Tidligere bilder, tatt rundt 56 timer etter nedslagningen, viste bergingsfartøyet Go Australis i nærheten mens Ship 40 fortsatt var strukturelt intakt . Minst to andre fartøy skal senere ha sluttet seg til flåten, i et kappløp mot vær og bølger .

AIS-systemet – den automatiske identifikasjonen som sender informasjon om skips posisjon, fart og status – registrerte Normand Ranger som stillestående med statusen «Restricted Maneuverability», altså begrenset manøvreringsevne. Fartøyet befant seg rundt 841 nautiske mil vest-nordvest for Dampier i Australia .

Hvorfor ble bergingen mulig?

Ship 40 gjennomførte en kontrollert, rakettdrevet nedstigning som endte med en oppreist og svært myk landing i havet. Nedslaget var så skånsomt at farkosten forble intakt og fortsatte å sende telemetri og video etter at den traff vannet .

SpaceX hadde i utgangspunktet ventet at farkosten skulle synke. Da den i stedet holdt seg flytende, ble planen endret til en bergingsaksjon. En oppblåsbar flyteløsning ble montert, og flere slepebåter ble sendt ut for å sikre og transportere kjøretøyet .

Flight 13 satte flere historiske rekorder

Starships 13. testflyging, kjent som IFT-13, startet fra Starbase i Texas 24. juli 2026 klokken 17.51 lokal tid . Flygingen markerte flere viktige milepæler:

• De første operative Starlink V3-satellittene: Ship 40 satte ut 20 nye Starlink V3-satellitter i en suborbital bane. SpaceX opplyste at selskapet fikk kontakt med alle satellittene via radiofrekvens og laserforbindelser . Satellittene skulle ikke bli værende i bane, men fungerte som en operativ test av Starships evne til å levere nyttelast .
• Den første omstarten av en Raptor-motor i rommet: Et enkelt Raptor 3-motor ble startet på nytt etter at Starship hadde nådd rommet. Evnen til å starte motorene igjen er viktig for framtidige banemanøvrer og nedbremsing før retur .
• Starships mykeste nedslagning til nå: En kontrollert «flip-and-burn»-manøver bremset fallet presist før Ship 40 landet oppreist i Indiahavet. SpaceX-kommentator Dan Huot beskrev det som den «mykeste nedslagningen noensinne» .
• En vellykket første del av ferden: Super Heavy Booster 20 tente alle 33 Raptor 3-motorene, gjennomførte separasjonen mellom trinnene og foretok sin egen kontrollerte nedslagning i Mexicogolfen .

Flygingen var også første gang et fullt integrert Starship-system fraktet og satte ut en fungerende nyttelast. Det flytter farkosten et skritt fra å være et rent testkjøretøy til å fungere som en plattform for satellittleveranser .

Derfor er et intakt varmeskjold så verdifullt

Telemetri kan fortelle ingeniørene hva som skjedde under ferden, men et fysisk kjøretøy kan undersøkes på en helt annen måte. Dersom SpaceX får Ship 40 trygt i land, kan selskapet studere skadene og slitasjen direkte i laboratoriet .

Det kan blant annet gi svar på:

• Hvordan varmeskjoldflisene faktisk ble slitt: Ingeniørene kan kartlegge hvilke fliser som er erodert, sprukket eller har løsnet under den intense oppvarmingen ved gjeninntreden. Temperaturen i plasmaet rundt farkosten var rundt 2 600 Fahrenheit, tilsvarende cirka 1 430 grader Celsius .
• Om varmen trengte inn i konstruksjonen: Mikroskopiske undersøkelser kan vise hvor mye av flisene som er igjen, hvor langt varmen trengte inn, og hvordan festebolter og underliggende strukturer klarte den termiske belastningen .
• Hvor godt fuger og tetninger fungerte: Områdene mellom flisene, rundt klaffhengsler og ved vindusåpninger kan undersøkes for tegn på varmeinntrengning eller svikt i fugematerialet .
• Tilstanden til klaffer og aktuatorer: De fremre og bakre klaffene utsettes for både høy varme og store aerodynamiske krefter. En fysisk inspeksjon kan avdekke deformasjoner, sprekker og skader på festepunktene .

Med andre ord kan Ship 40 bli en slags rettsmedisinsk obduksjon av Starships varmeskjold. Det er nettopp denne typen fysiske data som kan være avgjørende dersom SpaceX skal gjøre farkosten mer robust og gjenbrukbar . Samtidig betyr sjøvann og langvarig eksponering at det ikke nødvendigvis er Ship 40 som skal fly igjen; verdien ligger først og fremst i kunnskapen selskapet kan hente ut .

