 60 milliarder tonn på 1980 tallet til 264 milliarder tonn på 2010 tallet.
Publisert avRedigert med GPT-5.6 TerraBilder generert med GPT Image 2
Research answer
Key takeaways
- Grønland og Antarktis mistet til sammen 11,3 billioner tonn is mellom 1979 og 2023.
- Grønlands gjennomsnittlige årlige istap økte fra rundt 60 milliarder tonn på 1980 tallet til 264 milliarder tonn på 2010 tallet.
- IMBIE samlet 42 uavhengige undersøkelser basert på 27 satellittoppdrag. Bremsen i istapet fra 2020 til 2023 vurderes som midlertidig variasjon, ikke som en varig vending.
AI Prompt
openai.comCreate a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did the comprehensive IMBIE satellite assessment led by researchers at Northumbria University and the University of Washington reveal a. Article summary: The IMBIE assessment found that Greenland and Antarctica lost a combined 11.3 trillion tonnes of land ice between 1979 and 2023—equivalent to 3.14 cm of global mean sea-level rise. The long-term loss accelerated markedly. Topic tags: general, general web. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts with fake numbers, clic
Mellom 1979 og 2023 mistet Grønland og Antarktis til sammen 11,3 billioner tonn is. Det har bidratt med 3,14 cm til den globale gjennomsnittlige havnivåstigningen, ifølge den nyeste analysen fra Ice Sheet Mass Balance Inter-comparison Exercise (IMBIE). 10
Det mest sentrale funnet er at tapet i hovedsak ikke skyldes at isen smelter på overflaten. Mesteparten kommer av at isbreer har økt farten og ført mer landis direkte ut i havet.
Istapet skjøt fart etter 1990-tallet
Målingene viser en tydelig utvikling: Begge de store iskappene hadde langt lavere årlige tap på 1970- og 1980-tallet enn i de påfølgende tiårene.
- Grønland var nær massebalanse på 1970-tallet, men mistet i snitt om lag 60 milliarder tonn per år på 1980-tallet og 264 milliarder tonn per år på 2010-tallet.
3
- Antarktis mistet om lag 48 milliarder tonn per år på 1980-tallet. På 2010-tallet hadde snittet økt til rundt 202 milliarder tonn per år.
- Grønland bidro med 1,81 cm og Antarktis med 1,33 cm av den beregnede havnivåstigningen.
De litt over tre centimeterne kan virke beskjedne, men økningen legger seg oppå annen havnivåstigning og øker risikoen for oversvømmelser og erosjon langs kysten. Analysen anslår at dette ekstra bidraget kan øke eksponeringen for slik risiko for om lag seks til ni millioner mennesker. 3
Raskere isbreer forklarer mesteparten
IMBIE anslår at 84 prosent av det samlede istapet skyldtes isbreer som akselererte og transporterte is ut i havet. Bare 16 prosent skyldtes smelting på selve isoverflaten. 10
Dette er viktig fordi det viser at utviklingen ikke bare handler om varme somre og smelting ovenfra. Når utløpsbreer øker farten, flyttes landbasert is ut i havet, og havnivået stiger direkte.
I Antarktis knyttes tapene til havdrevet smelting og økt avrenning fra utløpsbreer. I Vest-Antarktis økte isutstrømningen i hvert tiår som satellittobservasjonene dekker. Blant breene med store bidrag er Pine Island og Thwaites. 3
Slik ble den lange tidsserien laget
IMBIE bygger ikke på én satellitt eller én målemetode. Forskerne samordnet 42 uavhengige undersøkelser av ismassens endring, basert på data fra 27 satellittoppdrag. 5
Materialet kombinerer flere typer observasjoner:
- tidlige bilder fra Landsat-programmet;
- radar- og optiske målinger av isbreenes bevegelse;
- satellittaltimetri, som registrerer endringer i isens høyde; og
- satellittmålinger av tyngdekraften, blant annet fra GRACE, som kan avdekke endringer i ismengde.
Tidsserien for Grønland starter i 1972. For Antarktis starter den i 1979 og går fram til utgangen av 2023. IMBIE beskriver resultatet som ett samordnet anslag for massebalansen i de to iskappene, med egne tall for regioner i Antarktis. 11
Bremsen fra 2020 til 2023 var ikke en vending
Forskerne fant at tempoet i istapet avtok fra 2020 til 2023. Men de vurderer dette som utslag av kortvarig klimavariasjon, ikke som tegn på at iskappene er i ferd med å hente seg inn. 6
Uvanlig mye snø i Øst-Antarktis veide opp for en del av tapet fra isbreene, mens relativt milde somre på Grønland reduserte overflatesmeltingen. Begge iskappene hadde likevel netto istap. 3
Årlige svingninger i snøfall, sommertemperaturer og brehastighet kan dermed midlertidig skjule den langsiktige utviklingen. Ser man hele satellittperioden under ett, er bildet klart: Istapet har økt kraftig, og Grønland og Antarktis bidrar stadig mer til høyere havnivå. 3
10
Hvorfor funnene betyr noe
Den nye tidsserien styrker forståelsen av Grønland og Antarktis som aktive drivere for havnivåstigning – ikke bare som iskapper som reagerer gjennom overflatesmelting om sommeren. Over flere tiår har den dominerende mekanismen vært isbreer som strømmer raskere ut i havet. 10
Derfor er videre satellittovervåking viktig: Den fanger både de kortsiktige svingningene fra år til år og de langsiktige endringene i isstrømningen som preger utviklingen over flere tiår.
Studio Global AI
Continue your research
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
People also ask
What is the short answer to "Grønland og Antarktis har mistet 11,3 billioner tonn is siden 1979"?
Grønland og Antarktis mistet til sammen 11,3 billioner tonn is mellom 1979 og 2023.
What are the key points to validate first?
Grønland og Antarktis mistet til sammen 11,3 billioner tonn is mellom 1979 og 2023. Grønlands gjennomsnittlige årlige istap økte fra rundt 60 milliarder tonn på 1980 tallet til 264 milliarder tonn på 2010 tallet.
What should I do next in practice?
IMBIE samlet 42 uavhengige undersøkelser basert på 27 satellittoppdrag. Bremsen i istapet fra 2020 til 2023 vurderes som midlertidig variasjon, ikke som en varig vending.