Sør-Koreas AI- og chippsatsing utløser ny atomkraftdebatt

Sør-Koreas energiplanlegging blir nå formet av ett grunnleggende industrispørsmål: Hvordan kan landet levere stabil strøm døgnet rundt til halvlederfabrikker og AI-datasentre, samtidig som transport og oppvarming elektrifiseres og kullbruken reduseres?

Klima-, energi- og miljøminister Kim Sung-hwan har sagt at etterspørselen vil øke kraftig når Samsung Electronics og SK Hynix bygger ut chipproduksjonen og nye AI-datasentre kommer til. I et intervju med Reuters anslo han at AI-relaterte behov alene kan tilføre 25–30 GW i etterspørsel. Overgangen fra bensindrevne biler til elbiler legger ytterligere press på kraftsystemet. 9

Derfor er 2040-prognosen løftet så mye

Regjeringens reviderte anslag setter Sør-Koreas maksimale effektbehov i 2040 til 158,4–165 GW. Det er 26,6–26,8 GW mer enn anslaget fra april på 131,8–138,2 GW. Av det samlede effektbehovet i 2040 ventes avansert industri og AI-datasentre å stå for 36,2–36,5 GW. 722

Dette er mer enn en teoretisk nasjonal prognose. Fire planlagte halvlederfabrikker i den sørvestlige klyngen kan alene bruke like mye strøm som 70–80 % av dagens årlige elektrisitetsforbruk i Gwangju samt provinsene Nord-Jeolla og Sør-Jeolla til sammen, ifølge analytikere Reuters har sitert. 20

Et ofte brukt regnestykke viser størrelsesordenen, ikke en vedtatt teknologiløsning: Dersom hele oppjusteringen på 26,8 GW skulle dekkes med APR1400-reaktorer på 1,4 GW, ville det tilsvare om lag 19 reaktorer. 7

Nye kjernekraftverk er til vurdering – ikke vedtatt

Kims budskap er at mer kjernekraft må utredes, ikke at nye anlegg allerede er godkjent. Han har pekt på at halvlederproduksjon trenger stabil strøm hele døgnet, og at det blir vanskelig å møte den voksende belastningen med fornybar energi alene. Derfor bør behovet for flere reaktorer vurderes raskt. 10

Spørsmålet inngår i den 12. grunnplanen for elektrisitetsforsyning og -etterspørsel, Sør-Koreas langsiktige veikart fram mot 2040. Kim har sagt at regjeringen ennå ikke har konkludert med om planen skal omfatte flere reaktorer. Kraftmiksen skal drøftes offentlig, uten at utfallet er fastsatt på forhånd. 2541

Kjernekraftens styrke i denne debatten er at den kan levere store mengder lavutslippskraft kontinuerlig, noe som passer driftsmønsteret til fabrikker og datasentre. Men det fjerner ikke spørsmålene om sikkerhet, håndtering av radioaktivt avfall, lokalisering og lokal aksept. Kildematerialet inneholder ingen pålitelig nasjonal meningsmåling eller tallfestet fordeling mellom tilhengere og motstandere, så det kan ikke slås fast hvor stor den offentlige støtten eller motstanden er.

Dagens kraftmiks i Sør-Korea

Sør-Korea har 26 atomreaktorer med en samlet kapasitet på 26,05 GW, ifølge Reuters-rapportering fra 2025. 21

I 2024 produserte kjernekraft 188,8 TWh, tilsvarende 31,7 % av landets elektrisitet, og var dermed den største enkeltkilden. Kull og LNG produserte hver 167,2 TWh, eller 28,1 %, mens fornybar energi sto for 63,2 TWh, eller 10,6 %. 17

Målet for fornybar kapasitet ligger langt over dagens nivå: fra 37 GW i 2025 til 220 GW i 2040. 40 Det viser at spørsmålet ikke er kjernekraft eller fornybar energi. Utfordringen er å sette sammen variabel fornybar kraft, stabil produksjon, lagring og overføringsnett slik at nye, store industrilaster kan forsynes pålitelig.

Hvorfor chipklyngen i sørvest ikke nødvendigvis trenger en egen reaktor

Kim har sagt at det hittil forventede behovet på 6,3 GW i den sørvestlige halvlederklyngen kan dekkes med relativt begrensede tillegg til eksisterende kraftkilder. En dedikert reaktor er derfor ikke nødvendigvis nødvendig for denne klyngen slik den nå er planlagt. 12

Den vanskeligere oppgaven handler om systemutforming: Om nettet kan levere pålitelig strøm til nye industristeder, og om nok produksjon og overføringskapasitet kan bygges raskt nok. Regjeringen har sagt at den vil sikre strøm og industrivann til klyngen, samtidig som strømnettet oppgraderes for å håndtere økende belastning fra fabrikker og AI-servere. 11

Solkraft er sentral i den nasjonale planen for fornybar energi, mens LNG trolig vil forbli viktig som regulerbar produksjon når fornybar produksjon er lav. Kim har sagt at LNGs andel av kraftproduksjonen uunngåelig vil øke i diskusjonene om den neste kraftplanen, til tross for den planlagte fornybarutbyggingen. 23

Kull etter 2040

Sør-Koreas politiske retning er å fase ut kull innen 2040, mens kjernekraft fortsatt skal spille en viktig rolle sammen med fornybar energi og et utvidet strømnett. 49 Kildematerialet bekrefter ikke at det er vedtatt å beholde bestemte kullkraftverk som nødreserve etter denne datoen. En slik rolle kan bli diskutert av hensyn til forsyningssikkerheten, men den bør ikke fremstilles som vedtatt politikk.

Hovedpoenget er at Sør-Koreas AI- og halvlederstrategi nå også er en strategi for kraftsystemet. Den 12. planen må ta stilling ikke bare til hvor mye strøm landet trenger, men også hvor stabil kraft, fornybar produksjon, nett og fleksibilitet skal bygges – og om det gjenværende gapet tilsier mer kjernekraft.