Thailand vil ikke velge side i USA–Kinas AI-konkurranse

Thailand forsøker å unngå å bli tvunget inn i et enten–eller-valg i den stadig skarpere teknologikonkurransen mellom USA og Kina. Statsminister Anutin Charnvirakul sa 17. august 2026 at Thailand vil forbli nøytralt i den globale AI-konkurransen, og at landets teknologipolitikk ikke skal bestemmes av press utenfra.

Bakgrunnen var en rapport om at Washington forberedte en advarsel til en rekke land: Dersom de sluttet seg til et Kina-støttet AI-rammeverk, kunne de bli holdt utenfor en USA-ledet koalisjon. Reuters beskrev tiltaket som et internt utkast fra det amerikanske utenriksdepartementet, rettet mot land som hadde undertegnet USAs «AI Opportunity Statement». Thailands utenriksdepartement opplyste at Bangkok ikke hadde mottatt brevet som var omtalt i rapportene, og at myndighetene fortsatt ville følge utviklingen. Det understreker at det påståtte ultimatumet ennå ikke var en formell, bilateral beskjed til Thailand.

Nøytralitet betyr ikke tilbaketrekning

Anutin framstilte nøytraliteten som en balansert politikk basert på nasjonale interesser – ikke som et ønske om å trekke seg unna enten Washington eller Beijing. Thailand har forbindelser til begge stormaktene, og statsministerens linje skal gi landet handlingsrom til å samarbeide på tvers av handel, sikkerhet og teknologi.

Han argumenterte også for at AI-politikk ikke automatisk bør få følger for økonomiske forhandlinger. På spørsmål om Thailands nøytrale posisjon kunne påvirke tollforhandlingene med USA, svarte Anutin at de to sakene ikke hang sammen, og at forhandlingene ville bli vurdert ut fra sine egne premisser.

Den samme oppdelingen gjelder sikkerhetssamarbeidet. En rapport om Thailands standpunkt viste til at Anutin betrakter thailandsk-amerikansk sikkerhetssamarbeid som separat fra handelssamtalene. Bangkok forsøker dermed å holde de ulike politikkområdene atskilt, slik at ett spørsmål ikke dikterer hele forholdet til en stormakt.

Det betyr likevel ikke at nøytraliteten blir kostnadsfri. Dersom Washington senere knytter tilgang til bestemte AI-prosjekter, eksportkontroll eller samarbeid om leverandørkjeder til politisk tilslutning, kan Thailand bli stilt overfor praktiske valg – selv om landet formelt holder fast ved en nøytral linje. Det tilgjengelige kildematerialet beskriver imidlertid en foreslått amerikansk politikk, ikke en bekreftet straffereaksjon mot Thailand.

Thailand vil bygge egen AI- og chipkapasitet

Thailands svar handler ikke bare om diplomati. Yodchanan Wongsawat, minister for høyere utdanning, vitenskap, forskning og innovasjon, sa at Thailand bør prioritere å utvikle egne AI-muligheter i stedet for ganske enkelt å velge mellom amerikanske og kinesiske systemer.

Målet henger sammen med landets ambisjoner innen halvledere. «Siam Silica Framework» er en nasjonal veikartplan som skal bygge opp Thailands høyteknologiske kapasitet og samtidig knytte landet tettere til den bredere ASEAN-leverandørkjeden. Planen omfatter blant annet fotonikkproduksjon, avansert pakking av brikker, silisiumdesign, kvantefotonikk og kraftelektronikk.

Strategien setter også mål for 2030: åtte selskaper innen design av integrerte kretser, ett anlegg for produksjon av halvledere og to sentre for avansert pakking. Dette gjør ikke Thailand teknologisk selvforsynt over natten. Men det viser hvorfor det er viktig for Bangkok å beholde tilgang til flere partnere: Egen kapasitet kan styrke forhandlingsposisjonen og redusere avhengigheten av én av sidene.

Pax Silica mot WAICO

Det rapporterte amerikanske presset dreier seg om to konkurrerende teknologiske rammeverk. Pax Silica er et USA-støttet, ikke-bindende initiativ som skal samordne partnere rundt samarbeid om AI og halvledere. Reuters skrev at det amerikanske utkastet advarte land mot å bli med i rivaliserende initiativer knyttet til Kina, og at de ellers kunne bli utestengt fra den USA-ledede koalisjonen.

Kinas World Artificial Intelligence Cooperation Organization, kjent som WAICO, ble lansert i Shanghai i juli 2026 som en alternativ plattform for internasjonalt AI-samarbeid. Flere sørøstasiatiske regjeringer deltok i det diplomatiske arbeidet rundt initiativet. Kildene identifiserte fem sørøstasiatiske land blant WAICOs grunnleggende medlemmer, mens Thailands statsminister deltok på konferansen uten å undertegne organisasjonens avtale.

Thailands utenriksdepartement har også omtalt Anutins deltakelse på World Artificial Intelligence Conference i Kina. Der roste han Kinas rolle innen digital teknologi og AI, samtidig som han bekreftet at Thailand var klart til å samarbeide. Engasjementet illustrerer skillet Bangkok forsøker å opprettholde: Samarbeid med Kina trenger ikke å bety strategisk tilslutning til Beijing, på samme måte som sikkerhetssamarbeid med USA ikke nødvendigvis innebærer eksklusiv deltakelse i alle USA-ledede teknologiordninger.

En vanskelig balansegang for mellommakter

Striden handler om mer enn tekniske AI-standarder. De konkurrerende rammeverkene er knyttet til databrikker, kritiske mineraler, AI-modeller, eksportkontroll, felles prosjekter og leverandørkjedene som trengs for å utvikle avanserte systemer. Reuters skrev at USAs strategi skal styrke samarbeidet mellom partnerland, samtidig som avhengigheten av Kina på disse områdene reduseres.

Thailands standpunkt viser både hvorfor strategisk selvstendighet er attraktivt – og hvorfor den blir vanskeligere å praktisere. Ved å holde begge dørene åpne kan utviklings- og mellominntektsland få tilgang til investeringer, teknologi og markeder fra flere kanter. Men når de to teknologiske økosystemene blir mer eksklusive, kan nøytralitet bli vanskelig å opprettholde i praksis.

Foreløpig er Bangkoks oppskrift å holde politikkområdene adskilt: forbli nøytral i AI-geopolitikken, fortsette handelssamtalene med Washington, bevare sikkerhetssamarbeidet, delta i regionale og kinesiske teknologiinitiativ og investere i egen kapasitet. Om balansen overlever en tydeligere teknologisk splittelse mellom USA og Kina, vil i mindre grad avhenge av hva Thailand kaller nøytralitet enn av hvilke vilkår stormaktene setter for tilgang til sine respektive teknologiske økosystemer.