Navnet «M&Ms» skal ha vist til den store mengden små, billige og tilsynelatende like droner som planen krevde. Ifølge omtalen kunne så mange som 1.000 droner bli sendt ut i løpet av én natt. Tanken var at en slik sverm skulle presse russisk luftvern til bristepunktet og gjentatte ganger forstyrre flytrafikken over Moskva.

Det ønskede resultatet var en langvarig stenging av Moskvas sivile luftrom. Dronene trengte ikke nødvendigvis å ødelegge selve infrastrukturen. Gjentatte inntrengninger kunne være nok til at flyplasser og flyselskaper måtte innstille eller omdirigere avganger av hensyn til sikkerheten.

Det fantes allerede en viss forhistorie. Flyplasser i Moskva hadde opplevd midlertidige restriksjoner knyttet til ukrainsk droneaktivitet, blant annet forstyrrelser og omdirigeringer ved Sjeremetjevo.

Slik skulle kartgjenkjenningen fungere

Ifølge beskrivelsen skulle dronene navigere autonomt, uten kontinuerlig kontroll fra en menneskelig operatør. Et system for visuell kartgjenkjenning skulle angivelig sammenligne bilder fra kameraene om bord – av veier, bygninger, terreng og andre synlige kjennetegn – med forhåndslagrede kart.

Denne typen teknologi kan hjelpe et luftfartøy med å beregne egen posisjon når satellittnavigasjon, som GPS, er upålitelig eller satt ut av spill. I den beskrevne planen skulle dronene bruke slike visuelle referanser til å følge ruter og finne fram selv ved mulig GPS-forstyrrelse.

De tekniske detaljene er imidlertid ikke uavhengig bekreftet i materialet som foreligger. De beskriver en angivelig plan, ikke en dokumentert ukrainsk kapasitet eller en operasjon som faktisk fant sted.

Flyselskapene var en del av pressmiddelet

Et sentralt mål skal ha vært å gjøre flyvninger til Moskva for risikable for utenlandske selskaper. Planleggerne håpet angivelig at tapet av internasjonale forbindelser ville ramme velstående russiske reisende, blant annet personer som benytter ruter via knutepunkter som Istanbul og Dubai.

Dermed ville flyplassforstyrrelser bli mer enn et militært angrep på fysisk infrastruktur. Usikkerhet og gjentatte innstillinger kunne gjøre den russiske hovedstaden mindre tilgjengelig, øke kostnadene og legge press på russiske eliter.

Det overordnede målet skal ha vært å få Putin til å vende tilbake til forhandlinger om en våpenhvile.

Alvorlig risiko for sivile fly

Planen skal ha vakt bekymring hos Zelensky, særlig fordi en autonom drone nær en flyplass kunne kollidere med eller treffe et passasjerfly og drepe passasjerer og besetning. Muligheten for at et slikt angrep kunne bli omtalt som «piratvirksomhet», skal også ha vært blant bekymringene i den ukrainske ledelsen.

Saken reiser samtidig et bredere spørsmål om autonome våpen: Kan et system som opererer uten kontinuerlig menneskelig styring, pålitelig skille mellom militære mål, sivile fly, flyplassansatte og andre beskyttede personer og objekter?

The Atlantic beskrev dette som et betydelig humanitært og juridisk problem. Den praktiske virkningen av operasjonen ville først og fremst ha vært å true sivil luftfart, snarere enn å ramme et klart definert militært mål.

Ettersom operasjonen aldri ble gjennomført, kan materialet ikke vise hvordan dronene ville ha fungert i praksis eller hvordan et konkret angrep ville blitt vurdert etter folkeretten.

Fedorovs rolle og hvorfor planen stanset

The Atlantic identifiserte Mykhailo Fedorov, som da var Ukrainas forsvarsminister, som den viktigste arkitekten bak planen. Forberedelsene skal ha fortsatt en periode til tross for Zelenskyjs betenkeligheter, men ble satt på vent etter at Fedorov ble avskjediget i juli under en regjeringsomrokkering.

Fedorov var allerede tett knyttet til Ukrainas satsing på dronekrigføring. Tidligere omtale beskrev ham som en sentral pådriver for teknologien og knyttet ham til opprettelsen av Ukrainas første angrepsdroneenheter i 2023.

Avskjedigelsen utløste reaksjoner fra sivilsamfunnsorganisasjoner og protester fra ukrainske parlamentsmedlemmer, og ga saken en tydelig innenrikspolitisk dimensjon.

Det foreligger også omtale av en politisk konflikt etter Fedorovs avgang, men kildene i materialet fastslår ikke at flyplassplanen kan bli gjenopplivet. Den sikreste konklusjonen er derfor at den angivelige operasjonen ikke ble gjennomført, og at den videre statusen er uklar.