Flight 14 kan bli det virkelige gjennombruddet

Etter gjennomgangen av dataene fra Flight 13 sa Elon Musk at landingen var så presis at Ship 40 ville ha overlevd en fangst med oppskytningstårnet . På selskapets første resultatpresentasjon som børsnotert selskap 4. august bekreftet han derfor at SpaceX, med forbehold om myndighetsgodkjenning, vil forsøke å fange Starships øvre trinn med tårnets mekaniske «spisepinner» under Flight 14 .

Planen er foreløpig å gjennomføre flygingen mot slutten av august 2026. Flight 14 skal også etter planen sette de første oppgraderte Starlink-satellittene i bane, i stedet for å sende dem inn på en suborbital bane .

Et slikt forsøk har ingen direkte parallell i romfartshistorien: SpaceX har allerede demonstrert tårnfanging av Super Heavy-forsterkeren, men har aldri fanget et orbitalt øvre trinn på denne måten . For Starship er dette et viktig skille. En vellykket fangst vil kunne redusere behovet for en separat landing og gjøre rask gjenbruk langt mer realistisk.

Første børsrapport satte en ekstra ramme rundt milepælen

Starship-fremgangen kom samtidig som SpaceX skulle legge fram sitt første kvartalsresultat som børsnotert selskap. Rapporten ble publisert 4. august 2026, etter en historisk børsintroduksjon i juni. Aksjen handles på Nasdaq under symbolet SPCX .

Tidspunktet var krevende for investorene. Aksjen hadde falt til et historisk lavt nivå etter børsnoteringen, samtidig som en viktig bindingstid for aksjer nærmet seg utløp . På resultatpresentasjonen knyttet Musk selskapets tekniske framgang – Starship-gjenbruk, Starlink V3 og den planlagte tårnfanging – direkte til investorenes tillit .

SpaceX rapporterte en omsetning på 7,8 milliarder dollar i andre kvartal, over analytikernes forventninger. Samtidig hadde selskapets AI-virksomhet et driftsunderskudd på 1,26 milliarder dollar .

Dermed handler Flight 14 ikke bare om en spektakulær rakettlanding. For SpaceX blir flygingen også en praktisk demonstrasjon av om selskapet kan gå fra å overleve testflyginger til å hente ned, fange og gjenbruke Starship på en raskere og mer forutsigbar måte.

Tidligere bilder, tatt rundt 56 timer etter nedslagningen, viste bergingsfartøyet Go Australis i nærheten mens Ship 40 fortsatt var strukturelt intakt . Minst to andre fartøy skal senere ha sluttet seg til flåten, i et kappløp mot vær og bølger .

AIS-systemet – den automatiske identifikasjonen som sender informasjon om skips posisjon, fart og status – registrerte Normand Ranger som stillestående med statusen «Restricted Maneuverability», altså begrenset manøvreringsevne. Fartøyet befant seg rundt 841 nautiske mil vest-nordvest for Dampier i Australia .

Hvorfor ble bergingen mulig?

Ship 40 gjennomførte en kontrollert, rakettdrevet nedstigning som endte med en oppreist og svært myk landing i havet. Nedslaget var så skånsomt at farkosten forble intakt og fortsatte å sende telemetri og video etter at den traff vannet .

SpaceX hadde i utgangspunktet ventet at farkosten skulle synke. Da den i stedet holdt seg flytende, ble planen endret til en bergingsaksjon. En oppblåsbar flyteløsning ble montert, og flere slepebåter ble sendt ut for å sikre og transportere kjøretøyet .

Flight 13 satte flere historiske rekorder

Starships 13. testflyging, kjent som IFT-13, startet fra Starbase i Texas 24. juli 2026 klokken 17.51 lokal tid . Flygingen markerte flere viktige milepæler:

• De første operative Starlink V3-satellittene: Ship 40 satte ut 20 nye Starlink V3-satellitter i en suborbital bane. SpaceX opplyste at selskapet fikk kontakt med alle satellittene via radiofrekvens og laserforbindelser . Satellittene skulle ikke bli værende i bane, men fungerte som en operativ test av Starships evne til å levere nyttelast .
• Den første omstarten av en Raptor-motor i rommet: Et enkelt Raptor 3-motor ble startet på nytt etter at Starship hadde nådd rommet. Evnen til å starte motorene igjen er viktig for framtidige banemanøvrer og nedbremsing før retur .
• Starships mykeste nedslagning til nå: En kontrollert «flip-and-burn»-manøver bremset fallet presist før Ship 40 landet oppreist i Indiahavet. SpaceX-kommentator Dan Huot beskrev det som den «mykeste nedslagningen noensinne» .
• En vellykket første del av ferden: Super Heavy Booster 20 tente alle 33 Raptor 3-motorene, gjennomførte separasjonen mellom trinnene og foretok sin egen kontrollerte nedslagning i Mexicogolfen .

