Kamran Ghazanfari, som representerer Teheran i Irans parlament, framstilte konflikten mellom USA og Iran som én del av en større maktkamp. I et intervju med det iranske nyhetsbyrået ILNA 9. september sa han at verden «i praksis står på randen av tredje verdenskrig». Begrunnelsen hans var at spenninger i Europa, Midtøsten og Øst-Asia skjer samtidig og kan forsterke hverandre.
1
6
Slik koblet han Iran til Ukraina og Taiwan
Ghazanfari hevdet at NATOs støtte til Ukraina i krigen mot Russland, sammen med Moskvas spenninger med Storbritannia og Tyskland, økte risikoen for at konflikten kunne spre seg i Europa. Han pekte også på striden mellom USA og Kina om Taiwan som et annet mulig brennpunkt. Slik han framstilte det, kan parallelle kriser utvikle seg til en bredere konflikt i stedet for å forbli avgrensede regionale konflikter.
1
6
Dette er imidlertid en politisk tolkning fra en hardlinjeorientert iransk parlamentariker. Uttalelsene gir ikke grunnlag for å slå fast at Iran, Russland og Kina opererer under én felles militær kommando, eller at en storkrig er uunngåelig.
NPT og forhandlinger
I ILNA-intervjuet sa Ghazanfari at parlamentet kan vurdere på nytt et forslag om at Iran skal trekke seg fra Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen, vanligvis kalt NPT. Han beskrev en mulighet for parlamentarisk behandling – ikke en beslutning om at Iran skal forlate avtalen.
33
Han advarte også iranske forhandlere mot å krysse det han omtalte som den øverste lederens røde linjer. I tidligere offentlige uttalelser har Ghazanfari hevdet at USA truet Iran og landets forhandlingsteam gjennom omtrent to måneder med samtaler. Han mente at en avtale inngått under slike forhold ville mangle legitimitet.
13
Til sammen tegner dette et syn der diplomati bare aksepteres innenfor strenge ideologiske og strategiske rammer, samtidig som mer konfronterende atomretorikk holdes levende i den politiske debatten.
Militær opptrapping rundt uttalelsene
Advarselen kom samtidig med en kraftig opptrapping til havs og rundt amerikanske installasjoner i regionen. USAs sentralkommando, CENTCOM, opplyste at styrkene deres ødela fem iranske råoljetankere 8. september. Ifølge CENTCOM skjedde dette etter at Irans revolusjonsgarde hadde forsøkt å angripe et amerikansk marinefartøy med ballistiske missiler to ganger i løpet av to døgn. Fire av fartøyene befant seg i Omanbukta og ett nær Kharg-øya, oppga kommandoen. Den sa også at det amerikanske krigsskipet unngikk angrepene og at ingen amerikanske soldater ble skadet.
30
Iran skjøt deretter missiler mot amerikanske styrker ved Al Azraq-flybasen i Jordan, ifølge rapporteringen om hendelsene.
25 Påstandene om de enkelte angrepene må behandles med varsomhet: Iran og USA ga motstridende framstillinger, og CENTCOM avviste uttrykkelig at et amerikansk marinefartøy var blitt truffet.
25
30
Konfrontasjonen økte også bekymringen for oljetransporten gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste sjøruter for olje. Brent-oljen steg over 100 dollar fatet, drevet av frykt for forstyrrelser i forsyninger og skipsfart.
21
23
Hva uttalelsene egentlig signaliserer
Ghazanfaris uttalelser speiler et hardliner-syn der konfrontasjonen med Washington ses som uløselig knyttet til Russlands konflikt med NATO, Kinas rivalisering med USA om Taiwan og motstand mot en USA-ledet verdensorden.
Den viktigste betydningen ligger derfor i iransk innenrikspolitikk: Uttalelsene kan forstås som press mot kompromisser i forhandlinger og mot tilbakeholdenhet i atompolitiske spørsmål. De bør ikke leses som en selvstendig, etterprøvbar prognose om at en verdenskrig er umiddelbart forestående. Det som kan dokumenteres i den aktuelle situasjonen, er opptrappede angrep som partene hevder å ha gjennomført, amerikanske motangrep og økt risiko i energimarkedet – ikke at de separate konfliktene Ghazanfari nevnte, har blitt én krig.
30
25
23