En del av en større ukrainsk droneoffensiv

Planen skal ha blitt utviklet mens Ukraina trappet opp langtrekkende droneangrep inne i Russland. The Atlantic beskrev angrep mot russisk energiinfrastruktur, blant annet store oljeraffinerier, og rapporterte om drivstoffmangel og lange køer ved enkelte bensinstasjoner.

Andre rapporter har omtalt ukrainske droneangrep og midlertidige stengninger av flyplasser rundt Moskva. Det kan forklare hvorfor gjentatte forstyrrelser av sivil luftfart ble sett på som et mulig pressmiddel av ukrainske planleggere.

Den offentlige ukrainske responsen var likevel motstridende. Zelenskyjs talsperson ville ikke kommentere saken, mens en annen ikke navngitt tjenesteperson kalte den rapporterte KI-svermen «rent nonsens». Den samme tjenestepersonen erkjente at Ukraina ønsket å stenge russiske flyplasser midlertidig, men sa at landet manglet tilstrekkelig presise og pålitelige langtrekkende våpen til å angripe dem uten uakseptabel risiko for sivile.

Dette vet vi – og dette er fortsatt uklart

Det mest forsvarlige er å beskrive saken som en rapport om et angivelig ukrainsk strategisk konsept, ikke som en gjennomført operasjon. Følgende punkter er rapportert, men ikke uavhengig bekreftet:

• Kodenavnet «M&Ms».
• En planlagt skala på opptil 1.000 droner i løpet av én natt.
• Autonom navigasjon ved hjelp av kamerabasert kartgjenkjenning.
• Et forsøk på å forstyrre sivil flytrafikk rundt Moskva og få internasjonale flyselskaper til å trekke seg ut.
• Et overordnet mål om å øke presset på Putin for å gjenoppta forhandlinger.
• Fedorovs påståtte rolle i utviklingen av planen og koblingen mellom planens stillstand og hans avskjedigelse.

Det viktigste forbeholdet er at operasjonen ifølge rapporteringen aldri ble gjennomført. De mest detaljerte opplysningene bygger på anonyme kilder, og en ukrainsk tjenesteperson har bestridt at planen eksisterte. Historien er derfor ikke bevis på at Ukraina hadde en ferdig dronesverm som kunne stenge Moskvas flyplasser, men en beskrivelse av en angivelig planlagt strategi.

Navnet «M&Ms» skal ha vist til den store mengden små, billige og tilsynelatende like droner som planen krevde. Ifølge omtalen kunne så mange som 1.000 droner bli sendt ut i løpet av én natt. Tanken var at en slik sverm skulle presse russisk luftvern til bristepunktet og gjentatte ganger forstyrre flytrafikken over Moskva.

Det ønskede resultatet var en langvarig stenging av Moskvas sivile luftrom. Dronene trengte ikke nødvendigvis å ødelegge selve infrastrukturen. Gjentatte inntrengninger kunne være nok til at flyplasser og flyselskaper måtte innstille eller omdirigere avganger av hensyn til sikkerheten.

Det fantes allerede en viss forhistorie. Flyplasser i Moskva hadde opplevd midlertidige restriksjoner knyttet til ukrainsk droneaktivitet, blant annet forstyrrelser og omdirigeringer ved Sjeremetjevo.

Slik skulle kartgjenkjenningen fungere

Ifølge beskrivelsen skulle dronene navigere autonomt, uten kontinuerlig kontroll fra en menneskelig operatør. Et system for visuell kartgjenkjenning skulle angivelig sammenligne bilder fra kameraene om bord – av veier, bygninger, terreng og andre synlige kjennetegn – med forhåndslagrede kart.

Denne typen teknologi kan hjelpe et luftfartøy med å beregne egen posisjon når satellittnavigasjon, som GPS, er upålitelig eller satt ut av spill. I den beskrevne planen skulle dronene bruke slike visuelle referanser til å følge ruter og finne fram selv ved mulig GPS-forstyrrelse.

De tekniske detaljene er imidlertid ikke uavhengig bekreftet i materialet som foreligger. De beskriver en angivelig plan, ikke en dokumentert ukrainsk kapasitet eller en operasjon som faktisk fant sted.

Flyselskapene var en del av pressmiddelet

Et sentralt mål skal ha vært å gjøre flyvninger til Moskva for risikable for utenlandske selskaper. Planleggerne håpet angivelig at tapet av internasjonale forbindelser ville ramme velstående russiske reisende, blant annet personer som benytter ruter via knutepunkter som Istanbul og Dubai.

Dermed ville flyplassforstyrrelser bli mer enn et militært angrep på fysisk infrastruktur. Usikkerhet og gjentatte innstillinger kunne gjøre den russiske hovedstaden mindre tilgjengelig, øke kostnadene og legge press på russiske eliter.