Flygingen var også første gang et fullt integrert Starship-system fraktet og satte ut en fungerende nyttelast. Det flytter farkosten et skritt fra å være et rent testkjøretøy til å fungere som en plattform for satellittleveranser .

Derfor er et intakt varmeskjold så verdifullt

Telemetri kan fortelle ingeniørene hva som skjedde under ferden, men et fysisk kjøretøy kan undersøkes på en helt annen måte. Dersom SpaceX får Ship 40 trygt i land, kan selskapet studere skadene og slitasjen direkte i laboratoriet .

Det kan blant annet gi svar på:

• Hvordan varmeskjoldflisene faktisk ble slitt: Ingeniørene kan kartlegge hvilke fliser som er erodert, sprukket eller har løsnet under den intense oppvarmingen ved gjeninntreden. Temperaturen i plasmaet rundt farkosten var rundt 2 600 Fahrenheit, tilsvarende cirka 1 430 grader Celsius .
• Om varmen trengte inn i konstruksjonen: Mikroskopiske undersøkelser kan vise hvor mye av flisene som er igjen, hvor langt varmen trengte inn, og hvordan festebolter og underliggende strukturer klarte den termiske belastningen .
• Hvor godt fuger og tetninger fungerte: Områdene mellom flisene, rundt klaffhengsler og ved vindusåpninger kan undersøkes for tegn på varmeinntrengning eller svikt i fugematerialet .
• Tilstanden til klaffer og aktuatorer: De fremre og bakre klaffene utsettes for både høy varme og store aerodynamiske krefter. En fysisk inspeksjon kan avdekke deformasjoner, sprekker og skader på festepunktene .

Med andre ord kan Ship 40 bli en slags rettsmedisinsk obduksjon av Starships varmeskjold. Det er nettopp denne typen fysiske data som kan være avgjørende dersom SpaceX skal gjøre farkosten mer robust og gjenbrukbar . Samtidig betyr sjøvann og langvarig eksponering at det ikke nødvendigvis er Ship 40 som skal fly igjen; verdien ligger først og fremst i kunnskapen selskapet kan hente ut .

Flight 14 kan bli det virkelige gjennombruddet

Etter gjennomgangen av dataene fra Flight 13 sa Elon Musk at landingen var så presis at Ship 40 ville ha overlevd en fangst med oppskytningstårnet . På selskapets første resultatpresentasjon som børsnotert selskap 4. august bekreftet han derfor at SpaceX, med forbehold om myndighetsgodkjenning, vil forsøke å fange Starships øvre trinn med tårnets mekaniske «spisepinner» under Flight 14 .

Planen er foreløpig å gjennomføre flygingen mot slutten av august 2026. Flight 14 skal også etter planen sette de første oppgraderte Starlink-satellittene i bane, i stedet for å sende dem inn på en suborbital bane .

Et slikt forsøk har ingen direkte parallell i romfartshistorien: SpaceX har allerede demonstrert tårnfanging av Super Heavy-forsterkeren, men har aldri fanget et orbitalt øvre trinn på denne måten . For Starship er dette et viktig skille. En vellykket fangst vil kunne redusere behovet for en separat landing og gjøre rask gjenbruk langt mer realistisk.

Første børsrapport satte en ekstra ramme rundt milepælen

Starship-fremgangen kom samtidig som SpaceX skulle legge fram sitt første kvartalsresultat som børsnotert selskap. Rapporten ble publisert 4. august 2026, etter en historisk børsintroduksjon i juni. Aksjen handles på Nasdaq under symbolet SPCX .

Tidspunktet var krevende for investorene. Aksjen hadde falt til et historisk lavt nivå etter børsnoteringen, samtidig som en viktig bindingstid for aksjer nærmet seg utløp . På resultatpresentasjonen knyttet Musk selskapets tekniske framgang – Starship-gjenbruk, Starlink V3 og den planlagte tårnfanging – direkte til investorenes tillit .

SpaceX rapporterte en omsetning på 7,8 milliarder dollar i andre kvartal, over analytikernes forventninger. Samtidig hadde selskapets AI-virksomhet et driftsunderskudd på 1,26 milliarder dollar .

Dermed handler Flight 14 ikke bare om en spektakulær rakettlanding. For SpaceX blir flygingen også en praktisk demonstrasjon av om selskapet kan gå fra å overleve testflyginger til å hente ned, fange og gjenbruke Starship på en raskere og mer forutsigbar måte.