Det overordnede målet skal ha vært å få Putin til å vende tilbake til forhandlinger om en våpenhvile.

Alvorlig risiko for sivile fly

Planen skal ha vakt bekymring hos Zelensky, særlig fordi en autonom drone nær en flyplass kunne kollidere med eller treffe et passasjerfly og drepe passasjerer og besetning. Muligheten for at et slikt angrep kunne bli omtalt som «piratvirksomhet», skal også ha vært blant bekymringene i den ukrainske ledelsen.

Saken reiser samtidig et bredere spørsmål om autonome våpen: Kan et system som opererer uten kontinuerlig menneskelig styring, pålitelig skille mellom militære mål, sivile fly, flyplassansatte og andre beskyttede personer og objekter?

The Atlantic beskrev dette som et betydelig humanitært og juridisk problem. Den praktiske virkningen av operasjonen ville først og fremst ha vært å true sivil luftfart, snarere enn å ramme et klart definert militært mål.

Ettersom operasjonen aldri ble gjennomført, kan materialet ikke vise hvordan dronene ville ha fungert i praksis eller hvordan et konkret angrep ville blitt vurdert etter folkeretten.

Fedorovs rolle og hvorfor planen stanset

The Atlantic identifiserte Mykhailo Fedorov, som da var Ukrainas forsvarsminister, som den viktigste arkitekten bak planen. Forberedelsene skal ha fortsatt en periode til tross for Zelenskyjs betenkeligheter, men ble satt på vent etter at Fedorov ble avskjediget i juli under en regjeringsomrokkering.

Fedorov var allerede tett knyttet til Ukrainas satsing på dronekrigføring. Tidligere omtale beskrev ham som en sentral pådriver for teknologien og knyttet ham til opprettelsen av Ukrainas første angrepsdroneenheter i 2023.

Avskjedigelsen utløste reaksjoner fra sivilsamfunnsorganisasjoner og protester fra ukrainske parlamentsmedlemmer, og ga saken en tydelig innenrikspolitisk dimensjon.

Det foreligger også omtale av en politisk konflikt etter Fedorovs avgang, men kildene i materialet fastslår ikke at flyplassplanen kan bli gjenopplivet. Den sikreste konklusjonen er derfor at den angivelige operasjonen ikke ble gjennomført, og at den videre statusen er uklar.

En del av en større ukrainsk droneoffensiv

Planen skal ha blitt utviklet mens Ukraina trappet opp langtrekkende droneangrep inne i Russland. The Atlantic beskrev angrep mot russisk energiinfrastruktur, blant annet store oljeraffinerier, og rapporterte om drivstoffmangel og lange køer ved enkelte bensinstasjoner.

Andre rapporter har omtalt ukrainske droneangrep og midlertidige stengninger av flyplasser rundt Moskva. Det kan forklare hvorfor gjentatte forstyrrelser av sivil luftfart ble sett på som et mulig pressmiddel av ukrainske planleggere.

Den offentlige ukrainske responsen var likevel motstridende. Zelenskyjs talsperson ville ikke kommentere saken, mens en annen ikke navngitt tjenesteperson kalte den rapporterte KI-svermen «rent nonsens». Den samme tjenestepersonen erkjente at Ukraina ønsket å stenge russiske flyplasser midlertidig, men sa at landet manglet tilstrekkelig presise og pålitelige langtrekkende våpen til å angripe dem uten uakseptabel risiko for sivile.

Dette vet vi – og dette er fortsatt uklart

Det mest forsvarlige er å beskrive saken som en rapport om et angivelig ukrainsk strategisk konsept, ikke som en gjennomført operasjon. Følgende punkter er rapportert, men ikke uavhengig bekreftet:

• Kodenavnet «M&Ms».
• En planlagt skala på opptil 1.000 droner i løpet av én natt.
• Autonom navigasjon ved hjelp av kamerabasert kartgjenkjenning.
• Et forsøk på å forstyrre sivil flytrafikk rundt Moskva og få internasjonale flyselskaper til å trekke seg ut.
• Et overordnet mål om å øke presset på Putin for å gjenoppta forhandlinger.
• Fedorovs påståtte rolle i utviklingen av planen og koblingen mellom planens stillstand og hans avskjedigelse.

Det viktigste forbeholdet er at operasjonen ifølge rapporteringen aldri ble gjennomført. De mest detaljerte opplysningene bygger på anonyme kilder, og en ukrainsk tjenesteperson har bestridt at planen eksisterte. Historien er derfor ikke bevis på at Ukraina hadde en ferdig dronesverm som kunne stenge Moskvas flyplasser, men en beskrivelse av en angivelig planlagt strategi.